miniatyr|Knossos Minoiske palasser var massive bygningskomplekser bygget på Kreta i bronsealderen. De regnes ofte som symbolske for den minoiske sivilisasjonen og er moderne turistmål.
Arkeologer og UNESCO anerkjenner generelt seks byggverk som palasser, nemlig de på Knossos, Phaistos, Malia, Zominthos, Zakros og Kydonia. Minoiske palasser besto av fleretasjes fløyer som omringet en åpen rektangulær gårdsplass. De delte et felles arkitektonisk utforming og organisering, inkludert rituelle rom som ritualbasseng og søylekrypter. Hvert palass var imidlertid unikt, og utseendet deres endret seg dramatisk etter som de kontinuerlig ble ombygd gjennom hele brukstiden.
Palassenes funksjon er et tema for kontinuerlig debatt innen minoisk arkeologi. Til tross for det moderne begrepet "palass", er det generelt enighet om at de ikke primært tjente som kongelige residenser. De er kjent for å ha inneholdt helligdommer, åpne områder for felles festivaler, industrielle verksteder, samt lagringsmagasiner for store landbruksoverskudd. Arkiver av Linear A- og Linear B-tavlene antyder at de delvis tjente som lokale administrative sentre.
De første palassene ble bygget rundt 1900 f.Kr., på slutten av en mer langsiktige sosiale og arkitektoniske trender. Disse første palassene ble ødelagt av jordskjelv rundt 1700 f.Kr., men ble gjenoppbygd i større skala, med nye palasser som dukket opp på andre steder. Rundt 1450 f.Kr. ble alle palassene unntatt Knossos ødelagt, enten av invasjon eller krig, indre konflikt eller av naturkatastrofe. Knossos ble ødelagt omtrent et århundre senere.
Palassene ble erklært som et UNESCO verdensarvsted i 2025.
Referanser
Kategori:Verdensarven i Europa