Produktivitetsparadokset, også kjent som Solow-paradokset, viser til nedgangen i produktivitetsveksten i USA på 1970- og 1980-tallet til tross for rask utvikling innen informasjonsteknologi (IT) i samme periode. Begrepet ble introdusert av Erik Brynjolfsson i en artikkel fra 1993 («The Productivity Paradox of IT»), inspirert av en kommentar fra nobelprisvinneren Robert Solow:«You can see the computer age everywhere but in the productivity statistics.» Av denne grunn omtales fenomenet også noen ganger som Solow-paradokset.
Produktivitetsparadokset inspirerte omfattende forskning som forsøkte å forklare nedgangen i produktivitetsveksten, før paradokset tilsynelatende forsvant med fornyet produktivitetsvekst i industrialiserte land på 1990-tallet. Problemstillingene som forskningen reiste er imidlertid fortsatt viktige innen studiet av produktivitetsvekst generelt, og ble igjen aktuelle da produktivitetsveksten på nytt avtok globalt fra 2000-tallet og fremover. Begrepet «produktivitetsparadokset» kan derfor også vise til det mer generelle misforholdet mellom kraftig utvikling innen datateknologi og svak produktivitetsvekst.
Produktivitetsparadokset på 1970- og 1980-tallet Produktivitetsparadokset på 1970- og 1980-tallet har blitt definert som et opplevet «misforhold mellom mål på investeringer i informasjonsteknologi og mål på produksjon på nasjonalt nivå».
Brynjolfsson dokumenterte at produktivitetsveksten avtok på nivået til hele den amerikanske økonomien, og ofte også innen enkelte sektorer som investerte tungt i IT, til tross for dramatisk vekst i datakraft og økende investeringer i informasjonsteknologi.
Lignende utvikling ble observert i mange andre land.
Mens datakapasiteten i USA økte hundrefold på 1970- og 1980-tallet, falt veksten i arbeidsproduktiviteten fra over 3 % på 1960-tallet til rundt 1 % på 1980-tallet. Dette opplevde paradokset ble popularisert i mediene av analytikere som Steven Roach og senere Paul Strassmann.
Mange observatører er uenige i at det eksisterer noe reelt «produktivitetsparadoks». Andre mener at misforholdet mellom IT-kapasitet og investeringer ikke er et paradoks, men snarere et resultat av uberettigede antakelser om teknologiens effekt på produktivitet. I dette perspektivet er misforholdet et uttrykk for behovet for å forstå og implementere ny teknologi bedre, snarere enn et mystisk paradoks som i sin natur er vanskelig å forklare.
Noen peker på historiske paralleller til dampmaskinen og elektrisitet, hvor gevinstene fra produktivitetsforbedrende disruptive teknologier først ble realisert gradvis over flere tiår. Dette skyldtes blant annet tiden som krevdes for at teknologiene skulle bli allment tatt i bruk, samt tiden som krevdes for å reorganisere virksomheter og lære effektiv bruk av den nye teknologien.
Som med tidligere teknologier var et svært stort antall tidlige og banebrytende IT-investeringer lite produktive og preget av overdreven optimisme.
Noen beskjedne IT-baserte gevinster kan også ha vært vanskelige å oppdage midt i den generelle nedgangen i produktivitetsveksten, som vanligvis tilskrives én eller flere ikke-IT-relaterte faktorer, som oljesjokk, økt regulering eller andre kulturelle endringer, hypotetisk redusert arbeidskvalitet, hypotetisk utmattelse eller nedgang i ikke-IT-relatert innovasjon, og/eller tilfeldige sektorvise problemer.
Fenomenet inspirerte en rekke hypotetiske forklaringer på paradokset.
Hypoteser om feilmåling Hypotesene om feilmåling av produktivitetsparadokset bygger på ideen om at estimater for reell produksjon i denne perioden overvurderte inflasjon og undervurderte produktivitet, fordi de ikke tok hensyn til kvalitetsforbedringer i IT-produkter og varer generelt.
Amerikanske myndigheter måler produktivitet ved å sammenligne målinger av reell produksjon fra periode til periode. Dette gjøres ved å dele nominelle produksjonsmålinger fra hver periode inn i en inflasjonskomponent og en komponent for reell produksjon.
Den amerikanske statens beregninger av reelt BNP tar ikke direkte hensyn til inflasjon. På 1970- og 1980-tallet estimerte disse beregningene inflasjon ved å observere endringer i totale utgifter og endringer i totalt antall konsumerte varer og tjenester over tid.
Dette representerte inflasjon korrekt dersom varene og tjenestene i produksjonsmålingene forble relativt like fra periode til periode. Dersom varer og tjenester derimot ble forbedret over tid, ville endringer i utgifter knyttet til kvalitetsforbedringer bli registrert som inflasjon i forbruket. Dette førte til overvurdering av inflasjon og undervurdering av produktivitetsvekst.
Senere BNP-beregninger kompenserte delvis for dette problemet ved hjelp av metoder basert på hedonisk regresjon. Disse metodene estimerte at den reelle prisen på stormaskiner alene kan ha falt med mer enn 20 % per år fra 1950-tallet til 1980-tallet. Disse estimerte implisitte prisfallene indikerer omfanget av produktivitetsvekst som manglet i produksjonsmålingene.
Disse måleproblemene, samt problemer knyttet til måling av nye produkter, påvirker fortsatt måling av produksjon og produktivitet i dag.
Produktivitetsnedgang fra 2000-tallet til 2020-tallet Fra 2000-tallet til 2020-tallet opplevde USA og andre industrialiserte land en ny nedgang i produktivitetsveksten. Denne utviklingen omtales noen ganger som «produktivitetsnedgangen», «produktivitetsgåten» eller «produktivitetsparadokset 2.0».
Nye hypoteser om feilmåling Nye hypoteser om feilmåling bygger på de samme grunnidéene som hypotesene fra 1970- og 1980-tallet, men fokuserer også på problemer knyttet til måling av nye produkter og tjenester.
Nye lag-hypoteser Nye lag-hypoteser bygger videre på tidligere teorier om forsinkede effekter, men fokuserer på hvordan nyere teknologier påvirker produktiviteten på andre måter enn tidligere IT-systemer.
Begrensede produktivitetsgevinster fra IT i industrien
En studie av Acemoglu, Autor, Dorn, Hanson og Price fra 2014 undersøkte produktivitetseffektene av informasjonsteknologi i industrisektoren.
Forskerne konkluderte med:
Studien indikerte at økt arbeidsproduktivitet i enkelte tilfeller kunne skyldes redusert sysselsetting snarere enn økt samlet produksjon.
Distraksjon Datamaskiner og mobiltelefoner har også blitt omtalt som viktige årsaker til redusert produktivitet på arbeidsplassen gjennom distraksjon.
Netthandel Til tross for høye forventninger til netthandel kan kostnader knyttet til håndtering og transport av små mengder varer redusere gevinstene ved å unngå fysiske butikker.
Netthandel har imidlertid vært svært vellykket innen blant annet banktjenester, flyreiser, hotellbestillinger og bilutleie.
Se også Frakobling mellom lønn og produktivitet Solow–Swan-modellen General purpose technology Produktivitetsforbedrende teknologier
Referanser
Videre lesning
Brynjolfsson, Erik og Lorin Hitt (2003). Computing Productivity: Firm Level Evidence. Brynjolfsson, Erik og Adam Saunders (2010). Wired for Innovation: How Information Technology is Reshaping the Economy. Greenwood, Jeremy (1997). The Third Industrial Revolution: Technology, Productivity and Income Inequality. Landauer, Thomas K. (1995). The Trouble with Computers: Usefulness, Usability and Productivity. Triplett, Jack E. (1999). The Solow Productivity Paradox: What Do Computers Do to Productivity. Solow, Robert (1957). Technical Change and the Aggregate Production Function.
Kategori:Økonomiske paradokser Kategori:Økonomisk vekst Kategori:Informasjonsteknologi