Jørgine Stene Sørensen (født Stene; 1905–1997) var en norsk sivilingeniør, utdannet ved NTH. Hun var kjemiingeniør, naturstoffkjemiker, spesielt interessert i naturlig forekommende fargestoffer i planter.
Bakgrunn Jørgine Stene var datter av gårdbruker Ole Stene og Berit Margrete Stene (født Gjervan) og vokste opp med foreldrene og fire søsken på Nedre Gjervan gård ved Jonsvatnet utenfor Trondheim.
I 1925 tok hun examen artium ved Trondheim katedralskole, og samme høst begynte hun å studere ved Norges tekniske Høiskole (NTH) i Trondheim. Hun hadde valgt kjemistudiet, og fikk gode eksamensresultater.
Kjemiker og forsker Jørgine var ferdig uteksaminert kjemiingeniør fra NTH i 1929, som én av to kvinner. Den andre var Turid Wik.
Etter avsluttet NTH-studium var hun forskningsassistent for professor Sigval Schmidt-Nielsen til 1935. I denne perioden traff hun han som skulle bli hennes mann, senere professor Nils Andreas Sørensen, som også var forskningsassistent, først for Schmidt-Nielsen, deretter for Claus Nissen Riiber. Stene og Sørensens første publikasjon sammen er datert 1934.Motzfeldt et al. (2009), s. 1
Jørgine Stene og Nils Andreas Sørensen giftet seg 13. juli 1936. Fra da av brukte hun begge etternavnene.
I perioden 1936–1938 arbeidet hun som kjemiker ved Nidar Chokoladefabrik. Et av produktene hun var med på å utvikle, var den porøse sjokoladen Stratos, som fortsatt er i handelen. En kilde sier at hun var sentral i dette arbeidet, og at sjokoladen internt ble kalt «Jørgine-sjokoladen».Motzfeldt et al. (2009), s. 74
Ekteparet var i perioden januar 1938–juli 1939 i Heidelberg og studerte under professor dr. Richard Kuhn ved Kaiser Wilhelm Institut für medisinische Forschung.
Etter tiden ved Nidar arbeidet hun ved Institutt for organisk kjemi. I juli 1939 ble ektemannen utnevnt til professor, og fra da av vurderte ikke Stene Sørensen noen egen karriere. Hun ble sin manns, professor Nils Andreas Sørensens, vitenskapelige medarbeider. Til tross for den viktige forskningen hun utførte, omtalte hun seg selv bare som sin manns nærmeste forskningsmedarbeider i resten av yrkeskarrieren.
Fra forskning på marine dyr til kurvplanter Ved instituttet deltok hun først i Sørensens karotenoidstudier. Forskningsgruppen klarte å isolere karotenoider fra marine dyr, og foretok strukturstudier av hummerens røde pigment, astaxanthin. Dette fargestoffet blir i dag tilsatt fôret ved lakseoppdrett, for å gi fiskekjøttet den rosa fargen. Under andre verdenskrig var det vanskelig å skaffe råstoffer fra havet, så da gikk de over til studier av naturlig forekommende acetylenforbindelser i kurvblomster, et helt nytt felt som Sørensens gruppe åpnet under andre verdenskrig. Dette arbeidet førte til en rekke publikasjoner i fagpressen, og instituttet fikk etter hvert internasjonalt ry.Motzfeldt et al. (2009), s. 128
Ettermæle Etter krigen var Jørgine Stene Sørensen medforfatter på 20 vitenskapelige publikasjoner.Motzfeldt et al. (2009), s. 76 Hun var medlem av både Norsk Kjemisk Selskap og Norsk Botanisk Forening og ble i 1957 innvalgt i Norges tekniske Vitenskapsakademi, et vitnesbyrd om hennes sterke posisjon som selvstendig forsker innen de tekniske vitenskapene.
Noen tiår etter krigen tok Jørgine igjen Nedre Gjervan gård på odel, og hun og ektemannen flyttet dit, og bodde der resten av livet.Motzfeldt et al. (2009), s. 79 Ekteparet hadde ingen barn. Jørgine Stene Sørensen bodde alene på gården etter at mannen døde i 1987, og døde selv der ti år senere. Ekteparet hadde testamentert gården til Det norske Skogselskap, men beholdt boretten.
Referanser
Kategori: Norske kjemikere Kategori: Norske sivilingeniører Kategori: Alumni fra NTH Kategori: Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole Kategori:Personer fra Trondheim kommune