thumb|240px|De tre hovedaksene til en tennisracket hvor e2 er mellomaksen.
Mellomakseteoremet sier at fri rotasjon av et asymmetrisk, stivt legeme er stabil rundt to av hovedaksene og ustabil rundt den tredje. Dette kan lett demonstreres ved å kaste en tennisracket opp i luften slik at fenomenet ofte kalles for tennisracketteoremet.
Et slikt legeme har tre vinkelrette hovedretninger e1, e2 og e3 som danner et kartesisk aksekors med origo i legemets massesenter. Disse retningene er bestemt ved at alle treghetsmomentene til legemet da reduseres til tre «hovedtreghetsmoment» som kan ordnes i rekkefølgen I1 < I2 < I3 . Teoremet sier nå at rotasjoner rundt mellomaksen e2 er ustabil, mens rotasjoner rundt de to aksene med størst og minst treghetsmoment er stabile.
Fenomenet er en direkte konsekvens av Newtons lover i klassisk mekanikk. For rotasjoner av utstrakte legemer kan disse omskrives til en spinnsats som kan omformes til Eulers ligninger. De kan benyttes til å utlede betingelser for at en rotasjon skal være stabil og ikke gå over i en mer kaotisk bevegelse. En enklere og mer geometrisk forklaring av mulig ustabilitet ble gitt av den franske matematiker Louis Poinsot for snart to hundre år siden.
I nyere tid er mellomakseteoremet noen ganger knyttet til den russiske kosmonaut Vladimir Dzanibekov. Han kunne på en overbevisende måte demonstrere fenomenet under en romferd på 80-tallet med en vingemutter som roterer uten påvirkning av tyngdekraften. Dette omtales derfor i forskjellige sammenhenger som «Dzanibekov-effekten».
Referanser
Kategori:Klassisk mekanikk Kategori:Bevegelse (fysikk)