Michael Grant Ignatieff (født 1947) er en kanadisk historiker, journalist, romanforfatter og tidligere politiker. Ignatieff var leder av og statsministerkandidat for Canadas liberale parti fra 2008 til 2011, og rektor ved Central European University i perioden 2016–2021.
Bakgrunn Ignatieff ble født 12. mai 1947 i Toronto. Han har doktorgrad i historie fra Harvard University (1976). Ignatieff har russisk familiebakgrunn og faren flyktet som barn sammen med familien (via Frankrike og Storbritannia) til Nord-Amerika i forbindelse med den russiske revolusjonen. Faren var etterkommer av russisk adel og studerte ved Oxford etter at han ble kanadisk statsborger. Farfaren var utdanningsminister i tsar Nikolai IIs siste regjering og var venn av Vladimir Nabokov. Farmoren var født i en fyrstefamilie. De kom til Canada med litt av formuen intakt. Moren var skotsk og presbyteriansk bakgrunn. Ignatieff har skrevet om familiens historie i The Russian Album (1987).
Familien flyttet til New York da han var barn fordi faren representerte Canada i United Nations Atomic Energy Commission. På grunn av farens arbeid som diplomat vokste han for en stor del opp utenlands og kom tilbake til Canada i 1959. I 1968 arbeidet han for Pierre Trudeau. I likhet med mange unge på den tiden beundret han Trudeau. Ignatieff var fra 2008 leder av partiet og opposisjonen i parlamentet samtidig som Justin Trudeau var nyvalgt representant. Da Ignatieff begynte i politikk ble han til dels omtalt som den nye Trudeau.https://www.cbc.ca/news/canada/canadian-odyssey-1.843918
Virke Etter doktorgraden underviste han ved University of British Columbia, King’s College, Cambridge, Harvard, Oxford, University of California, University of London, og London School of Economics. Han bodde i England fra 1978 og arbeidet der delvis som profilert journalist og kritiker. For BBC laget han den prisbelønte dokumentarserien Blood and Belonging: Journeys into the New Nationalism (vist på BBC i 1993). Han argumenterte for Responsibility to Protect og støttet de amerikansk intervensjon i Kosovo og Irak.
miniatyr|venstre|upright=0.8|Ignatieff sammen med Barack Obama (t.v.), Ottawa, 2009. Fra 2014 var han Edward R. Murrow Professor of the Practice of Politics and the Press ved Kennedy School på Harvard. Han var rektor ved Central European University 2016-2021. I hans tid flyttet universitetet fra Ungarn til Østerrike på grunn av forholdene i Ungarn under Viktor Orbans ledelse. Universitetet ble etablert i 1991 med støtte fra George Soros.
Han flyttet tilbake til Canada i 2005. Ignatiff var medlem av Underhuset i Canadas parlament 2006–2011. I 2009 stilte han som statsministerkandidat i Canada; det konservative partiet drev kampanje mot Ignatieff basert på hans 30 år utenfor Canada. Han trakk seg som leder etter valget i 2011 etter å ha tapt sitt eget sete og partiet bare fikk 34 seter mot Stephen Harpers parti som fikk 167 av 308. Det store nederlaget i 2011 skyldes for en stor del Ignatieff selv ifølge avisen Toronto Star.
Ignatieff publiserte i 1999 Isaiah Berlin. A life om sin venn og lærer Isaiah Berlin. Biografien er basert på ti år med samtaler og tilgang til Berlins private korrespondanse. Ignatieffs biografi om Berlin er forbilledlig ifølge New York Times. Biografien beskriver blant annet Berlins møter med fremstående forfattere, politikere og tenkere som blant andre Victor Rothschild, Virginia Woolf, T. S. Eliot, David Ben-Gurion, Ludwig Wittgenstein, Sigmund Freud, John Maynard Keynes, Boris Pasternak, John F. Kennedy og Winston Churchill.
Han ble tildelt Hannah Arendt-prisen (av Heinrich Böll-stiftelsen) i 2003.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Canadiske politikere Kategori:Historikere