Dråpa om Torolf Skolmsson eller Þórálfs drápa Skólmssonar er et skaldekvad diktet av Tord Sjåreksson. Diktet handler om slaget ved Fitjar på Stord mellom Håkon Adelstensfostre og Eirikssønnene omkring år 961-965. Diktet minnes motet til islendingen Þórálfr inn sterki ("den sterke") Skólmsson, som kjempet for kong Håkon i slaget.

Dråpas oppbygging Dråpaen er komponert i versemålet dróttkvætt. Den består av vers med åtte linjer. Oddetallslinjene (nummer 1, 3, 5, 7) har to allitererende stavelser sammen med den første stavelsen i de like linjene (nummer 2, 4, 6, 8). I motsetning til annen germansk alliterasjonsdiktning inneholder dróttkvætt også interne rim.

Navnet på skalden er oppgitt i Fagrskinna, Heimskringla og Óláfs saga Tryggvasonar, og både Heimskringla og Óláfs saga indikerer at versene tilhørte en drápa. Fordi andre lovkvad tilskrevet Þórðr Sjáreksson handler om hendelser fra Olav Haraldssons tid, virker det lite sannsynlig at han kunne ha vært samtidig med Þórálfr Skólmsson. Derfor kan denne drápaen ha blitt komponert lenge etter hendelsen, enten av Þórðr eller en annen skald.

Bare Fagrskinna inneholder alle fire versene. Heimskringla og Óláfs saga Tryggvasonar har de fleste versene, mens Flatøybok har bare vers 1 og 2.

Dråpaen mangler refreng. En drápa skal ha et refreng, som gjentas med jevne mellomrom gjennom diktet. Dette skilte en drápa fra en flokkr (som var uten refreng). Siden bare fire versene er bevart, kan det opprinnelig ha vært et større dikt.

Dråpas innhold Diktet lyder i oversettelse:Det er oversatt fra Kari Ellen Gade (2012): Þórðr Særeksson (Sjáreksson), Þórálfs drápa Skólmssonar, i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings' Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 236. https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1420 (besøkt 9.11.2025). Oversettelsen er gjort med programmet Claude Sonnet versjon 4.6 i april 2026.

Vers 1: Hæren gikk ivrig mot sverdenes sammenstøt ved Fitjar på Stord, der de hardføre sjøkrigerne kjempet. Og krigeren (Torolf) som sår død med sverd og øks våget å rykke fram ved siden av nordmennenes herre.Norrøn tekst: Þars bǫðharðir bǫrðusk bands jódraugar landa, lystr gekk herr til hjǫrva hnits í Storð á Fitjum. Ok gimsløngvir ganga gífrs hlémána drífu nausta blakks it næsta Norðmanna gram þorði.«Sverdenes sammenstøt» (hjǫrva hnits) er en kjenning for slag. «Sjøkrigerne» forenkler kjenningen bands jódraugar landa, der havet kalles landkjede, skip er havets hester, og sjøfarere er skipets menn. Den komplekse kjenningen for kriger (gimsløngvir ganga gífrs hlémána drífu nausta blakks) er forenklet til essensen: en kriger som sår død med sverd og øks, gjennom en kjede der skip fører til skjold, videre til øks, slag, sverd og til slutt kriger. «Trollkvinnen» (gífr) kan muligens være en hentydning til Gunnhild kongemor, mor til fiendens anfører Harald Gråfell. «Nordmennenes herre» (Norðmanna gram) viser til kong Håkon. Vers 2: Den rettferdige herskeren forsvarte hærens front vidt – slik skal man rive freden i stykker – folket ønsket at denne fyrsten skulle bli gammel i landet. Striden blusset opp – fyrsten (gramr) var falt, de var kommet på flukt. Gunnhilds arving, vant til å øse ut gull, kom sørfra.Norrøn tekst: Varði varga myrðir vítt — svá skal frið slíta — (jǫfur vildu þann eldask) ǫndurt folk (at lǫndum). Starf hófsk upp, þás arfi ótta vanr, á flótta, golls, es gramr vas fallinn, Gunnhildar kom sunnan.Den rettferdige herskeren» gjengir kjenningen varga myrðir (bokstavelig «dreper av fredløse») - her kong Håkon. gramr (fyrsten som var falt) viser trolig til Gamli Eiriksson eller Gorm den gamle, som hadde falt noen år tidligere. á flótta (på flukt) kan referere til Eirikssønnenes flukt etter slaget ved Rastakalv. Gunnhilds arving er Harald Gråfell. ótta vanr golls (bokstavelig «vant til gullskrekk») er en kjenning for Haralds gavmildhet. Vers 3: Utmattelsen var åpenbar da sårede bønder satte seg ved sine stive årer; én mann ga opp livet, og ikke få andre. Og krigerne som hadde matet ørnen med Munins bytter, lå med sand i munnen på bunnen, skylt av bølgene.Norrøn tekst: Þrot vas sýnt, þás settusk sinn róðrs við hlum stinnan — maðr lét ǫnd ok annarr ófár — búendr sárir. Ok hjǫrkrafðir hǫfðu huggendr Munins tuggu gauks við gjǫlfrum leikna grunnu* sand í munni.Kjenningen huggendr Munins tuggu gauks er løst opp i oversettelsen: kjøttstykket (tugga) viser til lik, gaukfuglen (gaukr) som eter lik er ørnen, og de som mater ørnen er krigerne. Munin var en av Odins ravner som streifet over slagmarken. Verset beskriver krigernes utmattelse og død på strandbredden. Vers 4: Det vitner om en ekstraordinær gjerning at den mektige krigeren som beredte Hugins gjestebud, rykket fram ved siden av fyrsten i et slikt slag.Norrøn tekst: Afreks veit, þás jǫfri allríkr í styr slíkum gǫndlar Njǫrðr, sás gerði, gekk næst, Hugins drekku.«Kampens Njord» (gǫndlar Njǫrðr) er en kjenning for skalden Tórálfr selv; Njord var en norrøn gud. «Hugins gjestebud» (Hugins drekku) viser til de falne på slagmarken; Hugin var en av Odins ravner som spiste på slagmarken.

Aktørene i slaget Basert på de fire bevarte versene gir kvadet følgende bilde av de store aktørene: Håkon Adelstensfostre framstilles svært positivt. Han kalles "fredløshetens dreper" ("varga myrðir") - en kjenning som framhever ham som en rettferdig hersker som slår ned på lovløshet. Han "forsvarte hærens front vidt" - viser hans aktive lederskap i slaget. "De ønsket at han skulle bli gammel i landene" - uttrykker folkelig støtte og ønske om at hans styre skulle vare. Han er "nordmennenes herre". Harald Eiriksson Gråfell omtales nøytralt som "arvingen til Gunnhild" som "kom fra sør". Kari Ellen Gade tolket fyrsten i samsvar med sagadiktingen som Gamli Eiriksson. Han var bror til Harald Gråfell.Kari Ellen Gade (2012): Þórðr Særeksson (Sjáreksson), Þórálfs drápa Skólmssonar, i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 236. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1420> (besøkt 9.11.2025. Andre muligheter er Eirik Blodøks og Gorm den gamle.Arne Kvitrud: Ble Gorm den gamle drept i Norge? 2026 - https://kvitrud.no/2025%20Gorm%20den%20gamle%20og%20Norge.pdf Han beskrives positivt som "den gavmilde" ("ótta vanr golls" - "gullskrekken"), en vanlig skrytekjenning for en generøs høvding. Han hadde "falt i flukt". Sagaer forteller at dette var slaget på Rastarkalv på Møre. Historia Norwegiæ omtaler ham som Gamle sønn av Gunnhild, men dette er en relativt sen kilde, - fra omkring år 1200.Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33 - "E quibus publica et precipua duo fuerunt: Aliud in prouincia Northmore in quadam insula Frethi, loco Rastarcalf, ubi Gamle filius Gunnilde et maxima pars exercitus illorum de quodam promunctorio in maria precipitati sunt” = Av disse var to offentlige og særlig viktige. Det ene lå i Northmore‑provinsen, på en øy i sundet, på stedet Rastarcalf, hvor Gamle, sønn av Gunnhild, og størstedelen av deres hær ble styrtet ut fra et nes og ned i havet. Gunnhild kongemor nevnes uttrykkelig bare som mor til Harald ("arvingen til Gunnhild"). Den mulige hentydningen til henne som "trollkvinna" (gífr) i den komplekse kjenningen i vers 1, kan være en negativ karakteristikk. Men "trollkvinna" var også en vanlig, nøytral kjenning for kvinne.

Samlet sett er kvadet klart pro-Håkon, men framstiller ikke fiendene som rent negative - særlig den gavmilde roses.

Om norrøn tro Kvadet viser flere typiske trekk ved norrøn tro og krigskultur, som: Valkyrje-motivet og kampdødskult. "Hugins gilde" (Hugins drekku) og "Munins kjøttstykke" viser til ravnene som eter de falne krigerne. Hugin og Munin var Odins ravner som fløy over slagmarken. Ørnen som "gaukfugl" er også et klassisk slagmarksmotiv - rovfuglene samles der krigere faller. Dette reflekterer forestillingen om at de som falt i kamp ble tatt til Valhall av Odin. "Kampens Njord" (gǫndlar Njǫrðr) bruker sjøguden Njords navn som del av en krigerkjenning. Dette viser hvordan norrøne gudenavn ble brukt i poetisk språk, selv om Njord egentlig var en fredelig sjøgud, ikke en krigsgud. Skjebnetroen i "Slik skal man rive freden i stykker" - antyder en forståelse av at konflikten var uunngåelig, muligens skjebnebestemt. Tonen i diktet antyder at krigerens skjebne var å falle i kamp.

Kvadet viser typiske norrøne krigeridealer der å falle i strid ga ære, og der Odins ravner og slagmarksørnen var viktige symboler på krigernes forbindelser til gudene.

Referanser

Kategori:Skaldekvad Kategori:Norrøn litteratur Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi