Ferdinand Iversen (1873–1943) var en norsk skillingsvisedikter og anleggsarbeider (rallar). I ungdomsårene ble han kalt «Sixeren» og «Sexern», og var flere ganger arrestert og fengslet for tyveri og heleri. Senere gikk han under tilnavnet «Vise-Ferdinand».

Familieliv og bakgrunn Ferdinand Iversen vokste opp i Christiania som sønn av Johanne Thomassen (1847–1889) fra Hof i Solør og bryggesjauer, sømsmed, murarbeider og stillassnekker Lauritz Iversen (født 1846) fra Ullensaker.

16 år gammel mistet Iversen sin mor og begynte å drikke. For å få penger til alkohol begynte han å stjele og begikk nattlige innbrudd. Hans yngre søsken, Oscar (1884–1904) og Einar (født 1887), ble satt bort til en familie på Lilleaker, mens søsteren Inga (født 1879) kom til en familie i Fet.Redegjørelse for familiesituasjonen til den innsatte. Botsfengslet, AV/RA-S-1539/D/Db/Dbb/L0027: 931h - 213i, 1891-1893, s. 106.

Både faren og en onkel satt i flere perioder fengslet for tyveri. Ifølge Botsfengslets notat hadde Ferdinand Iversen allerede i «et par aar arbeidet i aktietryggeriet [sic] hersteds. Begyndte saa paa bryggearbeide, hvormed han senere for største delen har ernæret sig. Nu sidste vinter har han været opvarter paa et forlystelsessted. Har god helbred. Har drukket og turet meget, siden moderen döde, specielt i vinter.» Karakterbok 28, nr. 257. Botsfengslet, AV/RA-S-1539/D/Db/Dbb/L0028: 214i - 506i, 1893-1894, s. 44.

Om hans meritter heter det i politikammerets Forbryderalbum at han «stjæler fra værelser om natten, da folk sover. – Nægter ihærdigt.» Oslo politikammer, Kriminalavdelingen, AV/SAO-A-11137/U/Ua/L0003: Forbryteralbum, 1894-1897, s. 48. Vedrørende hans karakteristika var han 1,72 høy, hadde sort hår og brune øyne. Oslo politikammer, Kriminalavdelingen, AV/SAO-A-11137/U/Ua/L0005: Forbryteralbum, 1897-1899, s. 22.

Fengselsstraffer Dom Forseelse Straff Fengsling Løslatt 14/5 1890 tyveri 30 dager ? ? 7/6 1890 tyveri 80 dager ? ? 2/12 1890 tyveri 32 dager ? ? 29/6 1891 tyveri 15 dager ? ? 21/10 1891 heleri 25 dager ? ? 8/1 1892 innbrudd 15/11 1891 knuste han en rute og brøt opp et avlåst hjørneskap i Mandalsgaten 1, og stjal «40 Kroner i Papirpenge samt en 5 Krone i Sølv» m.m. Botsfengslet, AV/RA-S-1539/D/Db/Dbb/L0027: 931h - 213i, 1891-1893, s. 106. totalt 9 måneder (se rubrikken under) 1 ½ mnd. i varetekt (se rubrikken nedenfor) 8/1 1892 butikktyveri Sm.m. en gutt hos gullsmed Henrik Opheim i Strandgaten 58 i Bergen 16/12 1891, hvor han «efterat have bedt om at faa se paa Uhrkjæde puttede til sig 2 Sølvkjæder» fra forretningen. Botsfengslet, AV/RA-S-1539/D/Db/Dbb/L0027: 931h - 213i, 1891-1893, s. 106. 7 mnd. og 26 d. 17/1 1892 20/9 1892 8/4 1893 stjålet strømper 23/2 1893 hadde han i beruset tilstand, sammen med kompisen Marinius Andersen, stjålet fem par strømper verdsatt til 7 kroner fra Karen Mathisens butikk i Schweigaards gate 89. Karakterbok 28, nr. 257. Botsfengslet, AV/RA-S-1539/D/Db/Dbb/L0028: 214i - 506i, 1893-1894, s. 44. 9 mnd. og 15 d. 14/4 1893 29/1 1894 20/5 1895 heleri 17 dager varetekt + 1 år og 6mnd. 27/5 1895 13/7 1896 20/8 1896 tyveri 1 år + 6mnd. ? 22/2 1898 ? heleri ? 3/2 1900 5/11 1900 Våren 1890 ble han første gang dømt til soning for tyveri, og i det kommende tiår var han inn og ut av cellene i Akershus Landsfengsel (Slaveriet) og i Botsfengselet. Under fengselsoppholdet viste han seg som en dyktig kurvbinder. Presten ga gode karakterer både ved innkomst og løslatelse for lesing, kristendomskunnskap og skriving, og tilføyer: «Paa hans forhold og flidt [sic] intet at udsætte.» Karakterbok 28, nr. 257. Botsfengslet, AV/RA-S-1539/D/Db/Dbb/L0028: 214i - 506i, 1893-1894, s. 44. Etter soning høsten 1892 hadde han planer om å ta seg til England for å søke hyre på et skip. I stedet gikk han på fylla og i beruset tilstand gjorde han seg nok en gang skyldig i tyveri, og ble knepet. Dernest fulgte rettssak og fengselsstraff. Det var dels på grunn av alkoholisme, og dels av vanskelig økonomi at Ferdinand Iversen ble lovbryter.

Etter at han ultimo februar 1898 slapp fri, gikk det knapt en måned før han ble gift med Inga Amalie Olsen. Samme høst fikk de en datter, og nå var viljen til å holde seg på den riktige side av loven vakt. I to år arbeidet han slik det falt seg både som murhåndlanger og bryggearbeider. Men så ble han knepet for heleri, og fikk en ny dom å sone. Da han endelig slapp ut fra fengsel igjen primo november 1900, bestemte han seg for en lovlydig livsførsel.

«Renhårig bus» I 1901 søkte Ferdinand Iversen arbeid som anleggsarbeider på Bergensbanen, hvor han arbeidet til omkring 1905. Blant rallarne møtte han for første gang arbeidere med yrkesstolthet. Målet var å gjøre seg fortjent til å kalles «renhårig bus» eller «slusk». Ferdinand Iversen viste seg lærevillig, og begynte å omtale seg som «fjellarbeider», nettopp fordi det var kunnskapen om å hugge og minere i stein og fjell som viste kompetansen, og skilte stammen fra slikt som også en sterk bondegutt kunne klare, nemlig å gå med trillebår og flytte på masse.

Fra 1906 til 1911 hadde han stilling som damvokter på Vemork, og ifølge rallarvisesamleren Hanna Lund, som sto i personlig kontakt med Ferdinand Ivsersen, var det først nå, i 1908, at han forfattet den kjente «Bergensbanevisa». Lund 1933, s. 158.

Visedikteren og skillingsviseprodusenten Det var altså Ferdinand Iversen som skrev den kjente rallarvisa «fra Høifjeldet paa Bergensbanen», som ble publisert som skillingstrykk, og gjenopptrykt og solgt i mange opplag.En ny Rallarsang fra Høifjeldet paa Bergensbanen, 1908. og

Han kom til Rjukan i 1908. I forbindelse med utestengelsen av tilreisende arbeidere uten hjemstavnsrett på stedet ved byggingen av anlegget på Herøya, var han blant de som ble stående utenfor gjerdene. Han skrev da en «Ny anleggsvise om anleggene på Herøya og Rjukan» om den faglige urett rallarne mente de var utsatt for, ettersom deres kompetanse ikke ble verdsatt. Senere skrev han også «Om Rjukan för og nu eller Det tapte Paradis». Skillingsvise. Han arbeidet på Rjukan til 1917. Senere skrev han også «Rallarvisen om Numedalsbanen», om strekningen mellom Kongsberg til Rødberg i Nore og Uvdal, som ble vedtatt bygget i 1918, og åpnet for trafikk i 1927. Her var Ferdinand Iversen på plass som anleggsarbeider fra omkring 1920 var han anleggsarbeider ved A/S Høyangfaldene, Norsk Aluminiums Compagni, Hydro Aluminium A/S, Høyanger kraftverk, og fra 1921 ved Nore kraftanlegg.

Kone og barn 19/3 1898 ble han gift med Inga Amalie Olsen (f. 19/2 1878–1937) fra Romedal. De fikk ni barn; Gulborg Fernanda (f. 27/8 1898), Hjørdis Lovise (f. 23/10 1904), Johan Emanuel (f. 6/4 1906), Solveig Emilie g. Haug (f. 16/5 1911), Georg (f. 8/12 1912), Else (f. 8/1 1914), Ruth (f. 12/1 1915), Ester (f. 3/7 1917) og Erling (f. 23/3 1920). Pseudonymet Laboribus har gitt en karakteristikk av ekteskapet, og hans kones utseende. Den iaktakelse at Ferdinand Iversen, ulikt de fleste innen rallarstammen, var gift, er korrekt, men ettersom det både påstås at Ferdinand Iversen var født i Numedal, og at hans kone het Gunda, og ikke Inga Amalie, er det vanskelig å feste lit til beskrivelsen av at hun skulle være en diger matrone, som han likevel forgudet, eller påstanden om at hun til slutt forlot ham.Laboribus: «Rallar-portretter fra Rjukan. Noen anekdoter om arbeiderklassens "svarte får" og lyse smil» (s. 6–9). Arbeidsmanden nr. 12 – desember 1952.

Arnfinn Engen hevder i boka Vågn op arbeider! Tiden er nær! (1981) om Ferdinand Iversens biografi at han først «i 1908 kom til Rjukan, der han vart formann i 1909, og arbeidde til 1917. Sidan var han på andre anlegg til han i 1923 kom tilbake til Rjukan. Frå 1936 arbeidde han som journalist i Rjukan Dagblad.»Engen 1981, s. 111. Også disse påstandene står i strid med offentlig kilder, som opplysninger fra kirkebøker ved barnedåp og informasjon fra folketellingene i 1910 og 1920.

Appendiks

Om arbeidskonflikten på Menstad i 1931 skrev han sangteksten «Slaget på Menstad eller Den store lockout ved Norsk Hydro». Flere av de senere visetekstene dedikerte han til universitetsbibliotekar Hanna Lund, som skulle bli vår fremste samler og utgiver av rallarviser. Hanna Lund betalte godt for visetekstene og skillingstrykkene hun mottok, noe som ga en sikker ekstrainntekt, og åpenbart motiverte Ferdinand Iversen til fortsatt viseproduksjon, selv i en tid da salget av skillingsviser var på retur, og sangene ikke lenger fant noen plass som taktfaste eller til hygge ved fristunder i arbeidsbrakkene. Hanna Lund mottok også tiggerbrev fra ham, og til sist måtte hun melde fra om at hun ikke lenger var interessert i å kjøpe flere viser.

Forfatter og skribent Ferdinand Iversen opererte også som novelleforfatter, blant annet av humoresken «Rørås-Brittas Bryllup", men det var alene som visedikter han ble berømt. Føstelinjeregister til Ferdinand Iversens sanger Førstelinje Tittel År / datering Kilde Blandt vildeste fjelde i ødeste tragt En ny Rallarsang fra Høifjeldet paa Bergensbanen 1908 skillingstrykk og Der stander en koloss på Herøja’s sletter Ny anleggsvise. Om anleggene paa Herøya og Rjukan (Herøy-visen) 1929 skillingstrykk og En vise jeg vil sjunge om rallarlivet her Numedalsbanevise 1927 Lund 1933, s. 111–113 En vise jeg vil synge i somrens lyse natt Ny vise. Om anleggene på Rjukan 1928 skillingstrykk En vise jeg vil synge mot høstens mørke natt Sangen om rallarlivet og den gamle rallar 1930 NBO Ms 4° 2985 – Hanna Lunds samling En vise jeg vil synge om Rjukan før og nå Rallarvisen. Om Rjukan för og nu eller Det tapte Paradis 1928 skillingstrykk For Eder selskapsbrødre og søstre likeså Rallarvisen om Flåmsbanen 1930 NBO Ms 4° 2985 – Hanna Lunds samling Hvor banen sig snor gjennem dalen så trang En ny Rallarvise om livet paa Rjukan 1928 skillingstrykk Hvor Frøystullvangen skråner mot elvens vilde sprang Rallarvisen om Frøystullanlegget (Frøystulvisen) 1926 NBO Ms 4° 2985 – Hanna Lunds samling Hvor Sørlandsbanen snor sig igjennom dal og fjell Rallarvisen om Sørlandsbanen 1925 NBO Ms 4° 2985 – Hanna Lunds samling Ved Borgestads sletter, bak gavler og hus Slaget på Menstad eller Den store lockout ved Norsk Hydro. Ny arbeidsvise 1931 skillingstrykk

Under 2. verdenskrig opererte Ferdinand Iversen som skytebas på anlegg, men omkom da han tråkket på en tysk landmine. Han ble gravlagt i Rjukan.Våre falne. [OBS. her angis feil etternavn på hans kone.]

Litteratur Engen, Arnfinn 1981: Vaagn op arbeider! Tiden er nær. Skillingsvisa i arbeiderkampen. Oslo: Tiden Norsk Forlag. Iversen, Ferdinand 1930: «Rørås-Brittas Bryllup. Humoreske fra anleggene» (s. 42–44). Arbeider-magasinet nr. 8. 3. mai 1930. Lund, Hanna 1933a: «Rallarvisen» (s. 179–208). Norvegica. Minneskrift til femti-årsdagen for oprettelsen av Universitetsbibliotekets Norske avdeling. 1883 – 1. januar – 1933. Oslo: Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Lund, Hanna 1933b: Rallarviser samlet av …. Melodiene ved Louise von Hanno [og Harald Sæverud.] Oslo: Tiden Norsk Forlag.

Referanser

Kategori:visesang Kategori:Nordmenn dømt for tyveri Kategori:Personer fra Oslo