Brannen i Krokstadelva 2026 brøt ut fredag den 17. juli 2026 i kommunedelen Krokstadelva i Drammen i Norge. Noen timer etter at brannen ble oppdaget, var over 100 boenheter, og flere hundre mennesker evakuert. Brannen regnes som den største boligbrannen i fredstid i Norge siden brannen på Hemnesberget 7. april 1923.
Politiet opplyste 20. juli at de antok brannen skyldtes uhell eller selvantennelse.
Hendelsesforløp Den ble først meldt som en brann i et rekkehus klokka 15:39, og utviklet seg i løpet av ettermiddagen til å berøre mange innbyggere på boligfeltet Stenseth. Klokken 18:55 opplyste politiet at brannen spredde seg til boliger som ligger sør for området det hadde brent i fram til da. Klokka 22 var det fortsatt ikke kontroll på brannen, som blusset opp på forskjellige steder stadig vekk. Brannen spredte seg også til et nærliggende skogområde, hvor det fortsatt brant dagen etter.
To personer fikk røykskader og ble ifølge NRK kjørt til sykehus. Av disse var en fra Sivilforsvaret, og en annen var ifølge TV 2 sivilist. En brannmann ble lettere skadd, og åtte politifolk fikk inntatt røyk. Ingen personer var per lørdag meldt savnet. Søndag brant det fortsatt i skogen, og mindre branner blusset opp igjen i brannruinene i boligfeltet.
Tre dager etter brannen oppgav Drammens Tidende at 113 boliger hadde blitt helt eller delvis nedbrent, i tillegg også noen garasjer. Det brente boligområdet er på 36 dekar. Årsaker til spredningen Brannekspert Torgrim Log, professor i sikkerhetsfag ved Høgskulen på Vestlandet, pekte på fire faktorer som forklarte den raske spredningen: Bratt terreng, ugunstig vindretning, ekstrem tørke og tett trehusbebyggelse. Stenseth-feltet ligger i en skråning med rundt førti meters høydeforskjell, og brann sprer seg raskere oppover enn sideveis fordi varmen stiger og forvarmer brennbart materiale høyere oppe. Rundt klokken 18 kom vindkast på ti meter i sekundet fra sør, mot sørvegger der trekledningen var uttørket etter uker med varme. Sørøst-Norge hadde hatt skogbrannfare på høyeste nivå siden slutten av juni.
Bygningstekniske forhold Flere eksperter fremhevet svakheter i eldre rekkehus som en vesentlig faktor. Ari Soilammi, administrerende direktør i Brannvernforeningen, uttalte til Dagbladet at det var «uakseptabelt at vi får så store branner», og viste til at mange rekkehusområder fra 1950-, 1960- og 1970-årene er bygget tett med trefasader og mye vegetasjon. Branneksperter påpekte overfor Nettavisen at det «dessverre er et gjentakende problem at det ikke er god nok sikkerhet på loftene», og at branner i eldre rekkehus ofte sprer seg gjennom loft og takkonstruksjon.
Rekkehusene på Stenseth feltet ble bygget i 1970-årene. Etter datidens byggeforskrifter forekom ulike løsninger for brannskille og loft. I en rapport fra 1997 pekte Statens bygningstekniske etat på at utilstrekkelig oppdeling av loft og utettheter ved overgangen mellom vegg og tak var blant de viktigste årsakene til at branner spredte seg mellom boenheter.
I 1997 publiserte Statens bygningstekniske etat rapporten HO-3/97: Brann i rekkehus, basert på 417 registrerte rekkehusbranner i 1995 og 1996. Av de 30 brannene som spredte seg ut over startenheten, gikk 24 (80 prosent) via loftet eller takkonstruksjonen. Ingen av de 417 brannene brant seg gjennom en intakt skillevegg. Kravene ble skjerpet i byggeforskriftene av 1985 og 1987, men eldre hus ble stående uendret.
Sammenligning med tidligere branner Problemet med udelte loft i rekkehus var kjent fra tidligere hendelser. I mai 2020 brant åtte boliger i Stigenga borettslag i Oslo, og ett menneske omkom. Etterforskningen viste at loftet manglet brannskiller og vurderte dette som brudd på byggeforskriften fra 1969. Anne Steen-Hansen, professor i brannteknikk ved NTNU og sjefforsker ved Rise Fire Research, sammenlignet Krokstadelva-brannen med storbrannen i Lærdal i 2014 og fremhevet at ekstrem tørke var en fellesnevner.
Etterspill Flere branneksperter krevde en nasjonal gjennomgang av brannsikkerheten i eldre boligområder. Torgrim Log uttalte til VG at innholdet i plan- og bygningsloven burde vurderes på nytt, særlig for områder med tett trehusbebyggelse. Dagbladets kommentator Gunnar Stavrum omtalte brannen som «en nasjonal advarsel om brannsikkerhet». Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen varslet en gjennomgang av brannforløpet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Reaksjoner Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte at han hadde «dyp medfølelse med dem som er blitt evakuert, og alle som har mistet huset og hjemmet sitt i storbrannen». Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen møtte brannofre, kommunen og pressen lørdag.
Kong Harald V uttrykte medfølelse med de som ble rammet og lokalsamfunnet, og rettet en takk nødetatene og de frivillige som bidro. 19. juli besøkte kronprins Haakon brannstedet.
Referanser
Kategori:Branner i Norge Kategori:2026 i Norge Kategori:Bybranner