mini|Maduro ombord i USS «Iwo Jima» (LHD-7) etter bortføringen USAs intervensjon i Venezuela 2026 skjedde natt til 3. januar 2026 da amerikanske spesialstyrker gikk til aksjon inne i Venezuela og tok Venezuelas president Nicolás Maduro og hans kone til fange og førte dem ut av landet. Over 150 militære luftfartøyer var ifølge USAs militære ledelse involvert i aksjonen som hadde kodenavn Operation Absolute Resolve. Det var den største militære operasjonen fra USA i Latin-Amerika siden invasjonen i Panama i 1989.
Handlingsforløp Intervensjonen ble innledet med en oppbygging av amerikanske militære styrker i havet utenfor Venezuela og i regionen forøvrig, fulgt av en blokade og bording av oljetankere samt bombing av angivelige narkotikasmuglere i småbåter.
Natt til 3. januar 2026 gikk amerikanske spesialstyrker fra Delta Force til aksjon inne i Venezuela og tok ifølge USAs president Donald Trump Venezuelas president Nicolás Maduro og hans ektefelle Cilia Flores til fange og førte dem ut av landet. Samtidig utførte USA flere missilangrep mot militære mål i Venezuela. Angrepet hadde blitt utsatt fire dager i påvente av bedre vær. Store deler av Maduros livvakter ble drept i aksjonen, ifølge Venezulas forsvarsminister. Maduro oppholdt seg i militærbasen Fort Tiuna i utkanten av Caracas der amerikanske spesialstyrker tok seg inn klokken 2 om natten. Det var kjent hvilken bygning Maduro oppholdt seg og soldatene hadde øvd på en kopi av denne. Klokken 4:30 var Maduro og Flores overført til skipet «Iwo Jima». Maduro ble overført til USA via Guantanamo-basen på Cuba.
Maduro og hans kone ankom Stewart internasjonale lufthavn i New York samme ettermiddag for å bli fremstilt for varetektsfengsling. Ankomsten ble overført direkte på fjernsyn. Maduro blir holdt i et fengsel i Brooklyn. Maduro og ektefellen er siktet for narkotika- og terrorismelovbrudd i Southern District of New York.
Intervensjonen var en del av Operation Southern Spear, ledet av USAs krigsdepartement med formålet å oppdage, forstyrre og bekjempe internasjonal kriminalitet og ulovlige maritime nettverk.
Donald Trump gjorde det klart på den første pressekonferansen etter angrepet at målet var å arrestere Maduro for hans påståtte narkotikavirksomhet, å overta kontrollen over Venezuela til landet var i stand til å styre seg selv, å forbedre oljeutvinningen til fordel for det venzuelanske folk og å få erstatning for tapet som fulgte av nasjonaliseringen av oljeressursene innført av Hugo Chávez. USA hevder det ikke er brudd folkerettens bestemmelse om immunitet for sittende statsledere fordi Maduro ifølge USA ikke er rettmessig president.
Venezuelas høyesterett utpekte visepresident Delcy Rodríguez som fungerende president i Maduros fravær.
Årsaker Flere analytikere mener at USA iverksatte angrepet for å holde fremmede makter som Russland, Kina og Iran utenfor det de betrakter som sine interesseområder. Dette er i samsvar med den såkalte Monroe-doktrinen fra 1823 som hadde til hensikt å kaste Europeiske stormakter ut av Mellom- og Sør-Amerika, ifølge Dag Blanck som er professor i Nord-Amerika-studier ved Uppsala universitet. Denne teorien styrkes ytterligere av en uttalelse som president Theodore Roosevelt kom med i 1904 der han sa at USA har et interesseområde på den vestlige halvkule, og at når det går ille i de nærliggende landene, da har USA en rett til å intervenere i rolle som et verdenspoliti.
Trump selv sa at målet med intervensjonen var å fjerne Nicolás Maduro, som USA mener har drevet med "narkoterrorisme" og å få kontroll over oljereservene og skape velstand i Venezuela og USA. Venezuela har verdens største oljereserver. Trump sier han orienterte amerikanske oljeselskaper før og etter angrepet. Kongressen ble ikke orientert på forhånd.
Reaksjoner
Internasjonalt FNs sikkerhetsråd kritiserte militæroperasjonen. Flere land fordømte handlingene, mens Argentinas president Javier Milei hyllet pågripelsen. Keir Starmer la vekt på at Storbritannia ikke var involvert, men ville snakke med Trump før han uttalte seg.
Internt i USA Leder i representantens hus, Mike Johnson sa at han forventer at det blir holdt valg i Venezuela i løpet av kort tid. Opposisjonen i USA ved Hakeem Jeffries hevdet at administrasjonen lyver når de påstår bortføringen var en politiaksjon, og at det er hårreisende at kongressen ikke ble varslet. Republikaneren Rand Paul mener operasjonen er grunnlovsstridig og at det uten tvil er krig.
Reaksjoner i Norge Utenriksminister Espen Barth Eide kalte utviklingen i Venezuela for en alvorlig eskalering der et regime uten demokratisk legitimitet og med omfattende menneskerettighetsbrudd står sentralt. Og at en fredelig, demokratisk overgang er den eneste bærekraftige løsningen, ettersom den amerikanske intervensjonen ikke er i tråd med folkeretten.
Juristene Cecilie Hellestveit og Geir Ulfstein uttalte at angrepet er klart i strid med folkeretten: Det er brudd på forbudet mot angrep og på sittende statsoverhoders immunitet mot straffeforfølgelse av andre stater.
Professor Torbjørn L. Knutsen skriver at intervensjonen til forskjell fra tidligere operasjoner mangler et generelt normativt rammeverk for eksempel ønske å styrke demokrati og menneskeretter. Trump er til forskjell pragamtisk og utilslørt maktpolitisk. USAs National Security Strategy under Trump legger vekt på at den vestlige halvkule er USAs interessesfære: Det vises til Monroe-doktrinen som er utvidet med strategi om å kunne gripe inn for å sikre samarbeid og stabilitet.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Hendelser i 2026 Kategori:Kriger med deltagelse av USA Kategori:Kriger med deltagelse av Venezuela Kategori:2026 i Venezuela