miniatyr|400x400pk|Glaiver, fra venstre to italienske fra tidlig 1500-tall, fra Republikken Ragusa (Dubrovnik) ca. 1540, to venetianske fra 1550-åra, fransk fra andre halvdel av 1500-tallet.Wendelin Boeheim: Handbuch der Waffenkunde : das Waffenwesen in seiner historischen Entwickelung vom Beginn des Mittelalters bis zum Ende des 18. Jahrhunderts Leipzig : A. E. Seemann, 1890. s. 342-48. Glaiv, eller glaf, (norrønt glafel, fra gammelfransk glaive, «lanse, spyd») er et middelaldersk spydliknende pålevåpen der en lang klinge er festet i enden av en lang påle. Klingen er ofte enegget, og på ryggen kunne den ha en tagg eller hake. Navnet finnes også brukt om spyd og blankvåpen mer generelt.Svenska Akademiens ordbok/glav
Historie Glaiven hadde forløpere i ulike former for huggspyd, kesja, höggspjót, s. 68. i vikingtidens og middelalderens Europa.
Boeheim 1890 beskrev "Glefe" som pålevåpen med lang knivformet klinge med spiss, parérhake, på ryggen. Han fant det avbildet i italiensk manuskript fra 1300-tallet, regnet bruken for å ha økt mot slutten av århundret og på 1400-tallet var det kommet i generell bruk blant fotsoldater. Det forble utbredt gjennom 15- og 1600-tallet.
Ifølge Hellner 1972, fikk våpentypen, av ham kalt glave eller stridslie, liten utbredelse i Norden.Hellner, Brynolf. "Stakevåpen". s. 381.
Tilsvarende våpen har eksistert i andre kulturer, som japansk naginata og kinesisk guan dao.
Referanser
Kategori:Blankvåpen