miniatyr|Charles-François Daubigny: La Grande Bergerie (opptrykk fra 1921, opprinnelig 1862). Motivet finnes både som radering og cliché verre. Signaturen nederst til venstre er speilvendt. alt=Cliché verre print of a young woman holding a child in her arms with trees either side and open countryside in the background|miniatyr|Jean-Baptiste-Camille Corot: Jeune Mère à l'Entrée d'un Bois (1856) Cliché verre (fransk, «glassklisjé») er en form for semifotografisk grafikkteknikk.Mayor, 675 (sitert); Griffiths, 139 Et bilde fremstilles ved ulike metoder på en transparent flate, som glass, tynt papir eller film, før denne legges på lysfølsomt fotografisk papir i et mørkerom og eksponeres for lys. Den transparente flaten fungerer da som et fotografisk negativ, der de gjennomsiktige partiene slipper gjennom lys og danner motivet på papiret.
På fransk betyr cliché en trykkplate – som også er opphavet til ordets senere overførte betydning – mens verre betyr «glass». En rekke andre betegnelser har blitt brukt om teknikken på engelsk og andre språk, men ingen av dem har fått varig utbredelse.Schenck, 112
Teknikk Motivet kan fremstilles ved hjelp av flere ulike metoder på den transparente platen før denne kopieres fotografisk. Det kan fremstilles et ubegrenset antall kopier av bildet,Mayor, 675 og teknikken har den særegne fordelen at motivet enkelt kan speilvendes ved å snu platen. Bildet mister imidlertid noe skarphet når det kopieres med den glatte siden av glasset vendt mot papiret.Schenck, 113
Den vanligste fremgangsmåten er å dekke en glassplate med et ugjennomsiktig lag av blekk eller maling og deretter skrape bort belegget slik at glasset blir gjennomsiktig der kunstneren ønsker at motivet skal fremstå svart på kopien.Griffiths, 139 Nesten alle ugjennomsiktige materialer som tørker på glass kan benyttes, blant annet lakk og sot fra stearinlys.Schenck, 112; Peres, 97
En variant av denne metoden, utviklet i Frankrike på 1850-tallet, var å dekke glassplaten med trykksverte og deretter bestrø den med hvitt blypulver. Dette ga en hvit overflate å tegne på. Platen ble lagt på et svart underlag, slik at motivet fremsto som svarte streker mot hvit bakgrunn etter hvert som dekklaget ble skrapt bort – på samme måte som i det ferdige trykket.Schenck, 113
Samtidskunstnere har siden utviklet en rekke varianter ved å eksperimentere med blant annet film, frostet polyesterfilm (Mylar), maling og blekk, kombinert med ulike redskaper for maling, etsning, skraping, gnidning og påføring av farge. Også innrissing i fotografiske negativer, tusjtegning på fotografisk film og tegning i sand på glass har vært benyttet. Det er dessuten utviklet ulike metoder for å fremstille polykrome (flerfargede) bilder, og cliché verre er blitt kombinert med kollasj og andre kunstneriske teknikker.Schenck, 115–116
Historie miniatyr|Et av de tidligste bevarte cliché verre-trykkene. Det er laget av Henry Fox Talbot ca. 1839, men tegnet av en annen. Bruken av cliché verre kan deles inn i tre hovedperioder. Den første varte fra 1853 til omkring 1875, da teknikken hovedsakelig ble brukt til landskapsmotiver i Frankrike, med en viss utbredelse også i Tyskland og andre land. Etter en lengre periode med liten eller ingen bruk ble teknikken tatt opp igjen av modernistiske kunstnere, for det meste i Paris. Paul Klee var trolig den første som tok den i bruk igjen, i 1902. Fra 1970-årene fikk teknikken på nytt økt interesse, denne gangen hovedsakelig i USA.
Oppfinnelse og tidlig utvikling Prosessen ble først utviklet i 1834 av den engelske fotografipioneren Henry Fox Talbot.Schenck, s. 112–113; Schaaf Han laget selv noen få cliché verre-arbeider, der motivene var tegnet av andre. Om vindmøllemotivet (se bilde på denne siden) skrev Talbot at hans egne tegneferdigheter var utilstrekkelige. Nettopp dette hadde vært en av årsakene til at han begynte å utforske fotografiet.Schaaf
I 1839 beskrev Talbot teknikken for Royal Society, hvor han var medlem.Schenck, s. 112–113; Schaaf.
Tillegget var knyttet til hans «Note Respecting a New Kind of Sensitive Paper». Tillegget ble aldri publisert i sin helhet, men et sammendrag ble publisert i Proceedings of the Royal Society, bind 4, nr. 37, 21. mars 1839, s. 134. Talbots originale manuskript, slik det ble forelagt Royal Society, oppbevares i organisasjonens arkiv. To måneder senere presenterte to andre engelskmenn i praksis den samme prosessen for Royal Society som sin egen oppfinnelse. Det oppsto en prioritetsstrid, men saken endte aldri i retten.
I 1841 ble teknikken omtalt både i The Art of Engraving av T. H. Fielding og i en annen håndbok om fotografi av Robert Hunt. Likevel ser den ut til å ha fått liten utbredelse i England, både den gang og senere.Schaaf; Schenck, 113
Gjennombrudd i Frankrike Den mer omfattende franske bruken av teknikken begynte på 1850-tallet i Arras, der en gruppe kunstnere og fotografer videreutviklet arbeidsmetoden. I 1853 ble teknikken introdusert for landskapsmaleren Jean-Baptiste-Camille Corot, som tok den i bruk og utførte omkring 65 cliché verre-arbeider i løpet av de neste 20 årene.Schenck, 113
Flere kunstnere tilknyttet Barbizon-skolen tok i bruk cliché verre, blant dem Jean-François Millet, Théodore Rousseau og Charles-François Daubigny. Motivene var hovedsakelig landskap og sjangerscener, og de fleste av kunstnerne var allerede erfarne raderere. Daubigny var trolig den mest produktive kunstneren innen teknikken. Han utførte mye av kopieringsarbeidet selv og laget tidvis både raderinger og cliché verre-trykk av samme motiv. Han eksperimenterte også med ulike grafiske virkemidler for å oppnå tonale effekter.Schenck, 113–114; Mayor, 675; Griffiths, 139
Modernisme og fornyet interesse En rekke kunstnere, blant dem Delacroix, Klee, Man Ray, Picasso, Ernst og Brassaï, eksperimenterte med cliché verre, men etterlot seg bare et fåtall arbeider.Parker; Schenck, 114
På 1940-tallet utviklet den amerikanske fotografen Henry Holmes Smith nye varianter av teknikken ved blant annet å la tykk maissirup tørke på glassplaten før kopiering. Dette ga tonale overganger rundt de tørkede sirupsdråpene. Han eksperimenterte også med farget papir for å oppnå fargevirkninger. På dette tidspunktet ble cliché verre i økende grad brukt til abstrakte uttrykk, ofte med innslag av tilfeldighet inspirert av drip painting.Schenck, 113–115; Peres, 97
Teknikken fikk en mindre renessanse på 1970-tallet, hovedsakelig i USA.Schenck, 115–116; Griffiths, 139
Forhåpningene om at cliché verre skulle bli tatt i bruk til masseproduksjon av bilder ble aldri innfridd, ettersom prosessen viste seg å være mindre forutsigbar og dyrere enn de etablerte grafiske trykkteknikkene.Schenck, 113
Glasstrykk «Glasstrykk» er den bokstavelige oversettelsen av cliché verre, men betegnelsen brukes vanligvis ikke, ettersom den også viser til en annen teknikk. I denne teknikken limes et trykk med motivsiden ned mot glass, før papiret gnis forsiktig bort slik at trykkfargen blir sittende igjen på glassflaten. Motivet håndkoloreres deretter og rammes inn som et dekorativt bilde. Teknikken var særlig utbredt på slutten av 1600- og 1700-tallet, ofte med mezzotinter som utgangspunkt.Griffiths, 142
Se også
Cyanotopi
Referanser
Kilder
Griffiths, Anthony: Prints and Printmaking, 2. utgave, 1996, British Museum Press, Storbritannia Mayor, A. Hyatt: Prints and People, 1971, Metropolitan Museum of Art/Princeton Peres, Michael R. (red.): The Focal Encyclopedia of Photography, 2013, Taylor & Francis, , 9781136106132, Google Bøker Schaaf, Larry J.: «‘A Photographic imitation of etching’ – Cliché-verre» Schenck, Kimberly: «Cliché-verre: Drawing and Photography», Topics in Photographic Preservation, bind 6, s. 112–118, 1995, American Institute for Conservation of Historic & Artistic Works Parker, Fred R.: «The Cliché-verre: Hand drawn/Light printed», Parker Fine Art
Videre lesning
Glassman, Elizabeth; Symmes, Marilyn F.: Cliché-verre, Hand-drawn, Light-printed: A Survey of the Medium from 1839 to the Present, 1980, Detroit Institute of Arts, , 9780895580818 Matthias, Agnes (red.): Zeichnungen des Lichts. Clichés-verre von Corot, Daubigny und anderen aus deutschen Sammlungen, utstillingskatalog, 2007, Staatliche Kunstsammlungen Dresden/Kupferstichkabinett, München Berlin Ketelsen, Thomas: An un/certain Eye I: Drawn by Light. Camille Corot and his ‘cliché-verre’ experiments, Melton Prior Institute Barnard, Osbert H.: «The ‘Clichés-verre’ of the Barbizon School», The Print-collector's Quarterly, v. 9 nr. 2, april 1922, s. 149–172.
Eksterne lenker
"Cliché-verre", Encyclopedia Britannica «Sleight of Camera, Capturing Fleeting Impressions», Karen Rosenberg, 14. mars 2008, The New York Times
Kategori:Sider uten gjennomgåtte oversettelser Kategori:Kunstteknikker Kategori:Fotografihistorie Kategori:Grafikk