IX er debutalbumet til den norske musikeren Bendik Hofseth, spilt inn i USA og utgitt internasjonalt i 1991.
Hofseth ble hentet til USA i 1987 av musiker og produsent Mike Mainieri for å overta for Michael Brecker i Steps Ahead, og Mainieri sørget for at han fikk en solo-platekontrakt med Columbia. Plateselskapet ønsket å «skape en ny Sting», som på den tiden hadde sin storhetsperiode. Til singelen «Passacaglia» ble det laget en musikkvideo der Hofseth opptrer med en elgitar i stedet for saksofonen.
Debutalbumet tok fire år å ferdigstille, ifølge Hofseth selv på grunn av hans nitidige arbeid med detaljer i tekst og musikk.– Det var det første svennestykket. Jeg går gjennom alt, ikke sant, tekster, musikk, hver takt, hvert sekund. Nettopp fordi jeg vet at hvis det er noe som ikke stemmer, så vil du som lytter egentlig hoppe av. (Hofseth til Erik Valebrokk i 2016)Albumet består av elleve spor, der åpningssporet «Say No More» og avslutningssporet «End is Beginning» danner en ramme rundt de ni øvrige og der tekstene til disse sporene inneholder henvisninger til kilder og ideer som har inspirert dem. Disse peker mot ni tematiske kategorier: handlinger, de greske musene, mytologi (Ovids poesi), teknologi (Heron av Alexandrias oppfinnelser), universet (Kopernikus), farger (Goethes fargelære), arkitektur (Søren Kierkegaards adresser i København), kunst (Marcel Duchamps «Nine Malic Moulds») og et måltid.
Albumtittelen var en dedikasjon til Hofseths daværende kjæreste Nina Grünfeld, der «IX» (engelsk «nine») fungerer som en ordlek på navnet Nina.
Oppsummert i albumet XI (2009) Allerede fra denne første utgivelsen hadde Hofseth en plan for et overordnet system som var tenkt å få betydning for senere albumutgivelser. Etter ni prosjekter oppsummerte han det som omtales som IX-prosjektet med utgivelsen XI i 2009. Her spilte han inn nye versjoner av ni av de tidligere melodiene. Fra IX kom sporet «A Little Parade» med. Remastret versjon og samleboksen IX 25 år (2016) I anledning 25-årsjubileet for IX ble det i 2016 laget en CD-boks som inkluderte en remastret versjon av albumet, samt rariteter fra innspillingen, coverversjoner av låtene fremført av flere norske musikere og en bok forfattet av musikkjournalisten Terje Mosnes. Prosjektet ble lansert med en konsert under Kongsberg Jazzfestival samme år. Spor
«Say No More» «Passacaglia» «Proceed» «Janus in Love» «Night Train» «Preparing Myself» «Love Gasoline» «The Boy from Port Manteau» «A Little Parade» «Riverside» «End is Beginning»
Medvirkende
Bendik Hofseth: vokal, saksofon, keyboard, programmering, komposisjoner Dee Carstensen: vokal, kor, harpe Mike Mainieri: vibrafon, keyboard Øystein Sevåg: keyboard Reidar Skår: keyboard Eivind Aarset: elgitar Knut Reiersrud: elgitar, akustisk gitar, barytongitar, dobro Tony Levin: bass Audun Erlien: bass Dion Sorrel: el-cello på sporet «Passacaglia» Paolo Vinaccia: trommer, perkusjon Koring: Lajuan Carter Vivian Cherry Dennis Collins Lani Groves Gerard McMann
Albumet ble produsert av Mike Mainieri, med Hofseth som medprodusent.
Mottakelse Albumet fikk god kritikermottakelse, men ble ingen kommersiell suksess ved utgivelsen. I ettertid er det blitt pekt på at fremveksten av grunge bidro til at utgivelsen ikke traff tidsånden. I senere år har albumet blitt omtalt som et av de sterkeste popalbumene i norsk musikkhistorie, og i 2011 kom albumet på 95. plass på Morgenbladet topp 100, en toppliste stemt frem av hundre norske musikere.
Referanser
Kategori:Bendik Hofseth-album Kategori:Musikkalbum fra 1991