Alette L'Orange Bull (1903–1999) var en norsk strikkedesigner og strikkeekspert i ukebladet Urd. I 1932 ga hun ut Alette Bulls strikkebok, som gjorde henne kjent blant strikkere i Norge.
Biografi Bull var datter av oberst Johan Ingolf Koren L'Orange og Constance Wiel Andersen. Etter at hun tok artium i 1921, tilbragte hun et år i Frankrike. Hun ble deretter ansatt på et advokatkontor i Oslo, der hun arbeidet til hun giftet seg. Den 10. oktober 1925 ble hun gift med grosserer Edvard Isak Hambro Bull (sønn av Theodor Bull og sønnesønn av Edvard Isak Hambro Bull) i Oslo. Paret fikk to barn, Constance og Edward Theodor, også kjent som Eddie Bull.
Virke Fra 1932 var Bull medarbeider i ukebladet Urd, der hun hadde ansvaret for håndarbeidsspalten hvor hennes oppskrifter og mønstre, en svært variert produksjon, ble publisert helt fram til Urd ble nedlagt i 1958. Hun holdt ukentlige strikketimer for bladets abonnenter i Urds lokaler i Oslo, som ble så populære at deltakerne gjerne ble værende hele formiddagen. Bladets lesere kunne også sende inn spørsmål om strikking, som ble besvart i Bulls spørrespalte, og på 1930-tallet hadde hun egen husmor-time på radio.
I 1932 vant hun en strikkekonkurranse i Chamonix. Plagget hun vant med var «Skigenser i raglanfacon for damer», en genser med «fugleaugeborda», som er en møsterbord brukt mye i tradisjonelle luer fra Suldal. Lue med denne typen bord ble første gangen vist i Annichen Sibbern sin bok Norske strikkemønstre, og det er sannsynlig at Bull sin genser var inspirert av denne boken.
Hun ga ut Alette Bulls strikkebok i 1933, en bok som ble svært populær, og som gjorde Bull kjent for strikkere i Norge. Boken ble beskrevet som «en vel gjennomarbeidet og lettforståelig bok som vil være til uvurderlig nytte for alle som interesserer sig for strikning». To år senere ga hun ut et tilleggshefte med supplerende oppskrifter, fordi hun så det nødvendig med ytterligere oppskrifter når moten i strikkede klær endret seg.
I Urd nr. 5 1936 sto oppskriften på Lofotvotten på trykk. Votten ble designet av Bull, etter forespørsel fra prostinne Marie Skjeseth i Kabelvåg. Bull og Skjeseth ble enige om at votten skulle være i sjøblått og hvitt, med motiv av både fisk og sjøfugl. Votten slo an, og mønsteret fra votten ble senere brukt til «Lofotkofta», en nydesignet strikkejakke fra Husfliden Norsk Flid. I 1938 fikk hun en ny forespørsel, først fra Marie Vangsnes i Sogn, og deretter fra Inga Walaker i Sogn, om hun kunne lage en Sognevott, slik hun laget Lofotvotten. Resultatet ble et forslag til Sognevott, som sto på trykk i Urd nr. 10 1938. Sognevotten var i fargene sauehvitt, sauesort og rustrødt, med enkle border fra Sogn og prydsømborder omtegnet til strikkemønster.
Bull bidro også i andre publikasjoner, slik som i Henriette Schønberg Erken sin Kjøkkenalmanakk 1936, med oppskrift på «Sportsgenser med rund hals for gutter i 12–14 årsalderen», og Kjøkkenalmanakk 1937, med oppskrift på pull-over.
Bibliografi
1933: Alette Bulls strikkebok. Aschehoug. 1935: Alette Bulls strikkebok : Tilleggshefte. Aschehoug.
Oversatte verk:
Clausen, Kirsten / Franke, Ingeborg (1956). Strikket dukketøy : 160 lette strikkeopskrifter til dukketøy i 20 forskjellige modeller. Steensballe.
Referanser
Kategori:Norske sakprosaforfattere Kategori:Norske designere Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Strikking