Marith Tande (1852–1926) var en norsk jordmor, forretningskvinne og kommunepolitiker. Hun var en av de to første kvinnelige bystyremedlemmene i Lillehammer, og en av de 100 første kvinnene som ble valgt inn i et kommunestyre i Norge. Hun var i sin tid en av de mest fremtredende kvinnene på Lillehammer.
«Mange er de institutioner og formaal, Marith Tande har tat sig av, og ikke smaa har de vanskeligheter været, som hun med sin store energi og arbeidskraft har forstaat at overvinde.»
Yrkeskarriere Tande jobbet en periode som jordmor i Gausdal før hun ble ansatt som jordmor på Lillehammer i 1884. Hun fikk borgerskap som handelsberettiget på Lillehammer i 1885, og startet året etter en manufaktur- og kortevareforretning, som hun drev i litt over 40 år.
Politikk Tande var, sammen med Gina Borchgrevink og Karoline Skar, blant kvinnene som markerte seg i Lillehammer-politikken. Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge foregikk mellom 1901 og 1913. Ved bystyrevalget i 1901 sto Tande som nummer to på lista til Det Konservative parti. Hun fikk 521 stemmer, litt bak Skar som fikk 570 stemmer, og de kom begge inn i bystyret som de to første kvinnene fra Lillehammer. Tande og Skar ble med det også blant de 100 første kvinnene i landet, som ble innvalgt i et kommunestyre, etter at kvinnelig stemmerett ble innført i Norge.
Ved valgene i 1904 og 1907 kom Tande inn i bystyret som representant for De Moderate og Konservative Avholdsfolk. I 1910 sto hun på 20. plass på lista til Høgre og Frisinnede venstre, og kom inn i bystyret med 1428 stemmer, i tillegg til at hun var vararepresentant for formannskapet.
I perioden 1914–1916 var hun, sammen med Margrethe Grundtvig, lagrettemann og domsmann.
Sosialt engasjement Tande ble kalt Søndagshjemmets mor. Det var etter et møte ledet av frøken Gillebo, på hennes søndagshjem i Christiania, at Tande fikk ideen om å opprette et søndagshjem på Lillehammer. Hun gikk med denne tanken i flere år, før hun den 1. juni 1890 stiftet foreningen Lillehammer søndagshjem for unge kvinner. Foreningen skiftet navn til Kristelig forening for unge kvinder (KFUK) i 1911. Søndagshjemmet var et tilholds- og møtested for unge kvinner, samt et et hjem for eldre, enslige kvinner uten midler til å klare seg selv. Tande sto fortsatt som foreningens første, og eneste, formann da de feiret 30-årsjubileum i 1920.
Fra stiftelsen i 1907, var Tande engasjert i Lillehammer–Gudbrandsdalens dyrebeskyttelsesforening, blant annet som varamedlem i styret. Tande var medlem av fattigstyret, og aktivt med i Lillehammer sanitetsforening. Hun deltok i byggekomiteen for Lillehammer tuberkulosehjem. Tuberkolosehjemmet stod ferdig i 1915, og ble driftet av sanitetsforeningen.
For sitt sosiale engasjement ble Tande tildelt kongens fortjenstmedalje i gull i 1922.
Da Tande døde i 1926, hadde hun testamentert 2000 norske kroner til Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA) sin misjonsstasjon og helseforetak Fredly i Tysfjord.
Referanser
Kategori:Norske jordmødre Kategori:Norske forretningsfolk Kategori:Norske politikere Kategori:Kvinner i historien Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull Kategori:Personer fra Lesja kommune