En uforutsett konsekvens eller utilsiktet konsekvens, noen ganger også kalt ringvirkning, er et utfall av en målrettet handling som ikke var tiltenkt eller forutsett. Begrepet ble popularisert på 1900-tallet av den amerikanske sosiologen Robert King Merton.

Utilsiktede konsekvenser kan deles inn i tre grupper:

Uventet fordel: En positiv uventet fordel, også kalt flaks, serendipitet eller windfall Uventet ulempe: En uventet skade som oppstår i tillegg til den ønskede effekten (for eksempel kan vanning til landbruk også gi økt fare for vannbårne sykdommer som sneglefeber, hvilket har negative helseeffekter) Perverst resultat: En pervers effekt gir et resultat som står i motsetning til det som opprinnelig var ment (en tenkt løsning på et problem gjør problemet verre)

Årsaker Mulige årsaker til utilsiktede konsekvenser inkluderer kompleksitet (ulike deler av et system kan reagere ulikt på endringer i miljøet), perverse insentiver, menneskelig dumhet, selvbedrag, manglende evne til å ta hensyn til menneskets natur eller andre kognitive eller emosjonelle skjevheter. Som en underkomponent av kompleksitet (i vitenskapelig forstand) gjelder universets kaotiske natur, og spesielt at små og tilsynelatende ubetydelige endringer kan ha vidtrekkende effekter (se for eksempel sommerfugleffekten).

I 1936 listet Robert K. Merton opp fem mulige årsaker til uforutsette konsekvenser:

Uvitenhet gjør det vanskelig å forutse alt, hvilket fører til ufullstendig analyse. Feil i analysen av problemet eller å følge vaner som fungerte tidligere, men som kanskje ikke gjelder i dagens situasjon. Umiddelbare interesser overskygger langsiktige interesser. Grunnleggende verdier som kan kreve eller forby visse handlinger selv om det langsiktige resultatet kan være ugunstig (disse langsiktige konsekvensene kan til slutt føre til endringer i grunnleggende verdier). Selvdestruktiv profeti, frykten for en konsekvens driver folk til å finne løsninger før problemet oppstår, og dermed forventes ikke problemets manglende forekomst.

I tillegg til Mertons årsaker har psykolog Stuart Vyse bemerket at gruppetenkning, beskrevet av Irving Janis, har blitt beskyldt for noen avgjørelser som resulterer i utilsiktede konsekvenser.

Typer

Uventede fordeler Opprettelsen av «ingenmannsland» under den kalde krigen, på steder som grensen mellom Øst- og Vest-Europa og den koreanske demilitariserte sonen, har ført til store naturlige habitater.

miniatyr|Sjøliv på vraket av det sunkne hangarskipet USS Oriskany

Senkingen av skip i grunt vann i krigstid har skapt mange kunstige korallrev som kan være vitenskapelig verdifulle og har blitt en attraksjon for fritidsdykkere. Dette har ført til bevisst senking av pensjonerte skip for å erstatte korallrev som har gått tapt på grunn av global oppvarming og andre faktorer.

Innen medisin har de fleste legemidler utilsiktede konsekvenser («bivirkninger») forbundet med bruken. Noen er imidlertid gunstige. For eksempel er det smertestillende middelet aspirin også et antikoagulantmiddel som kan bidra til å hindre hjerteinfarkt og redusere alvorlighetsgraden og skaden fra trombotisk hjerneslag. Gunstige bivirkninger fører også til off-label bruk, som vil si at et legemiddel brukes til noe annet enn det godkjente formålet. Det er kjent at legemiddelet Viagra ble utviklet for å senke blodtrykket, og bruken av det for behandling av erektil dysfunksjon ble oppdaget som en bivirkning i kliniske studier.

Uventede ulemper Implementeringen av et bannefilter av internettleverandøren AOL i 1996 hadde den utilsiktede konsekvensen at innbyggere i Scunthorpe i North Lincolnshire, England, ble blokkert fra å opprette kontoer på grunn av en falsk positiv. Utilsiktet sensur av uskyldig språk, kjent som Scunthorpe-problemet, har hendt flere ganger i ettertid og er veldokumentert.

I 1990 gjorde den australske delstaten Victoria sykkelhjelm obligatorisk for alle syklister. Selv om det ga en reduksjon i antall hodeskader førte det også til en utilsiktet reduksjon i antall unge syklister (færre syklister fører åpenbart til færre skader, alt annet likt). Risikoen for død og alvorlig skade per syklist ser derimot til å ha økt, muligens på grunn av risikokompensasjon (motsatt av effekten trygghet gjennom antall).

Forskning utført av Vulcan med kolleger fant at reduksjonen i antall unge syklister skyldtes at ungdommene anså det som umote å bruke sykkelhjelm. En modell utviklet ved Macquarie University i Sydney antyder at selv om hjelmbruk reduserer risikoen for hode- eller hjerneskade med omtrent to tredjedeler eller mer, så fører hjelmlover til reduksjonen av sykling som netto er kontraproduktivt for folkehelsen.

Forbudstiden i USA i 1920-årene ble opprinnelig vedtatt for å hindre alkoholsalg, men drev mange små alkoholleverandører ut av markedet og førte til illegal alkoholindustri og storstilt organisert kriminalitet. Siden alkohol fortsatt var populær fikk kriminelle organisasjoner som produserte alkohol god finansiering, og økte dermed også sine andre aktiviteter. På samme måte hadde krigen mot narkotika til hensikt å undertrykke den illegale narkotikahandelen, men økte i stedet makten og lønnsomheten til voldelige narkotikakarteller ettersom disse ble den primære kilden til produktene.

I CIA-sjargong beskriver «blowback» de utilsiktede, uønskede konsekvensene av hemmelige operasjoner. Et eksempel er finansieringen av den afghanske mujahedinen og destabiliseringen av Afghanistan som bidro til fremveksten av Taliban og al-Qaida.

Introduksjon av eksotiske dyr og planter til mat, dekorative formål eller for å kontrollere uønskede arter fører ofte til mer skade enn gagn. Noen eksempler er:

Innføringen av kaniner i Australia og New Zealand for mat ble etterfulgt av en eksplosiv vekst i kaninbestanden, og kaniner er i dag ville skadedyr i disse landene. Agapadder ble introdusert i Australia for å bekjempe skadedyr, men var mislykkede og har blitt et skadedyr i seg selv. Kudzu ble introdusert til USA som prydplante i 1876 og ble senere brukt for å forhindre erosjon i jordvoller, men har blitt et stort problem i det sørøstlige USA. Kudzu har fortrengt stedegne planter, og er en innvaderende arti i betydelige deler av landet.

Beskyttelsen av stålindustrien i USA førte til redusert stålproduksjon i USA, økte kostnader for brukerne og økt arbeidsledighet i tilknyttede industrier.

Perverse resultater I 2003 saksøkte Barbra Streisand uten hell Kenneth Adelman og Pictopia.com for å ha lagt ut et fotografi av hjemmet hennes på nettet. Før søksmålet ble anlagt hadde bare seks personer lastet ned filen, hvorav to av dem var Streisands advokater. Søksmålet trakk oppmerksomhet til bildet, og resulterte i at 420 000 personer besøkte nettstedet. Streisand-effekten ble oppkalt etter denne hendelsen, og beskriver når et forsøk på å sensurere eller fjerne en viss informasjon i stedet retter oppmerksomhet mot at materialet blir undertrykt, som igjen resulterer i at materialet i stedet blir allment kjent, rapportert om og distribuert.

Kollisjonsputer på passasjersiden i biler var ment som en sikkerhetsfunksjon, men førte til en økning i dødsfall blant barn på midten av 1990-årene, fordi små barn ble truffet av kollisjonsputer som utløstes automatisk under kollisjoner. Den vanlige løsningen på dette problemet ble å flytte barnesetet til baksetene i kjøretøyet, som igjen førte til en økning i antall barn som ble glemt i kjøretøy, hvorav noen døde under ekstreme temperaturforhold.

Risikokompensasjon (justering av atferd som svar på opplevd risikonivå) oppstår etter implementering av sikkerhetstiltak som har som mål å redusere skade eller død (for eksempel sykkelhjelmer, sikkerhetsbelter, og så videre). Folk kan føle seg tryggere enn de egentlig er og ta større risiko enn de ville gjort uten sikkerhetstiltakene. Dette kan føre til ingen forbedring eller til og med forverring av antall skader og dødsfall, snarere enn en reduksjonen som var tiltenkt.

Ifølge en anekdote tilbød britiske myndigheter i Delhi dusør for hver døde kobra grunnet bekymring over antallet giftige kobraslanger. I starten skal dette ha vært en vellykket strategi, ettersom et stort antall slanger ble drept for å tjene penger. Etterhvert begynte derimot driftige mennesker å avle kobraer for å tjene penger. Da myndighetene ble klar over dette skrotet de belønningsprogrammet, hvilket skal ha ført til at kobraoppdretterne slapp løs de nå verdiløse slangene. Som et resultat økte den ville kobrabestanden, slik at den tilsynelatende løsningen forverret situasjonen enda mer (også kjent som «kobraeffekten»).

Perverse konsekvenser av miljøinngrep Nesten alle miljøproblemer, fra kjemisk forurensning til global oppvarming, er uventede konsekvenser av bruken av moderne teknologi. Trafikkbelastning, dødsfall og skader fra bilulykker, luftforurensning og global oppvarming er utilsiktede konsekvenser av oppfinnelsen av bilen og den storstilte bilismen og motonormativiteten. Sykehusinfeksjoner er uventede bivirkninger av antibiotikaresistens, og til og med befolkningsvekst som fører til miljøforringelse er en bivirkning av ulike teknologiske revolusjoner (jordbruks- og industrirevolusjoner).

På grunn av økosystemers kompleksitet vil bevisste endringer i et økosystem eller andre miljøinngrep ofte ha (vanligvis negative) utilsiktede konsekvenser. Noen ganger forårsaker disse effektene permanente irreversible endringer . Eksempler inkluderer:

miniatyr|Kinesisk plakat som oppfordrer barn til å angripe spurver.

Under «De fire plagers kampanje beordret det maoistiske Kina drap på spurver, samt rotter, fluer og mygg. Kampanjen lyktes med å redusere spurvebestanden. I deres fravær vokste imidlertid gresshoppebestander som tidligere ble holdt i sjakk av spurv, som gjorde at gresshoppene kom ut av kontroll og begynte å angripe avlinger. Risavlingene ble betydelig redusert, og kampanjen var en av årsakene til den store kinesiske hungersnøden. Under den store pesten i London 1665 ble det beordret avliving av hunder og katter. Hvis de ikke hadde blitt berørt ville de hjulpet med å betydelig redusere rottebestanden som bar på loppene som overførte sykdommen. Installasjon av skorsteiner for å redusere forurensning i lokale områder resulterte i spredning av forurensning i større høyder og sur nedbør på internasjonal skala. Etter rundt 1900 begynte amerikanske myndigheter å bekjempe skogbranner i den amerikanske vesten ved å sette av land som nasjonalskoger og parker for å beskytte dem mot branner. Politikken førte til færre branner, men også bedre vekstforhold slik at når branner oppsto var disse mye større og mer skadelige. Moderne forskning tyder på at denne politikken var et feilskjær, og at et visst nivå av skogbranner er en naturlig og viktig del av skogers økologi. Bivirkninger av klimateknikk for å motvirke global oppvarming kan innebære enda ytterligere oppvarming som en konsekvens av refleksjonsreduserende skogplanting eller redusert avlingsavkastning og rebound-effekter etter soldempende tiltak, og kan føre til enda raskere oppvarming.

Se også Allmenningens tragedie, uregulert overbelatning av resurser Dominoeffekt, når en liten hendelse starter en kausal prosess med vidtrekkende konsekvenser Eksternalitet, effekter på tredjepersoner som man ikke tar hensyn til når man tar sine valg Hollandsk syke, økonomisk problem hvor økt økonomisk utvikling i en bestemt sektor forårsaker nedgang i andre sektorer Knightiansk usikkerhet, mangel på kvantifiserbar kunnskap om en mulig hendelse som indikerer en grunnleggende grad av uvitenhet og uforutsigbarhet av fremtidige hendelser Moralsk risiko, problem som kan oppstå idet to eller flere parter inngår en avtale Murphys lov, som sier at "Alt som kan gå galt, vil gå galt" Parkinsons lov, satirisk verk om administrasjon Streisand-effekten, forsøk på sensur av noe, som i stedet fører til massiv oppmerksomhet rundt saken Utilsiktet tap, tap som ikke er planlagt

Referanser

Kategori:Risikostyring