Fokalmekanisme er en beskrivelse av hvordan en forkastning har beveget seg under et jordskjelv basert på observasjoner av første bevegelsen av P-bølger. Den gir informasjon om både orienteringen til forkastningsplanet, hvilke spenninger som virker og typen bevegelse. Det kan være sidelengs (strike-slip), normal eller revers. Det brukes i seismologi når man analyserer jordskjelv i alle størrelser og tektoniske prosesser, for eksempel ved plategrenser. Prinsippet er det samme for små og store jordskjelv, men kvaliteten på analysen avhenger om jordskjelvet har vært sterkt nok til å få gode registreringer fra seismiske stasjoner.

Når mange jordskjelv analyseres sammen, kan man finne hovedretningene til kompresjon og tensjon i et område. Dette hjelper forskere med å forstå regional tektonikk og hvordan forkastninger utvikler seg over tid.

Typer forkastninger Forkastninger deles inn i tre hovedgrupper: revers-, normal-, og strike-slip- forkastninger. Ved sammenpressing dannes reversforkastninger, som er vanlige ved fjellkjededannelse. Disse vil sende kompresjonsbølger opp og ned i forhold til trykkretningen (se figur 1). Ved strekkebevegelser vil platene gli fra hverandre og danne en normalforkastning, som vil gi kompresjonsbølger til siden (se figur 1). Normalforkastninger oppstår for eksempel i riftsoner som i Oslofeltet. Strike-slip-forkastninger oppstår når blokkene glir horisontalt langs hverandre, slik som den velkjente San Andreas Fault. Dette vil gi kompresjonsbølger i motsatte retninger (se figur 1).

Hvordan fremstille fokalmekanismer grafisk miniatyr|Figur 1: Fokalmekanisme (badeball) For å lage «badeballene» (fokalmekanismer) trenger man først informasjon om hvor jordskjelvet fant sted, altså både episenter og hyposenter. I tillegg må man ha data fra hver målestasjon (mottaker), som inkluderer (1) retningen til stasjonen i forhold til episenteret (azimut), (2) avgangsvinkelen til P-bølgen, og (3) om den første bevegelsen av P-bølgen er kompresjonal (+) eller dilatasjonal (−). Kompresjon innebærer at bakken beveger seg mot målestasjonen (første utslag opp), mens dilatasjon (utvidelse) er bevegelse bort fra målestasjonen (første utslag ned).

Disse dataene plottes deretter for å visualisere fokalmekanismen. Dette kan gjøres manuelt ved hjelp av et stereonett, eller digitalt ved bruk av programmeringsverktøy som for eksempel Python.

P-bølgens ankomst Bølgene fra et jordskjelv vil ha trykkbølger, altså P-bølger, som de første bølgene som treffer seismometeret. Denne bølgen kan til å begynne med få positiv eller negativ verdi. Dette kommer av at jordskjelvet vil skape to typer bølger. Kompresjonelle eller dialatasjonelle. Dette kommer av at jordskjelvet er en forflytning.

Kompresjonelle bølger vil til å begynne med gå opp, siden den første bevegelsen i forkastningen var sammentrekning. I motsatt retning vil det gå dialatasjonelle bølger, som kommer av utvidelsen fra forkastningen. Dette vil skape ulike felt, der enten kompresjonelle eller dialatasjonelle bølger dominerer.

Jordskjelv i Oslo (eksempel) miniatyr|NORSAR sin figur med fokalmekanisme fra jordskjelv i Oslo 26. april 2026. 26. april 2026 kl. 09.24.54 ble registrert et jordskjelv med styrke på omtrent 3,6 i nærheten av Jessheim, ca. 40 km øst for Oslo. Dette ligger innenfor Oslofeltet, et geologisk område som blant annet ble formet av en ekstensjon i jordskopren i perm (300 millioner år siden). Det ble da skapt flere forkastninger, og små endringer i spenning kan føre til bevegelse i disse, som er grunnen til jordskjelvet.

Basert på observasjoner viser analysene at skjelvet skjedde på en strike-slip-forkastning. Dette betyr at de sidene av forkastningen beveget seg horisontalt i forhold til hverandre og at den orientert enten i en nordøstelig eller nordvestelig retning.

Referanser

Kategori:Geologi Kategori:Geofysikk