miniatyr|En bygning pakket inn med Tyvek-vindsperre under bygging
En vindsperre er en pustende duk som brukes på bygninger under kledning som en ekstra beskyttelse for at vann ikke skal renne inn i veggkonstruksjonen, samtidig som den skal kunne slippe ut vanndamp.
I dag brukes vanligvis moderne syntetiske fibermaterialer. Vindsperren kan bare eksponeres direkte i noen få måneder, siden det ikke er et værbestandig lag og kan ta skade av direkte sollys. Vindsperre er ikke isolasjon. Hvis fuktighet fra begge retninger får bygge seg opp i bindingsverket kan mugg og råte sette seg, og glassfiber- eller celluloseisolasjon vil miste sin R-verdi på grunn av den varmeledende fuktigheten. Vindsperren kan også tjene som en luftbarriere (hindrer luftlekkasje, se balansert ventilasjon) hvis den er nøye forseglet i sømmene og støttet for å motstå vindbelastninger.
Historie Moderne vindsperrer er en erstatning for den eldre tjærepappen eller asfaltmettet filt på vegger. De har lavere masse, er tilgjengelig i mye bredere ruller, er sterkere og både raskere og enklere å påføre.
Hovedtyper Ikke-vevd tekstil Mikroperforerte, krysslappede filmer Filmer laminert til spunnet ikke-vevd tekstil (Typar eller CertaWrap) Filmer laminert eller belagt til polypropylen-tekstiler Superkalandrert, våtlagt polyetylen-fibril, ikke-vevd («Tyvek»)
Installasjon Vindsperre installeres utpå bindingsverket, før det lektes eller sløyfes ut en luftspalte til eksteriøret/kledningen (vinylkledning, bordkledning, shingel, murverk eller andre materialer). I alle tilfeller bidrar vindsperren til å forhindre vanninntrengning når flytende vann trenger forbi kledningen, vannbrett, listverk og fugemasse.
Derfor må vindsperren være både vannavstøtende og ha en lav vanndampmotstandsfaktor (se ekvivalent luftlagstykkelse), eller med andre ord ha høy vanndampoverføringshastighet (engelsk: moisture vapor transmission rate, MVTR) for å være effektiv. Den må også tåle mekanisk slitasje under installasjon, og fordi vindsperre ofte blir liggende eksponert en stund før den kles over må den også tåle vind og ultrafiolett stråling i 30 til 90 dager.
Noen nyere typer vindsperrer må installeres varsomt for å unngå å rives opp under installasjonen, noe som eventuelt kan gi større risiko for vanninntrengning gjennom riftene. Siden de fleste nyere typene vindsperrer er både tynne og uelastiske vil de selvforsegle dårligere mot spiker og stifter sammenlignet med asfaltprodukter. Å klemme over skjøter med lekter når man lekter ut kan derfor hjelpe med å gi god tetting.
Luftbarriere
Selv om vindsperre fungerer som en vannavstøtende barriere fungerer den ikke automatisk som en kontinuerlig luftbarriere med mindre sømmer, festemidler og gjennomføringer er ordentlig forseglet. Med andre ord avhenger kontroll på luftlekkasje vel så mye av installasjonsdetaljer som bare membranmaterialet.
Egenskaper Vanndampoverføring (MVTR): Typisk ~3100 g/m²/24h eller mer (for eksempel har Tyvek omlag vanndampoverføring på 6200 g/m²/24h). Masse: Typisk omlag 68 g/m² (varierer sterkt etter produsent). Dimensjoner: Typisk 1,3 meter, 2,8 meter eller 3 meter bred rull.
Se også Dampsperre, barriere på innsiden av bygg som skal hindre fuktighet å trenge gjennom Ekvivalent luftlagstykkelse eller vanndampmotstandsfaktor, mål på et materials vanndampdiffusjonsmotstand i forhold til et stillestående luftlags motstand, beregnet som vanndamppermeabiliteten til luft dividert med vanndamppermeabiliteten til det aktuelle materialet Gjennomføring, åpning for teknisk utstyr gjennom vegg, gulv eller tak, eksempelvis for rør, ledninger og lignende Inspeksjonsluke, deksel foran hulrom, vegg, tak eller lignende som kan åpnes for kontroll og vedlikehold Solskjerming, gardin eller bygningselement hvis funksjon er å blokkere solen Tjærepapp, type papp som er innsatt med tjære for vann- og vindtetthet, samtidig som fuktighet slipper gjennom
Referanser
Kategori:Bygningsmaterialer