thumb|100px|Marskalkstav for generalfeltmarskalk von Richthofen Generalfeltmarskalk (tysk Generalfeldmarschall, forkortet GFM) var den høyeste militære graden i den tyske, prøyssiske, saksiske og østerriksk-ungarske hæren. Den ble kun tildelt aktive offiserer i krig. I motsetning til andre offiserer, var generalfeltmarskalker politisk utnevnt. Graden hadde flere privilegier, bl.a. permanent eskorte. I 1870 ble prins Friedrich Karl og kronprins Friedrich Wilhelm de første prøyssiske prinsene som ble utnevnt til generalfeltmarskalker. I 1854 hadde graden generaloberst blitt innført for å bli tildelt prins Wilhelm i fredstid; dette var en grad med de samme privilegiene, men formelt lavere rangert.
Den tilsvarende graden i marinen var storadmiral. Disse gradene er ikke blitt anvendt siden andre verdenskrig, og de høyeste gradene i den tyske hæren og marinen idag er general og admiral.
Graden som generalfeltmarskalk eksisterte i kurfyrstendømmet og kongeriket Sachsen uavhengig av Preussen inntil sistnevnte ble en del av det republikanske Tyskland i 1918.
Under følger en liste over alle generalfeltmarskalker, sortert etter deres land og utnevnelsestidspunkt.
Generalfeltmarskalker Kurfyrstedømmet og Kongeriket Sachsen 21. juni 1631 Johann Georg Graf von Arnim 24. november 1632 Franz Albrecht von Sachsen-Lauenburg 19. oktober 1638 Rudolf Graf von Morzin (også Morozin) 1. januar 1666 Ernst Albrecht von Eberstein 28. august 1681 Joachim Rüdiger von der Goltz 8. september 1688 Heino Heinrich von Flemming 9. april 1691 Hans Adam von Schöning 10. mai 1693 Jeremias Chauvet 30. september 1697 Heinrich VI von Reuss-Obergreiz 27. august 1699 Adam Heinrich von Steinau 3. desember 1706 Georg Benedikt Freiherr von Ogilvy 22. februar 1712 Jakob Heinrich von Flemming 17. april 1730 August Christoph von Wackerbarth 26. november 1735 Johann Adolf II von Sachsen-Weißenfels 11. januar 1749 Friedrich August Rutowski 27. juli 1763 Johann Georg von Sachsen 6. januar 1775 Friedrich von Anhalt-Dessau 11. juli 1871 Albert, kronprins (senere konge) av Sachsen 15. juni 1888 Georg kronprins (senere konge) av Sachsen
Kurfyrstedømmet og Kongeriket Bayern 1740 – Friedrich Heinrich von Seckendorff (1673–1763)
Kurfyrstelige Brandenburg og Preussen 20. juni 1657 – Otto Christoph von Sparr (1599–1668), den første av de brandenburgske og prøyssiske feltmarskalkene 1670 – Georg von Derfflinger (1606–1695), slo tilbake svenskene ved Fehrbellin 24. januar 1670 – Johann Georg II av Anhalt-Dessau (1627–1693) 1688 – Hans Adam von Schöning, (1641–1696), brandenburgsk og saksisk (1691) feltmarskalk, «tyrkerbeleireren» 1. mai 1691 – Heino Heinrich von Flemming (1632–1706), etter 1681 kursaksisk generalfeltmarskalk, senere, i brandeburgsk tjeneste, guvernør av Berlin Alexander von Spaen, (1619–1692), brandenburgsk feltmarskalk Prins Fredrik II av Hessen-Homburg «med sølvbenet» (1633–1708), kjempet med Derfflinger ved Fehrbellin og inspirerte Heinrich von Kleists skuespill Der Prinz von Homburg 1698 – Hans Albrecht von Barfus (1634–1704) 23. mars 1706 – Alexander Hermann Reichsgraf og greve av Wartensleben (1650–1734), etter 1702 i prøyssisk tjeneste som guvernør av Berlin 1712 – Leopold I av Anhalt-Dessau «den gamle Dessauianer» (1676–1747), hærfører og militærreformist, ble i 1712 prøyssisk generalfeltmarskalk og i 1745 første riksfeltmarskalk 1713 – Philipp Karl von Wylich und Lottum (1650–1719) 1713 – Alexander zu Dohna-Schlobitten (1661–1728, kurprinsens overhoffmester, siden for kong Fredrik Vilhelm I. 1733 – Albrecht Konrad Finck von Finckenstein (1660–1735), prøyssisk generalfeltmarskalk og prinsens privatlærer 1737 – Friedrich Wilhelm von Grumbkow (1678–1739, rådgiver og fortrolig med kong Fredrik Vilhelm I., medlem av det berømte tobakksforbundet Dubislav Gneomar von Natzmer (1654–1739) 1739 – Erhard Ernst von Röder (1665–1743) 1740 – Hans Heinrich von Katte (1681–1741), far til løytnant Hans Hermann von Katte, som i 1730 ble henrettet for sin deltakelse i kronprins Friedrichs fluktforsøk. 1740 – Kurt Kristoff von Schwerin (1684–1757), hærfører i Den første schlesiske krig 1741 – Samuel von Schmettau (1684–1751), 1741 østerriksk generalfeltmarskalk, senere i prøyssisk tjeneste; kurator i det Prøyssiske Vitenskapelige Akademi 1742 – Caspar Otto von Glasenapp (1664–1747), guvernør av Berlin, sørget konsekvent for lov og orden i byen 24. mai 1747 – Henning Alexander von Kleist (1676–1749), arméfører i den første schlesiske krig under Fredrik den store; guvernør av Colberg 19. mars 1745 – Wilhelm Dietrich von Buddenbrock (1672–1757), ledet kavaleriet ved Hohenfriedberg 1747 – Christoph Wilhelm von Kalckstein (1682–1759), militærpedagog og prinselig privatlærer 18. september 1747 – James Keith (1696–1758), en skotte i prøyssisk tjeneste 1751 – Friedrich Leopold von Geßler (16881762), berømt for et kavaleriangrep ved Hohenfriedberg 1751 – Johann von Lehwaldt (1685–1768) 1757 – Prins Moritz von Anhalt-Dessau (1712–1760), fjerde sønn av den «gamle dessauianer» 1758 – Ferdinand av Braunschweig (1721–1792), en av de største feltherrene i den fredrikske epoke; kongens bror 1787 – Hertugen av Braunschweig Karl II Wilhelm Ferdinand von Braunschweig (1735–1806, øverstkommanderende for de prøyssiske styrkene, falt i slaget ved Jena-Auerstedt 1793 – Wichard von Möllendorff (1724–1816), øverstkommanderende for de prøyssiske tropper i krigen mot Frankrikes republikanske styre Alexander von Knobelsdorff (1723–1799) 1805 – Wilhelm Magnus von Brünneck (1727–1817) 21. juli 1807 Wilhelm René de l’Homme de Courbière (1733–1811) 1807 Friedrich Adolf von Kalckreuth «Verkalckreuth» (1737–1818) 19. oktober 1813 – Gebhard Leberecht von Blücher «Fremste marskalk» (1742–1819), øverstkommanderende for de prøyssiske arméer i slaget ved Waterloo 1821 – Friedrich von Kleist, (1763–1823) 1821 – Ludwig Yorck von Wartenburg (1759–1830) 1825 – August von Gneisenau (1760–1831), prøyssisk militærreformist, stabssjef under Blücher 1839 – Hans Ernst Karl von Zieten (1770–1848), husar-general, kommandør for den schlesiske kavaleribrigaden under Blücher 8. juli 1847 – Hermann von Boyen (1771–1848), prøyssisk krigsminister 1847 – Karl Friedrich von dem Knesebeck (1768–1848), prøyssisk general og statsmann Karl von Müffling også kalt Weiß (1775–1851), prøyssisk generalfeltmarskalk, militærskribent og geodesist, var under Frihetskrigen Blüchers kontaktoffiser ved Wellingtons stab, oppfant i 1813 benevnelsen folkemord 14. mars 1854 – Friedrich zu Dohna-Schlobitten (1784–1859), prøyssisk general, kjempet ved Waterloo, Scharnhorsts svigersønn 5. august 1856 Friedrich von Wrangel «Papa Wrangel» (1784–1877), populær prøyssisk hærfører, guvernør av Berlin, slo under revolusjonen i Tyskland i 1848 ned den prøyssiske revolusjonen uten blodflyt, var første prøyssiske feltmarskalk som fikk egen stab av kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen.
Det hellige romerske rike av den tyske nasjon (tysk-romerske rike) 1618 – Johann Tserclaes Tilly (1559–1632) 1618 – Charles Bonaventure de Longueval (1571–1621) 1622 – Marchese Hieronymus Caraffa de Montenegro († 1630) 1625 – Rambold XIII av Collalto (1575–1630) 1625 – Gottfried Heinrich zu Pappenheim (1594–1632) 1625 – Albrecht von Wallenstein (1583–1634) 1632 – Johann von Aldringen (1588–1634) 1634 – Prins Octavio Piccolomini, hertug av Amalfi (1599–1656) 1634 – Erkehertug Ferdinand av Østerrike (1608–1657) 1658 – Raimondo Montecuccoli (1609–1680) 1664 – Otto Christoph von Sparr (d. 1668) 1664 – Karl V, hertug av Lorraine (1634–1690) 1682 – Ernst Rüdiger von Starhemberg (1638–1701) 1688 – Prins Eugene av Savoia (1663–1736) 1707 – Eberhard Ludvig av Württemberg (1676–1733) 1717 – Karl Alexander av Württemberg (1684–1737) 1737 – Ludwig Andreas von Khevenhüller (1683–1744) 1737 – Friedrich Heinrich von Seckendorff (1673–1763) 1737 – Frans Stefan av Lorraine (1708–1765) 1740 – Karl Aleksander av Lorraine (1712–1780) 1741 – Otto Ferdinand von Abensperg und Traun (1677–1748) 1741 – Wilhelm Reinhard von Neipperg (1684–1774) 1741 – Georg Christian von Lobkowitz (1686–1753) 1741 – Alexander Károlyi (1668–1743) 1753 – Maximilian Ulysses Browne (1705–1757) 1754 – Leopold Joseph von Daun (1705–1766) 1758 – Pál Antal Esterházy (d. 1762) 1765 – Franz Moritz von Lacy (1725–1801) 1768 – Prins Miklos Jozsef Esterházy (1714–1790 februar 1778 – Ernst Gideon von Laudon (1717–1790) 1791 – Aleksandr Suvorov (1729–1800) 1795 – Dagobert Sigmund von Wurmser (1724–1797) 1801 – Erkehertug Karl av Østerrike (1771–1847)
Tyskland (1870-1918) 28. oktober 1870 – Fredrik Karl av Preussen (1828–1885), nevø av keiser Wilhelm I, hærfører i den tyske foreningskrigen, inspektør for det prøyssiske kavaleriet, og russisk generalfeltmarskalk 28. oktober 1870 – Fredrik Vilhelm von Preußen (1831–1888), hærfører i den tysk-franske krigen, tysk keiser og konge av Preussen i 1888 8. april 1871 – Eberhard Herwarth von Bittenfeld (1796–1884) 8. april 1871 – Karl Friedrich von Steinmetz (1796–1877) 16. juni 1871 – Helmuth Graf von Moltke (1800–1891), «Den store tause», sjef for hærens overkommando 11. juli 1871 – Albert Friedrich August Anton von Sachsen (1828–1902), kronprins, senere konge av Sachsen i 1873, kongelig prøyssisk og keiserlig russisk generalfeltmarskalk, første ikke-prøyssiske generalfeltmarskalk i det tyske imperiet 1. januar 1873 – Albrecht Graf von Roon (1803–1879), prøyssisk krigs- og marineminister, senere statsminister i Preussen 1873 – Edwin von Manteuffel (1809–1885), leder for militærkabinettet, keiserlig stattholder i Alsace-Lorraine 15. mars 1888 – Leonhard Graf von Blumenthal (1810–1900), sjef for den prøyssiske generalstab og arméfører 15. mars 1888 – Kronprins Georg, senere kong Georg av Sachsen (1832–1904) 19. juni 1888 – Prins Albrekt av Preußen (1837–1906) 19. juni 1888 – Albrecht av Østerrike (1817–1895) 27. februar 1895 – Frans Josef I av Østerrike-Ungarn (1830–1916) 6. mai 1900 – Alfred Graf von Waldersee (1832–1904), sjef for hærens generalstab 1. januar 1905 – Gottlieb Graf von Haeseler (1836–1919) 1. januar 1905 – Wilhelm von Hahnke (1833–1912) 1. januar 1905 – Walter Freiherr von Loë (1828–1908), Generaladjutant for keiser Wilhelm II og troppskommandant, den eneste katolske generalfeltmarskalken i imperiets tid 9. september 1906 – Prins Arthur, hertug av Connaught og Strathearn (1850–1942), tredje sønn av dronning Victoria, britisk feltmarskalk fra 1902, generalinspektør for britiske tropper 20. april 1909 – kong Karol I av Romania (1839–1914) 1. januar 1911 – Max von Bock und Polach 1. januar 1911 – Alfred Graf von Schlieffen (1833–1913), Sjef for hærens generalstab, hjernen bak Schlieffen-planen 1. januar 1911 – Colmar von der Goltz (1843–1916), «Goltz-Pascha», militærrådgiver og arméfører i det osmanske imperiet, generalguvernør i Belgia 16. mai 1911 – Kong George V. av Storbritannia og Irland (1865–1936) 11. september 1912 – Kong Fredrik August III av Sachsen (1865–1932) 8. august 1913 – Kong Konstantin I. av Hellas (1868–1923) 2. november 1914 – Paul von Hindenburg (1847–1934), sjef for hærens generalstab, senere president i Weimarrepublikken 27. januar 1915 – Karl von Bülow (1846–1921) 22. juni 1915 – Erkehertug Fredrik av Østerrike 22. juni 1915 – August von Mackensen (1849–1945), populær tysk hærfører 26. juni 1915 – prins Ludvig av Bayern) (1845–1921) 23. juli 1916 – Wilhelm II., Konge av Württemberg (1848–1921) 1. august 1916 – Kronprins Rupprecht av Bayern (1869–1955), kongelig bayersk og prøyssisk generalfeltmarskalk, den lengstlevende tyske feltmarskalk etter første verdenskrig 1. august 1916 – Prins Leopold av Bayern (1846–1930), øverstkommanderende i øst under første verdenskrig 1. august 1916 – Hertug Albrekt av Württemberg (1865–1939), arméfører i første verdenskrig 18. januar 1916 – Tsar Ferdinand I av Bulgaria