Kristensamfunnet (på tysk Die Christengemeinschaft) er et økumenisk orientert kristent kirkesamfunn som forstår seg som et humanistisk kristenfellesskap. Det er hovedsakelig et liturgisk fellesskap snarere enn et trosbasert fellesskap, har ingen dogmer, og er åpent for alle uavhengig av tro. Det ble dannet i Sveits i 1922 av en gruppe på 45 hovedsakelig yngre lutherske, reformerte og katolske teologer og prestestudenter samlet rundt de liberale lutherske prestene Friedrich Rittelmeyer og Emil Bock, og med bistand fra filosofen Rudolf Steiner. Steiner så for seg en syntese av katolske og protestantiske tilnærminger til det religiøse livet for å skape en «moderne Johanneskristendom».

Grunnleggeren Friedrich Rittelmeyer var en toneangivende liberal luthersk teolog og prest i Tyskland før og under første verdenskrig; hans liberale tolkning av bibel og tro møtte motstand blant konservative krefter i kirken, og han markerte seg under første verdenskrig som fredsforkjemper. I 1910 kom han i kontakt med Rudolf Steiner, og ble etterhvert påvirket av Steiners skrifter om kristne og allmennreligiøse temaer. Etter første verdenskrig stod han i spissen for en gruppe yngre teologer og prestestudenter som i 1921 holdt en serie seminarer med Steiner i Sveits om fornyelse av det religiøse livet i en økumenisk og avantgardistisk ånd; grunnleggerne var del av en bredere kulturell strømning blant unge voksne i tiden like etter første verdenskrig som følte at krigen hadde lagt den gamle verden i ruiner og som ønsket en samfunnsfornyelse.

Kristensamfunnet forstår seg som en kristen fornyelsesbevegelse, noe som uttrykkes i det fulle navnet Kristensamfunnet – Bevegelse for religiøs fornyelse (tysk Christengemeinschaft – Bewegung für religiöse Erneuerung).Om Kristensamfunnet Det har idéhistorisk røtter dels i liberal teologi, som var grunnleggernes utgangspunkt, dels i den kulturelle impulsen fra nyhumanismen og dels i den gnostiske og okkulte tradisjonen innen kristendommen. Kristensamfunnet forstår sin kristendom som en individualistisk orientert kristendom som baserer seg på en (ny)humanistisk grunntanke; nyhumanismen var kjennetegnet av en avsvekket gudstro, kritikk av dogmetro, en forståelse av Gud som relativt fjern og en sterk interesse for antikkens kultur.Hubert Knoblauch, Religionssoziologie, side 162, ISBN 3110163470, 1999 Kristensamfunnet blir ofte assosiert med det brede feltet som kalles den antroposofiske bevegelse, men forutsetter ikke noe forhold til antroposofi, og Steiner understreket at Kristensamfunnet var en separat bevegelse grunnlagt av Rittelmeyer og at Kristensamfunnet ikke er noe mer representativt for antroposofien enn andre trossamfunn; bare en liten andel av dem med tilknytning til antroposofisk virksomhet tilhører også Kristensamfunnet.

Kristensamfunnet er hovedsakelig et liturgisk fellesskap og har bare et løst felles trosgrunnlag; det er åpent for alle som finner et hjemsted for sitt religiøse liv i sakramentene (de religiøse ritualene); det kombinerer sitt liberale syn på trosspørsmål med en formell, høykirkelig liturgi, og skiller seg både i det og i den gnostiske og katolske inspirasjonen fra andre liberale kristne reformbevegelser.Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Det har i motsetning til de fleste andre kristne kirker ingen religiøse dogmer og praktiserer trosfrihet for medlemmene og lærefrihet for prestene.Tom Ravetz: Vom Dogma befreit. Erfahrungswege zur Theologie der Christengemeinschaft. Stuttgart 2010, ISBN 978-3-8251-7693-8 Kristensamfunnet stiller ikke krav om hverken dåp, medlemskap eller en bestemt tro for å delta i gudstjenestene. Som følge av den individualistiske orienteringen praktiserer ikke Kristensamfunnet misjon, ser på andre religioner som like gyldige som kristendommen og regner ikke døpte personer automatisk som medlemmer, kun voksne som aktivt melder seg inn på grunnlag av et selvstendig valg.Hans-Werner Schroeder: Die Christengemeinschaft – Entstehung, Entwicklung, Zielsetzung; Stuttgart: Urachhaus, 2012, ISBN 3-87838-649-4, s. 136.190f. I trosspørsmål er Kristensamfunnet dermed blant de mest liberale kristne trossamfunnene; særlig mangelen på tilslutning til kristne dogmer og synet på andre religioner har ført til at katolske og konservative lutherske teologer har stilt spørsmål ved om Kristensamfunnet egentlig er kristent. Kristensamfunnet beskriver sin kristendom som en mer avansert form for kristendom der den selvstendige erkjennelsen av det guddommelige står sentralt, og mener derfor det ikke er nødvendig å slutte seg til bestemte dogmer; det står likevel medlemmene og prestene fritt å tro på innholdet i det andre kirker forstår som dogmer. Selv om gnostistisme og okkultisme er strømninger man gjenfinner i hele kristendommens historie har Kristensamfunnets kristendomsforståelse blitt beskrevet som mer okkult enn det som er vanlig i andre kirker.Nye kristendomsforståelser

Kristensamfunnet har ca. medlemmer på verdensbasis, hovedsakelig i Tyskland, Sveits, Østerrike, Norden, Nederland, Storbritannia og USA. Medlemmene er sosialt relativt selektert, med stor overrepresentasjon av akademikere, kunstnere og høyinntektsgrupper, og folk i byer. Det har presteseminarer i Stuttgart, Hamburg og Spring Valley, New York. Kristensamfunnet i Norge ble etablert i 1927 av advokat og fylkesmann Christian Smit, som sluttet som fylkesmann i Bergen og Hordaland for å studere teologi i Stuttgart og deretter ble presteviet av Rittelmeyer. Det er medlem i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Prestegjerningen i Kristensamfunnet har alltid vært åpen for både kvinner og menn, og tre kvinner var blant de første prestene i 1922. Et av de første og mest innflytelsesrike tidlige medlemmene var Maria Darmstädter, som hadde konvertert fra jødedommen til lutherdommen kort før hun sluttet seg til Kristensamfunnet, og som spilte en sentral rolle i utviklingen av liturgien.Peter Selg, From Gurs to Auschwitz: The Inner Journey of Maria Krehbiel-Darmstädter, Great Barrington, 2013

Historikk

Kristensamfunnet ble grunnlagt i 1922 i Goetheanum utenfor Basel i Sveits av en krets bestående av 45 stort sett yngre lutherske, reformerte og katolske prester og prestestudenter fra Tyskland og Sveits samlet rundt de liberale lutherske prestene Friedrich Rittelmeyer og Emil Bock, som ble Kristensamfunnets to første ledere; flertallet av grunnleggerne var lutheranere. Kristensamfunnet har sine røtter i en serie seminarer for teologer som filosofen Rudolf Steiner holdt i 1921; Rittelmeyer og Bock henvendte seg da til Steiner og bad om råd om hvordan de kunne fornye det religiøse livet, og ideen om et nytt kristenfellesskap tok form. Rudolf Steiner ga råd og hjelp, men presiserte at det ikke var hans oppgave å virke i et religiøst samfunn; Kristensamfunnet forutsetter ikke noe forhold til antroposofien, kun et forhold til kristendommens kjerneinnhold. Blant grunnleggerne og de første prestene som ble vigslet i 1922 var det tre kvinner, herunder Gertrud Spörri. Grunnleggerne var en del av en bredere strømning i tiden like etter første verdenskrig som følte at den gamle verden lå i ruiner og som ønsket en samfunnsfornyelse, en oppfatning som var relativt utbredt blant mange yngre i denne perioden og som også fant andre uttrykk, f.eks. innen kunsten.

Trossamfunnet spredte seg snart til en rekke tyske byer, til Praha, Sveits, Østerrike, Nederland, Sverige, Norge og Storbritannia.

I 1933 ble det første presteseminaret etablert i Stuttgart og i 1936 ble de første kirkene innviet i Dresden og Haag. I 1941 ble Kristensamfundet forbudt av nasjonalsosialistene, og prester ble sendt i nazistenes fengsler og konsentrasjonsleirer. Dette skjedde som ledd i et forbud mot en rekke antroposofiske aktiviteter, ettersom antroposofene ifølge nazistene stod i ledtog med både jøder og frimurere og hadde et internasjonalt sinnelag. Først etter den andre verdenskrig kunne virksomheten i Tyskland gjenopptas. Kristensamfunnet klarte imidlertid å opprettholde aktiviteten i bl.a. Sveits og Storbritannia under krigen.

Trossamfunnet er aktivt i 32 land og har omkring 35 000 medlemmer, de fleste i Tyskland, USA og de skandinaviske land. Både menn og kvinner kan bli prester. I tillegg til det opprinnelige presteseminaret i Stuttgart er det siden blitt etablert presteseminarer i Hamburg og Chicago. Trossamfunnets øverste leder kalles Erzoberlenker («Erkeoverstyrer»); siden 2005 har Vicke von Behr vært Erzoberlenker.

Ettersom Kristensamfunnets grunnleggere allerede var prester i etablerte kirkesamfunn som den lutherske kirke står Kristensamfunnet i en kontinuerlig religiøs tradisjon; grunnleggerne forstod seg som fornyere av denne tradisjonen i forlengelsen av tidligere engasjement som liberale teologer og prester og ikke som grunnleggere av et nytt trossamfunn i egentlig forstand. Kristensamfunnet, som den antroposofiske bevegelsen forøvrig, har alltid ansett seg selv og blitt regnet av mange som en avant-garde, ettersom de har tiltrukket seg enkelte deler av samfunnets øvre sjikt, som f.eks. en del akademikere og kunstnere. Kristensamfunnet har både svært liberale trekk, men også mer konservative trekk, særlig i liturgien. Kristensamfunnet skiller seg fra andre kristne trossamfunn gjennom at det forstår seg mer som et liturgisk fellesskap enn et trosfelleskap, dvs. at vekten legges på de religiøse ritualene snarere enn bestemte religiøse trosoppfatninger; derfor har Kristensamfunnet i motsetning til andre kirker ingen dogmer og praktiserer tros- og lærefrihet for prestene og medlemmene; den norske presten Kristine Høiland har uttrykt dette individualistiske utgangspunktet som at «ingen behøver tro det jeg tror for å finne seg tilrette i Kristensamfunnet».Kristensamfunnet 90 år , Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn I trosspørsmål er Kristensamfunnet dermed blant de mest liberale kristne trossamfunnene; denne særegenheten har ført til at katolske og lutherske teologer har stilt spørsmål ved om Kristensamfunnet egentlig er kristent.Zur Frage der Christlichkeit der Christengemeinschaft – Beiträge zur Diskussion, Stuttgart, Evang. Oberkirchenrat, 2004 Samtidig legger Kristensamfunnet vekt på en formell, høytidelig liturgi med romersk-katolske og gnostiske elementer, og et antroposofisk inspirert estetisk formspråk, og skiller seg dermed fra typiske liberale reformretninger innen kristendommen. I likhet med den katolske kirke og de etablerte protestantiske kirkene holder Kristensamfunnet fast ved skillet mellom et formelt presteskap og lekfolk. Kristensamfunnet åpnet helt fra etableringen i 1922 for kvinnelige prester, noe som da var svært uvanlig og ansett som radikalt. I synet på homofilt samliv er Kristensamfunnet noe mindre liberalt: Kristensamfunnet forstår i likhet med den katolske kirke vielsen som et sakrament som bare kan inngås mellom mann og kvinne, men tilbyr i stedet en velsignelse i kirken av homofile partnerskap, tilsvarende ordningen som gjaldt i Den norske kirke inntil 2017, et ståsted som i global kristen kontekst er mer liberalt enn de fleste kristne trossamfunn, men ikke blant de mest liberale.Wie steht die Christengemeinschaft zur Gleichberechtigung und zu Minderheiten?

Forhold til antroposofien