Slaget ved Vorskla var et stort slag nær Poltava i dagens Ukraina den 12. august 1399, utkjempet av tatarene, ledet av Edigu og Temur Qutlugh, mot hærene til storfyrst Vytautas den store av Litauen og Toktamisj. Slaget endte med en overveldende seier for tatarene. Bakgrunn På slutten av 1380-tallet ble forholdet mellom Toktamisj, khan av Den gylne horde, og hans tidligere allierte Timur Lenk, stadig mer anspent, I 1395, etter å ha tapt en krig mot Timur, ble Toktamisj avsatt av khan Temur Qutlugh og Edigu, støttet av Timur. Toktamisj flyktet til storfyrstedømmet Litauen og ba Vytautas hjelp til å gjenerobre Den gylne hordw i bytte mot å gi fra seg suvereniteten over rutenske landområder.. Denne utviklingen var i tråd med Vytautas ambisjoner om å utvide sin kontroll over disse territoriene Toktamisj hadde allerede i 1393 bedt om polsk-litauisk bistand.
Vytautas felttog Vytautas samlet en stor hær, bestående av litauere, rutenere, russere, polakker, moldovere og valaker. For å få støtte fra Den tyske orden avsto Vytautas Samogitia til ordenen. Vytautas svigersønn, Vasilij av Moskva, som var en tatarisk vasall, deltok ikke i koalisjonen. Koalisjonsstyrkene gjennomførte tre felttog mot tatarene i 1397, 1398 og 1399. Det første felttoget nådde Svartehavet og Krim. Vytautas tok flere tusen fanger uten særlig motstand. Halvparten av disse fangene ble bosatt i nærheten av Trakai og fikk rett til å praktisere sin religion. Deres etterkommere, Lipka-tatarene og karaimene, bor fortsatt i Trakai og Vilnius i dag.
I 1398 dro Vytautas hær ut fra Dnepr og angrep Krim, og nådde så langt øst som Don.Polechow, Sergiej (2019). «Itinerarium wielkiego księcia litewskiego Witolda: 4/5 sierpnia 1392–27 października 1430.» Rocznik Lituanistyczny, s. 85. For å styrke sin posisjon bygde Vytautas en festning ved Dneprs munning. Inspirert av hans suksesser erklærte Vytautas et «korstog mot tatarene» og mottok i mai 1399 velsignelse fra pave Bonifatius IX. Den pavelige velsignelsen for korstoget var en viktig politisk seier for Litauen, som først hadde konvertert til kristendommen i 1387 og hadde vært målet for hundreårige korstog. Felttoget ble organisert fra Kiev. I 1399 rykket Vytautas hær tilbake til Dnepr-elven. Den 5. august møtte hæren tatarene ved Vorskla-elven like nord for Poltava, nesten på samme sted som slaget ved Poltava i 1709.
Slaget
Da de to hærene møttes, foreslo Temur Qutlugh en tre dagers våpenhvile slik at begge sider kunne forberede styrkene sine. Dette var et knep for å kjøpe tid til Edigs forsterkninger kom frem. Vytautas planla å bygge en stor vognborg for å stoppe de angripende rytterne og deretter ødelegge dem med artilleri. Vytautas hær var godt utrustet, men i undertall. Temur Qutlugh lot imidlertid som om han retrett (en velprøvd tatarisk taktikk), og Vytautas forlot vognborgen sitt for å forfølge ham. Da de litauiske styrkene var tilstrekkelig langt unna vognene, dukket Edigs styrker opp bakfra og omringet den litauiske hæren. På dette tidspunktet bestemte Toktamisj seg for at slaget var tapt og flyktet fra slaget med mennene sine. Tatarene brukte deretter kanonene sine til å ødelegge det litauiske kavaleriet og erobre den litauiske vognborgen.
Etterspill Vytautas slapp så vidt unna i live, og mange prinser fra familien hans, inkludert søskenbarna Demetriusz Starszy, Ivan av Trubtsjevsk og Andrei av Polotsk, og hans allierte, inkludert fyrst Stefan av Moldavia og to av brødrene hans, døde i slaget. Det anslås at rundt 90 fyrster kjempet under Vytautas banner, og at rundt 74 av dem ble drept. De seirende tatarene beleiret Kiev, som betalte løsepenger. Tatarene plyndret så langt vest som Lutsk, i jakten på Toktamisj, som tilbrakte de neste syv eller åtte årene i skjul, og ble myrdet i 1407 eller 1408. Vytautas nederlag ved Vorskla forhindret effektivt litauisk ekspansjon inn i det sørlige Rutenia. Samtidig mistet Litauen tilgangen til Svartehavet, ettersom tatarene gjenerobret den sørlige steppen helt til Moldavia.Rhode 1955, s. 216, 222. Området ble ikke gjenerobret før Krimkhanatet brøt med Den gylne horde 42 år senere. Etter slaget gjorde Jurij av Smolensk opprør mot Litauen, og Smolensk ble ikke gjenerobret før fem år senere. Novgorod og Pskov gjorde også opprør mot litauisk styre, noe som tvang Vytautas inn i en krig med Storfyrstedømmet Moskva. Vytautas ble tvunget til å forlate planene sine om å bryte unionen med Polen og allierte seg på nytt med sin fetter, Polens konge, Vladislav Jagello. Den polsk-litauiske personunionen ble bekreftet. Vytautas endret samtidig planene sine fra utvidelse mot sør til utvidelse mot øst, mot Storfyrstedømmet Moskva, og utvidelse mot vest, mot Den tyske orden. Det spekuleres i at Vytautas lærte seg den trinnvise den falske retrett-taktikken under slaget, og anvendte den med hell i Slaget ved Tannenberg i 1410, et av de største slagene i middelalderens Europa og et avgjørende nederlag for Den tyske orden.
Referanser Innholdet i denne redigeringen er oversatt fra den eksisterende danske Wikipedia-artikkelen: :da:Slaget ved Vorskla (1399); se historikken for kreditering.
Kategori:Ukrainas historie Kategori:Litauens historie Kategori:Russlands historie Kategori:Belarus’ historie Kategori:Polens historie Kategori:Romanias historie Kategori:Moldovas historie Kategori:Tatarer