Linda Dégh (1918–2014) var en ungarsk-amerikansk folklorist og professor ved Indiana University, USA.
Bakgrunn Dégh ble født i Budapest i Ungarn. Hun er spesielt kjent for sitt arbeid med sagn, identitetsproblematikk og undersøkelser av småskalasamfunn i Europa og Nord-Amerika. I 2004 mottok hun som professor emerita ved Indiana University AFS Lifetime Scholarly Achievement Award. Dégh var også president for American Folklore Society i 1982.
Gjennom 28 år var hun gift med folkloristen Andrew Vázsonyi (1906–1986).
Karriere Dégh fikk sin utdannelse ved Péter Pázmány-universitetet i Ungarn. Etter å ha fullført studiene begynte hun å undervise på Institutt for folkloristikk ved Eötvös Loránd Universitetet. I 1965 hadde hun emigrert til USA og begynte å undervise ved Folklore Institute ved Indiana University, Bloomington. Hun holdt gjesteforelesning ved Universitetet i Oslo i 1979. I 1982 ble Linda Dégh kreert til professor i folkloristikk og etnomusikkologi ved Indiana University.
Mens hun underviste grunnla hun i 1968 tidsskriftet Indiana folklore, som hun redigerte selv helt til det opphørte i 1980. Det hadde da fungert som offisielt tidsskrift for Hoosier Folklore Society. Hun var også president for Folklore Society i 1967 og 1968.
Dégh tatt opp som medlem av American Folklore Society i 1971. Folkloristene ble innvalgt i Fellow of American Folklore Society for «their outstanding contributions to the field». I 1982 ble hun president for American Folklore Society, og i 2004 ble hun æret av The Society for sitt folkloristiske arbeid for Lifetime Scholarly Achives.
Hun publiserte 18 bøker og skrev mer enn 200 vitenskapelige artikler. Hun viet seg spesielt for arbeid med trosforestillinger, og for anvendelse av termen ostensjon rundt studiet av moderne segner. I 1983 forfattet hun og ektemannen Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling. De argumenterte der for at sagn like gjerne kunne være agerte som fortalte. På grunnlag av de semiotiske studiene til Ivo Osolsobě, Umberto Eco, Ludwig Wittgenstein og Bertrand Russell, foreslo de fem mulige former for ostensjon i folkloren: 1. ostensjon, 2. pseudo-ostensjon, 3. kvasi-ostensjon, falsk ostensjon og proto-ostensjón.
Priser og hedersbevisninger 1968: American Philosophy Fellowship 1970: Guggenheim Fellowship 1971: Fellow av American Folklore Society 1984: Fulbright Research Fellowship i Tyskland 1989: American Folklore Society – Centennial Recognition Award 1990–1991: Nasjonalt humanistisk senter, stipend 1991: Hoosier Folklore Society Achievement Award 1993: International Society for the Study of Contemporary Legend Award for utmerkede bidrag 1993: Folklore Fellow i Det finske vitenskapsakademiet, Helsinki, Finland 1995: Sigillo D'Oro, Pitrè-Salomone Marino-pris, Palermo, Italia 1995: Ortutay-medaljen – Ungarsk etnografisk samfunn Budapest 2002: Chicago Folklore Prize fra American Folklore Society for Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre 2003: Utvalgt utmerket akademisk bok for sagn og tro: Dialektikk av en folklore genre 2004: Lifetime Scholarly Achievement Award fra American Folklore Society
Bibliografi
Referanser
Kategori:Folklorister Kategori:Personer fra Ungarn