Thea Falck-Ytter eller ved fullt navn Marie Dorthea Gudrid Falck-Ytter (født i Christiania 9. august 1862, død i Oslo 8. oktober 1953) var en norsk xylograf og teknisk tegner. Hun var blant ytterst få kvinnelige xylografer i Norge, og den første kvinne her i landet som utøvde en profesjon som teknisk tegner.

Familiebakgrunn og oppvekst

Hun vokste opp i Kirkegaten 3 i Christiania, som datter av Gleny Louise Anziøn (10/2 1838–17/1 1925) og kongelig fullmektig Oluf Vilhelm Falck-Ytter (6/3 1832–24/10 1914). Faren var landskjent som forfatter av flere barnebøker for gutter, bl.a. En norsk Robinson Crusoe eller Haakon Haakonson (1873) og Sjørøveren og hans Hule (1896). Men han markerte seg også som redaktør av ukeblader, først av Norsk Folkeblad, som han overtok etter Bjørnstjerne Bjørnson, og av For Ungdommen.Oluf Vilhelm Falck-Ytter redigerte i årene 1875–1880 første rekke av For Ungdommen, og dernest «Ny Rekke», 1881–1883. Men av utdannelse var han jurist og fungerte fra 1884 som byfogd i Sarpsborg.

Læreår Thea Falck-Ytter var i årene 1879–1884 elev av Norges første xylograf, Haakon Adelsten Lunde, og bodde under utdannelsen sammen med foreldrene i Kongens gate 11. Allerede mens hun var i lære bidro hun i årene 1881–1883 med tresnitt i For Ungdommen. I 1883 søkte hun utenlandsstipend fra Statskassen til «Kunstneres reiser», «Stipendieansøgere.» Bergens Adressecontoirs Efterretninger No. 102. Lørdag 5te Mai 1883, s. 4. og mottok 500 kroner til videreutdanning i diverse tyske atelierer. «Uddeling af Haandverkerstipendierne.» Aftenposten Nr. 150 A. Lørdag den 30te Juni 1883, s. 2.

I 1884 søkte hun om stipend fra Enkedronning Josephines Legat. "Stipendier." Aftenposten No. 65. Mandag den 17de Marts 1884, s. 2.. Litt senere på året mottok hun også økonomiske midler fra Schäffers legat, «Schäffers Legat.» Aftenposten No. 131 A. Mandag den 9de Juni 1884, s. 2. Dermed kunne hun reise til København for å bli elev ved Hans Peter Hansens xylografiske atelier. Oppholdet i København varte fra 1884 til 1886.

Senere leveår – xylograf og teknisk tegner Bortsett fra at hun trolig både tegnet og lagde tresnittene (signert «TFY») i sin fars bok, Lek ude og inde (1893), er det uklart hvordan det gikk med Thea Falck-Ytters profesjonelle liv som xylograf. Mer mekanisk fremstilte rasterbilder; autotypier og sinketsinger, var nå i ferd med å utkonkurrere xylografien som metode for reproduksjon av bilder i bøker, ukeblader og aviser. Dermed var hun fra 1900 registrert som tekniske tegner på ingeniørkontoret ved Elektrisk Bureau. Hun var også den første kvinne i Norge som utøvde en slik profesjon.Se oppslaget «Elektrisk Bureau» i Store norske leksikon.

Farens minnebyste i Sarpsborg I 1939 skjenket Thea og søsteren, Hermana Ida Golette Falck-Ytter (17/12 1868–1/10 1944), en byste av deres far til plassering i Sarpsborgs rettslokaler. Bysten var gitt til foreningen «Kultur og Minne», og var med stor portrettlikhet modellert av billedhugger Johan Selmer Larsen.«En byste av byfoged Falck Ytter i Domhuset.» (Sarpsborg Arbeiderblad Nr. 306. Lørdag den 23. desember 1939, s. 3). Ved samme anledning ga Thea også bort «7 bilder» med motiver fra Sarpsborg, som hun selv hadde tegnet og malt. Disse ble hengt opp i Åslandstua.

Etterlatenskaper ved Norsk Folkemuseum

Thea Falck-Ytter ga i 1943 bort sin «Prøvebog» fra læreårene, xylografiverktøy og fem graverte buksbomstokker (NFL.10474ae) i gave til Norsk Folkemuseum.

Senere leveår På sine eldre dager var Thea Falck-Ytter bosatt på «Kong Oscars Minde» i Drammensveien 18. Bygningen ble i 1861–1862 reist på initiativ fra «Selskabet til Omsorg for ældre, ugifte Damer», et sted folkevittigheten døpte «Frøkenklosteret». Startkapitalen var 2000 kroner, en sum Oscar I ved sin død skjenket kommunen til veldedige formål. Bygningen ble revet i 1957 for å gi plass for Den amerikanske ambassade.

Galleri – Thea Falck-Ytters tresnitt

Referanser

Eksterne lenker

Litteratur Edvardsen, Erik Henning 1992: Xylografer virksomme i norske bøker, tidsskrifter og blader. (Stensil). Nasjonalmuseet for kunst, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Norsk Folkemuseum.

Kategori:Fødsler i 1862 Kategori:Dødsfall i 1953 Kategori:Norske xylografer Kategori:Norske billedkunstnere Kategori:Personer fra Oslo