Gunnar Tveiten (1870–1943) var en norsk lærer, lokalhistoriker, forfatter, journalist og kulturformidler. Han er særlig kjent for sine betydningsfulle bidrag til lokalhistorien på Ringerike.

thumb|Min første Buket. Digte. Lillesandspostens-Grimstadpostens Bogtrykkeri 1895.

Bakgrunn

Han vokste opp på gården Tveiten i Herefoss i Aust-Agder. Gården ligger nå i Froland kommune. Han fikk tidlig kulturelle impulser gjennom sin bestemor. Hun var en mester i fortellerkunst og hadde en stor boksamling som han fikk fordype seg i. På begynnelsen av 1890-tallet tok han lærerutdanning i Kristiansand, hvor han hadde senere statsminister Jørgen Løvland som inspirerende historielærer. Norsk identitet og nasjonsbygging stod sterkt på denne tiden og rollen som lærer skulle danne grunnlaget for Tveitens fokus på lokal kultur, tradisjoner og historie.

Kulturell virksomhet

På 1890-tallet skrev Gunnar Tveiten en rekke dikt og fortellinger som kom på trykk i aviser og tidsskrifter. I 1894 ga han ut et lite hefte om hekseprosesser i Sør-Norge og i 1895 kom diktsamlingen Min første buket. Han engasjerte seg også i ungdomsarbeid og målsak. Samtidig var han opptatt av kulturformidling og var gjennom hele livet en mye brukt foredragsholder, taler og oppleser.

Etter fullført lærerutdanning hadde han flere lærerjobber på Sørlandet og Østlandet, før han i 1898 ble redaktør i Hortens Blad. Senere var han medredaktør i Oplandsposten i Hønefoss, men det var læreryrket, ungdomsarbeid og historieformidling som stod hans hjerte nærmest.

Etter hvert etablerte han seg i Hole på Ringerike sammen med sin kone Birgitte og sønn Tomas. Her bodde han livet ut og var en flittig deltaker i bygdas kulturelle liv. Aller størst er han som bygdehistoriker, både for Hole kommune og sin hjembygd Herefoss. I 1914 skrev han bygdebok for Hole, hans mest betydningsfulle og omfattende verk. Etter dette tok han også initiativ til bygdebok for Herefoss, men det lyktes ikke å finansiere denne. Først i 1982 kom bygdeboka for Herefoss, hvor Tveitens arbeid danner noe av grunnlaget.

Han engasjerte seg i ungdomsarbeidet i Hole og drev blant annet med amatørteater. Han reiste også rundt og holdt foredrag i Buskerud og nabofylkene. I 1922 var han med på å starte tidsskriftet Ringerike, der han var redaktør i flere år. Samtidig var han en trofast medarbeider i Buskeruds Blad og Agderposten i 40 år, men leverte også bidrag til andre aviser, tidsskrifter og julehefter.

Han fortsatte sitt kulturelle arbeid helt fram til sin død i 1943. Hans arbeider har i ettertid fått stor verdi, både for slektsforskere, lokalhistorikere og kulturforskere. I 1982 kom hans bygdebok for Hole i nytt opplag.

Bibliografi

1894: Hexeprocesser i det sydlige Norge, Olai Hartmanns Bogtrykkeri, Grimstad, 6 sider

1895: Min første Buket: digte, Lillesands-Grimstad-Postens bogtrykkeri, Grimstad, 68 sider

1914: Hole herred, Ringerike: En bygdebeskrivelse, Centraltrykkeriet, Kristiania, 401 sider

1925: Ringerike. Med kart og billeder. J.W.Cappelens Forlag, Oslo, 16 sider

Referanser

Kategori:Personer fra Hole kommune Kategori:Norske forfattere Kategori:Norske lokalhistorikere Kategori:Norske pedagoger