Edward Thomas O'Dwyer (1842–1917) var en britisk katolsk biskop av Limerick fra 1886 til sin død. Liv og virke Bakgrunn O'Dwyer ble født i Lattin i County Tipperary, og var den eneste sønn til John Keating O'Dwyer. Familien flyttet til Limerick kort tid etter hans fødsel, og han ble utdannet ved Christian Brothers skole i Sexton Street.Edward Thomas O'Dwyer, Churchman and champion of Liberty, Limerick Chronicle, 26. august 1967 og ved Crescent College i Limerick. I 1860, etter et års studier ved St. Munchin's College, begynte han på National Seminary ved Maynooth College. Prest Han ble presteviet i 1867.
Som kapellan i St. Michael's menighet i Limerick var O'Dwyer aktivt involvert i avholdsbevegelsen. Senere som biskop støttet han byggingen av den nye måteholdshallen (Temperance Hall) som erstattet de forfalne lokalene som foreningen hadde operert fra siden 1839.Limerick Leader 15. mars 1909Frank Prendergast M.A., The Battling Bishop, www.limerick.com Han etablerte også Catholic Literary Society.
Biskop av Limerick Han ble utnevnt til biskop av Limerick i en alder av 44 år. Han ble bispeviet den 29. juni 1886 av erkebiskop Thomas William Croke, erkebiskop av Cashel (-Emly); medkonsekrerende var biskop Andrew Higgins av Kerry (o Ardfert) e Aghadoe, og biskop John McCarthy av Cloyne.
Mens han var biskop av Limerick, bidro han til å etablere lærerhøyskolen for Mary Immaculate.
Irsk selvstyre: Som biskop støttet han selvstyre for Irland, men var uenig i Irish Parliamentary Partys Plan of Campaign.
Første verdenskrig: Han viet to hyrdebrev til å støtte pavens oppfordring til fred, en holdning som ble høyt verdsatt i Roma. Han kritiserte den pro-britiske politikken til det irske parti. Da irske emigrantarbeidere ble angrepet i Liverpool da de skulle seile til Amerika, skrev han til avisene der han angrep John Redmond for å ha bedt om unnskyldning for dem, og påpekte at «deres forbrytelse er at de ikke er beredt til å dø for England» (Munster News, 10. november 1915). Hans brev førte til en flom av støttende korrespondanse.
Etter Påskeopprøret i 1916 tok han et sterkt standpunkt mot undertrykkelse i et brev – som han publiserte – til den britiske militærkommandanten general Sir John Maxwell, noe som gjorde ham til en helteskikkelse blant irske nasjonalister.Limerick bishop refused to bow to British military orders Han støttet også republikanismen basert på fysisk makt, der han uttalte: «Gud har gjort Irland til en nasjon, og mens gress vokser og vann strømmer, vil det være menn som er villige til å våge og dø for henne [Irland]. Det er denne nasjonale ånd som fortsatt vil brige rettferd til vårt strålende land, og ikke de smålige intriger i parlamentariske sjikaner.»
Han døde den 19. august 1917.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760 Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786 Pave Gregor XVI (1765-1846) *1831 Kardinal Castruccio Castracane degli Antelminelli (1779-1852) *1844 Kardinal Paul Cullen (1803-1878) *1850 Erkebiskop Thomas William Croke (1816-1885) *1877 Biskop Edward Thomas O'Dwyer (1842-1917) *1886odwy, lest 30. september 2025
Referanser
Kategori:Irske katolske biskoper Kategori:Personer fra County Tipperary Kategori:Personer fra Limerick Kategori:Linjen Rebiba