Napoli (tysk og historisk norsk Neapel) er den største og viktigste byen i Sør-Italia og hovedstad i Storbyområdet Napoli og regionen Campania. Byen har omtrent 1 million innbyggere og er Italias tredje største, storbyområdet har omkring 3 millioner innbyggere (i 2018). Den er mest tettbefolkede av Italias storbyer.
Området ble bebygd av greske kolonister omkring 500 f.Kr. og er en av Europas eldste byer. Napoli og omland har en historie som skiller seg fra Nord-Italia. Fra 1282 til dannelsen av Italia i 1861 var Napoli hovedstad i et kongerike i Sør-Italia og Sicilia. Fra omkring 1500 til omkring 1800 var Napoli en av Europas mest folkerike byer. Senere fikk Napoli preg av en forfallen og fattig provinsby.
Universitetet i Napoli Federico II ble grunnlagt i 1224 og er et av verdens eldste, og trolig det eldste ikke-kirkelige universitet. Napolis historiske sentrum er innført på UNESCOs liste over verdensarven.
Geografi Byen ligger ved Golfo di Napoli (Napoli-bukten) og er havneby for Campania. Utenfor bukten ligger kjente reisemål som Capri, Ischia og Sorrento. Omlandet har gjort byen til en av verdens meste besøkte. Nær byen ligger vulkanen Vesuv som er den eneste aktive vulkanen på det europeiske fastlandet. Et voldsomt utbrudd i år 79 begravede byene Pompeii, Herculaneum og Stabiae. Rett vest for byen ligger det hovedsakelig undersjøiske vulkanske området Campi Flegrei som er en del av den campanianske vulkanbue.
Med et areal på 118 km2 har byen relativt liten utstrekning og en folketetthet på over 8000 innbyggere/km2. Noen bydeler har en folketetthet på over 30.000. I 1971 var folketallet 1,23 millioner og i 2001 hadde tallet falt til 1 million. Etter år 2000 har den nedadgående trenden fortsatt.
Administrativ inndeling Napoli ligger i region Campania som har en viss lovgivningsmyndighet og som forvalter betydelig offentlige budsjetter tildelt av Italias sentralmyndigheter samt EU. Storbyområdet Napoli er forvaltningsnivå mellom region og kommune (tilsvarer provins) og har ansvar for blant annet byplanlegging.
Klima Napoli har et typisk middelhavsklima med en mild og våt vinter og en varm til stekende, tørr sommer. Middeltemperaturen i juli er nær 24 °C og i januar 8 °C. Somrene er ofte så tørre at vann må fraktes fra fastlandet til Capri. Milde, frostfrie vintre gjør at frostfølsomme vekster trives. Appelsiner og sitroner dyrkes i omlandet.
Det milde klimaet og den frodige og vakre Napolibukten har gjort byen til et populært feriested, helt siden de romerske keiserne ferierte der. MånedJanFebMarAprMaiJunJulAugSepOktNovDesÅrNormal maks. temp. °C 12 12 15 17 22 26 29 29 26 21 16 13 20 Normal min. temp. °C 4 5 6 8 12 16 18 18 16 12 8 5 11Nedbør mm 90 80 70 70 50 30 20 30 70 130 120 110 940Kilde: Weatherbase Historie Tidlig historie Med økende gresk befolkning og handelsruter vestover i Middelhavet ble greske kolonier etablert langs kysten av det sørlige Italia. Pithekusai, det moderne Ischia, ble koloniserte av greske handelsfolk i år 775 f.Kr.. Napoli ble sannsynligvis grunnlagt av greske kolonister fra Pithekusai (Ischia) rundt 8. århundre f.Kr., og var del av Magna Graecia, det er også mulig at kolonistene kom fra Cuma. Av denne grunnen ble den kalt Neapolis, «den nye byen». Den lå noen kilometer fra den antikke byen Partenope fra omkring år 800 f.Kr. (som kan ha vært fønikisk). Byens antikke gatenett er i hovedtrekk bevart i Napolis gamle sentrum. Byen var forbundet med veier til Pompei, Sorrento, Salerno (kalt Nuceria) og Reggio (kalt Rhegion). Herculaneum lå så nær Napoli at den fikk liten selvstendig betydning. Herculaneum var et populært bosted for de rike.
Romertid Romerske styrker overvant samnittene omkring år 358 f.Kr. og erobret Napoli i år 330-326 f.Kr.. Selv om den ble erobret av romerne beholdt den lenge sin greske kultur. Resten av Sør-Italia med Sicilia ble erobret av Romerriket omkring år 200. I år 90 f.Kr. ble byen fullt integrert i Romerriket. På den tiden hadde Napoli omkring 30.000 innbyggere og var en storby. Velstående romere, inkludert senatorer og keisere, etablerte feriehus i Napoli med omland og de fant restene av gresk kultur spesielt attraktivt. Gresk språk ble brukt i flere hundre år etter romersk erobring. Den greske agora ble til det romerske forum. Den romerske byen ekspanderte mot havnen, mot Miseno i vest og mot Herkulaneum i sørøst. Napoli spilte en viktig rolle i overføring av gresk kultur til romerne. thumb|left|Katakomber hugget ut i vulkansk tuff, San Gennaro nord i byen. Vulkanen Vesuv, like ved byen, hadde i år 79 et voldsomt utbrudd som på kort tid begravde byene Pompeii, Herculaneum og Stabiae. Utgravingene dokumenterer hvordan folk levde på den tiden. Mange gjenstander er utstilt på Napoli arkeologiske museum (etablert 1738), et av de viktigste museer i Italia og omtales også som et av de viktigste museene i verden.
Romulus Augustulus, den siste antikke romerske keiser, ble innesperret i Napoli, etter at han var blitt avsatt i 476 e.Kr. Østromerriket erobret Sør-Italia med Napoli og holdt området i et par hundre år. På 700-tallet ble Sør-Italia administrativt fragmentert med bysantisk (østromersk), lombardisk og arabisk dominans. På slutten av 400-tallet kom Napoli under østgotersk kontroll og ble i år 536 gjenerobret av den bysantiske keiser Justinians hær.
Middelalder Basil fra Bysants gjorde byen uavhengig av Konstantinopel og etablert et hertugdømme som varte fra 763 til 1139. Hertugen av Napoli, i utgangspunktet en bysantisk fyrske, erklærte i 763 Napoli uavhengig av Konstantinopel, etter at Eksarkatet Ravenna gikk i oppløsning i 751. Biskopene i Napoli begynte å forholde seg til Roma og ikke Konstantinopel, blant annet var liturgien romersk og prestene reiste på studier i Roma. Mange innbyggere behersket gresk og hadde greske navn, men kommuniserte i praksis på latin. På 800-tallet valgte Napoli sin egen hertug uten å rådføre seg med bysantinske styresmakter og hadde sine egne mynter. Langobardene (Hertugdømmet Benevento) hadde dominert det sørlige Italia fra slutten av 500-tallet og presset stadig mot Napolis grenser, og i denne situasjonen søkte Napoli beskyttelse hos Bysants.
Da Sicilia kom under arabisk kontroll omkring 830 søkte Napoli bistand fra arabiske leiesoldater. Napoli dro fordel av tiltagende uro og fragmentering på den italienske halvøyen på 800-tallet. Napoli hadde god kontakt med den arabiske verden hvor handelen økte. Flere kirker ble bygget i byen og eldre kirker ble utsmykket. Napoli var i praksis selvstyrt, men tilknyttet Konstantinopel blant annet ved at bysantinske manuskripter ble innført og oversatt. Eliten i Napoli var stolte av å beherske både gresk og latin. Athanasisus II (død 898), biskop og hertug av Napoli, var en fremstående leder i Napoli på 800-tallet. Athanasisus lovet først å kaste ut alle arabere fra byen, men viste seg å ha et enda bedre forhold til araberne enn forgjengeren og han ignorerte åpenlyst pavens ekskommunikasjon. På 900-tallet var Amalfi ikke lenger underlagt Napoli og dominerte handel med den arabiske verden. Konflikten mellom Capua/Benevento og Salerno ble avsluttet og disse områdene blomstret på bekostning av Napoli. Langobardene ga samtidig opp forsøket på å ta kontroll over Napoli. Konfliktene mellom de tyske keiserne Otto I og Otto II og det bysantiske riket om kontroll over Sør-Italia berørte i liten grad Napoli.
Tidlig på 1000-tallet ble normanniske leiesoldater engasjert både av langobardene og av det bysantinske riket. Også Napoli engasjerte normanniske leiesoldater og hertugen ga den befestede byen Aversa i bytte mot militær bistand. Etter dette begynte normannere å kreve stadig mer land og innen 1080 hadde normannere tatt kontroll over Salerno, Calabria og Puglia (bare Napoli og Amalfi beholdt selvstendigheten). I 1130 fikk normannerkongen Roger II pavens støtte i sitt krav på hele Sør-Italia.
Året 1139 falt Napoli i normannernes hender da byen ble erobret av Roger II av Sicilia, og byen ble en del av det da normanniske Kongedømmet Sicilia. Kongene residerte på den tiden i Palermo eller Barletta i Puglia. Fredrik II begynte å bruke Napoli som residens. I 1266 ble kongedømmet Sicilia av paven gitt til Karl I av Anjou. Karl tok med seg franske tjenestemenn til Napoli som da fikk en fransk biskop, franske dommere og andre franske tjenestemenn. Fransk språk ble brukt i kanselliet selv om latin fortsatt dominerte. Den franske arkitekten Pierre d'Angicourt ble engasjert på en del av Karls store byggearbeider. De tidlige angevinske borgene viser tydelig fransk innflytelse og alle ny kirker var i gotisk stil. Fransk språk etterlot få spor i Napolis språk. Etter tapet av Sicilia i Den sicilianske vesper (1285) begynte de angevinske kongene å styre fra Napoli med residens i Castel Nuovo. Krigen nådde Napoli-bukten i 1287, men berørte ikke selve byen Napoli. Pave Celestin V abdiserte i 1294 mens han var på besøk hos Karl II i Castel Nuovo.https://snl.no/Karl_av_Anjou
Kongedømmet Napoli thumb|Kongedømmet Napolis grenser i 1494, med Kirkestaten som nabo i nord I 1284 ble kongedømmet som følge av krigen den sicilianske vesper delt i to deler, som begge gjorde krav på benevnelsen kongedømmet Sicilia, med Napoli under betegnelsen Kongedømmet Napoli. Kongen residerte da i Napoli noe som under Karl II og Robert stimulerte byens økonomi. Handel i regi av kjøpmenn fra Firenze og Genova bragte også velstand til byen. Jordskjelv i 1343 og 1349 og svartedauden i 1348 satte byen kraftig tilbake. Birgitta av Vadstena besøkte Napoli i Johanna Is regjeringstid og ble forferdet over umoralen og hedonismen i byen. På 1300-tallet ble Napoli erobret av Aragon. I 1442 ble Napoli og Sicilia slått sammen under Alfonso V av Aragon. På 1400-tallet var Napoli en av fem bystater som dominerte Italia, de andre var Milano, Venezia, Firenze og Pavestaten.
De to delene forble adskilt frem til 1816, da de ble samlet under navnet Kongeriket De to sicilier (oppløst i 1860).
Etter slaget ved Garigliano i 1503 tok Castilla og Aragon kontroll over Napoli, og byen vokste sterkt på denne tiden med rundt 200.000 innbyggere i 1550. På grunn beskrankninger på utvidelse av byens areal var uvanlig folketetthet. Spansk herredømme over Napoli tok slutt med Den spanske arvefølgekrigen i 1714; mens Huset Bourbon inntok tronen i 1734. Under Bourbon ble Napoli kjent for det enorme og lukseriøse kongepalass og for sitt operahus. Napoli hadde på denne tiden omkring 300.000-350.000 innbyggere og var den nest største byen i Europa.
I Napoli finnes San Carlo, det eldste operahuset i verden som fremdeles er i drift. Det ble åpnet 4. november 1737. thumb|Barn henger klær til tørk i ruinene etter kampene om Napoli, 1943. I 1799 ble byen inntatt av franske styrker og Republikken Napoli ble erklært, republikken falt sammen noen måneder da franske styrker trakk seg tilbake og den britiske marinen under Nelson angrep. Napoli ble i 1806 erobret av Napoleon som kontrollerte området til 1815. I 1806 satte Napoleon inn broren Joseph Bonaparte som konge, han ble i 1808 erstattet av Joachim Murat. Napoleon selv var aldri i byen som var den fjerneste delen av keiserriket. Napoleon erobret aldri Sicilia der britiske styrker støttet Bourbon-dynastiet.Davis, J. A. (2006). Naples and Napoleon: Southern Italy and the European Revolutions, 1780-1860. Oxford University Press. Byen og omlandet forble relativt lite utviklet også på 1800-tallet. Italias første jernbane ble anlagt mellom Napoli og Portici i 1839. Napoli var en de største byene i Europa med 484.000 innbyggere i 1861.
På 1700-tallet ble havnen modernisert og Napoli ble en viktig havneby på linje med Genova og Venezia. De bourbonske kongene satte i gang flere byggearbeider blant annet det storslagne slottet i Caserta (italiensk: Reggia di Caserta) modellert etter Versailles.
Ifølge tradisjonen er Napoli opprinnelsessted for den italienske matretten pizza.
Moderne Italia