De juridisk fedreløse (dansk: juridisk faderløse) var barn av ugifte grønlandske kvinner som etter dansk lov mellom 1914 og 1963 i Kitaa, og fram til 1974 i Avannaa og Tunu, ikke hadde rett til å kjenne sine biologiske fedre eller arve fra dem. Mange av fedrene var danske, og lovene førte i praksis til en rasemessig segregering, der danske menn ble fritatt fra ansvar og plikter i det grønlandske samfunnet. Juridisk pålagt rasesegregering eksisterte i en eller annen form på Grønland gjennom hele den danske kolonitiden, blant annet gjennom lover som forbød raseblanding.
En granskingsrapport bestilt av den danske regjeringen ble offentliggjort i 2011. Tre år senere fikk juridisk farløse barn rett til å saksøke for fastsettelse av farskap og til å arve eiendom fra sine fedre. Per 2023 har enkelte juridisk farløse innledet rettsprosesser mot den danske staten.
Bakgrunn og lovgivning Før og under perioden med lovene om juridisk farløshet var Danmark kolonimakt på Grønland. Gjennom hele kolonistyret innførte Danmark et system som rasemessig skilte det danske samfunnet fra det grønlandske, blant annet gjennom lover som forbød raseblanding og visse typer forhold mellom danske menn og grønlandske inuitkvinner. Gjennom hele det 20. århundret, men særlig på 1950- og 1960-tallet, bosatte danske menn seg midlertidig på Grønland og fikk barn med grønlandske kvinner. Siden oppholdene ofte var midlertidige, etterlot mange menn seg barn uten fedre.
Tidlige kolonilover (blant annet en regel fra 1782 og en revisjon i 1873) påla danske menn å betale et årlig bidrag til forsørgelse av sine utenomekteskapelige barn. Mellom 1890 og 1910 var reglene for forsørgelse svært varierende.
I 1914 begynte Danmark å etablere et system med juridisk farløshet, der barn av ugifte grønlandske mødre ikke hadde rett til å kjenne sine fedre eller arve fra dem. Lovene beskyttet mange danske menn mot ethvert ansvar for sine grønlandske barn. I praksis var de segregerende. Lovene gjaldt fram til 1963 i Kitaa, og ble opphevet i Avannaa og Tunu i 1974. Hundrevis av juridisk farløse barn ble født før lovene ble erstattet.
Et estimat fra 2016 anslår at mellom 5 000 og 8 000 barn ble født juridisk farløse. Aktivisme I 2009 utga Anne Sofie Hardenberg selvbiografien Kampen for en far om sine erfaringer som juridisk farløst barn, og organisasjonen for juridisk farløse, Kattuffik Ataata, ble etablert. Året etter engasjerte den danske regjeringen historikere fra Danmark og Grønland for å undersøke saken; rapporten ble publisert i 2011.
Som følge av aktivisme og krav fra grønlandske politikere opphevet Danmark fullt ut bestemmelsene om juridisk farløshet i 2014. Den nye loven ga grønlandske barn av ugifte mødre rett til å arve fra sine fedre og til å reise farskapssak. I 2019 satte Danmark av rundt 4,7 millioner danske kroner til psykologisk og juridisk bistand for juridisk farløse, men store deler av midlene har ikke blitt brukt.
De fortsetter å kreve erstatning. En gruppe på 26 juridisk farløse personer, representert av samme advokat som representerte overlevende fra «de små danskenes eksperiment» (Mads Pramming), krevde i 2022 125 000 danske kroner. I april 2023 avslo den danske regjeringen å gi erstatning til gruppen. Samme år ble rettsprosesser reist av 26 juridisk farløse personer mot staten. Det danske Justisdepartementet garanterte at rettssaken kunne gjennomføres uten saksomkostninger, og Danmarks institutt for menneskerettigheter tilbød gruppen sin bistand.
Se også Det grønlandske eksperimentet Spiralsaken
Referanser
Litteratur
Kategori:Grønland Kategori:Rasesegregering Kategori:Rasisme