Massakren på Inderøy er et arkeologisk funn på Sund, Inderøy i Nord-Trøndelag hvor det var funnet minst 22 identifiserte individer i en massegrav. Det hadde blitt foretatt datering av funnmaterialet som vist at det hadde hendt en massakre cirka 1400 til 1300 f.kr under den eldre bronsealderen. Til tross for ukomplett sortering av beinmaterialet som hadde blitt berget, var det mulig å gjennomføre moderne analyser som gjør funnet meget informativt i tillegg til å være et bevis på voldelige hendelser. Massakren Flere hundre meter fra Sund gård på øya Inderøy lå et grustak hvor det ble funnet beinrester i året 1968 på periferien. Et arkeologisk undersøkelseslag under ledelse av Oddmunn Farbregd fra Videnskapselskapets Museum utgravd et område på cirka 10 m², hvor det var funnet tre til fire skjelettsamlinger i nærheten av en kokegrop, på en grunn som kan opprinnelig ha vært ment for reisning av en grav. Farbregd fant rester etter en rundgående grøft på en halv meter tykkelse som ville ha tjent som randmarkering for et gravanlegg, men var forlatt og fylt med stein og matjord. Grøften gikk i en halvsirkel rundt skjelettsamlingene, med den største konsentreringen i en dynge, som var bare tretti centimeter grunt og 1,5 til 0,5 meter stor. Store deler av grunnen som grøften skulle omslutte, hadde forsvunnet som et resultat av grusutvinningen fra det nevnte grustaket, men kokegropen kunne undersøkes - fylt med stein og og kullholdig jord som antydet bruk. I tillegg til menneskebeinene var det også funnet store beinsamlinger etter dyr som hest, fugler og smågnagere innenfor utgravningsområdet. Alt var dekket av et matjordlag.Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan s. 20
Mengden ubrente menneskebein som hadde blitt sterkt fragmentert, var omfattende og dårlig utsortert etter disse var utgravd, slik at det ikke var mulig å identifisere samtidige døde i funnstedet, under utgravningen var det konkludert med at det var omkring et dusin døde av begge kjønn og forskjellige alder, både barn og voksne. Flere tiår senere ble materialet hentet fram og analysert. Ved år 2003 var det mulig å regne seg fram til et minimumstall på 22 individer, bare fire individer kunne kjønnsbestemmes, en kvinne og tre menn. Det hadde hersket tvil i lang tid på grunn av gravanleggsarbeidet om det var åstedet for en massakre eller en massegrav. Det var ikke uvanlig med store beinsamlinger av dyr i gravanlegg, og det fantes hardhendte begravelsesritualer. Under de osteologiske undersøkelsene kom det fram at de døde var utsatt for voldsomme skader etter våpenbruk. 54 % av de identifiserte voksne individer hadde både nye og gamle skader på seg, noen av skadene var forsvarsskader som huggeskader på armene, men disse hadde stått ansikt til ansikt med sine banemennene under kamp. De fikk fatale skader på lyskeregionen og mageregionen med hugg- og kuttevåpen som sverd.Spor, Fyllingen, s. 41-42
Funnene beviste hypotesen om at det hadde hendt en massakre på et ukjent, men stort antall mennesker som kan ha omfattet et lokalsamfunn for mellom 1400 og 1300 f.kr, 3300 år siden. Men beinmaterialet vist seg å være langt mer informativt enn ventet om samfunnet i eldre bronsealder, spesielt omkring helse og ernæring. Det var gikt i hender og føtter, slitasje i overkroppen og giktiske endringer i ryggraden som indikere et hardt hverdagsliv, slitte tannmateriale tyder på en grov diett basert på kornprodukter - og det var helserelaterte sykdommer som rakitt påvist i tre voksne individer. Rakitt er en barndomssykdom som skyldes mangel på vitamin, men de fleste barn vokser av seg tegnene på rakitt, som ikke er vanlig å finne hos voksne. Dette antyder en ikke-marin diett kan skyldes mattabuer. Andre sykdomstegn vist at feilnæring og sult ikke var uvanlig i oppveksten, og muligens kan være årstidsbestemte. Fra de rike bronsealdergravene var liknende tegn funnet på de døde, som da kan betyr at disse som tilhørte eliten ikke var mindre utsatt for næringsmangel og feilernæring enn resten av befolkningen.Spor, Fyllingen, s. 42-43
Det var ikke gjort mange funn fra bronsealderen på Inderøy, men det var ikke langt til funnsteder annetsteds som karakteriserte et rikt bronsealdersamfunn i Nord-Trøndelag, som Toldneshalvøya 12 km nord for Sund, som opprinnelig var en øy i Beitstadfjorden hvor det var funnet over 40 gravrøyser, hvorav halvparten var undersøkt i 1876-1906. Konstruksjonen av røysene med kantstilte heller som steinkister selv om noen hadde liggende flate heller, sammen med mesteparten av funngjenstandene antyder tett kontakt med det sørskandinaviske bronsealdersamfunnet i Danmark. Gravfeltet er den største konsentrasjonen av bronsealdergraver i NorgeToldnes - bronsealderlandetToldnes gravfelt Massakreåstedet vist at et gravmonument skulle ha blitt reist på Sund, men arbeidet var avbrutt av angriperne som sørget for at det ikke kunne fullføres. Dette kan mene at hele lokalsamfunnet på Sund hadde blitt utslettet.
Nærliggende undersøkelser av skadene på de døde vist at disse var utsatt for hoggskader, kuttskader og stikkskader som kun kan stamme fra et sverdvåpen. Det finnes to meget forskjellige sverdtyper fra bronsealderen, fullgrepsverd og greptungesverd som skyldes utformingen. De utsøkte fullgrepsverdene er støpt med håndtak mens greptungesverdene har håndtak av organisk materiale festet til tangen med hull. Gjennom omhyggelige undersøkelser av danske bronseverder blir det oppdaget at mens fullgrepsverdet knapt hadde bruksspor og var en statusgjenstand, var det ikke bare bruksspor, men også skader og oppskjerping på greptungsverdet. Denne oppdagelsen antyder at det var en krigerelite i bronsealderen, som hadde egnede våpen for kamp fremfor bare pyntegjenstander. Fra haug ok heidini, Fyllingen, s. 38-39 Senest i 2018 var det ikke funnet mer enn 50 bronsesverd over hele Norge, av dette var 19 funnet alene i Rogaland - i samlingene hos Arkeologisk museum var 14 bronsesverd bevart, av disse er fem greptungsverd, mens andre fire muligens var greptungsverd.
Det siste funnet i 2018 var i Verdal, Trøndelag sørøst for Inderøy hvor et oppstykket bronsesverd uten grep var funnet på en åker.Anders (33) fant sjeldent sverd fra bronsealderen
I desember 2024 ble det besluttet at funnmaterialet fra massegravstedet i Sømme, Sola i Rogaland og massakren på Inderøy skal analyseres på nytt i forbindelse med et prosjekt som vil se utprøvning av ny teknologi.Makabert bronsealderfunn i England Se også Sømme massegraven Referanser
Litteratur Artikkel av Hilde Fyllingen; Massakren på Inderøy, magasinet Spor - nytt fra fortiden nr. 1 2002 ISSN 0801-5376 Artikkel av Hilde Fyllingen; Pynt eller våpen? Et innblikk i bronsesverdets bruksområder, magasinet Frá haug ok heidi nr. 1 2011 ISSN 0015-9255 Eksterne lenker Inderøys glemte tragedie - massakren på Sund (betalingsmur) Facebook: A bronze age massacre?
Kategori:Kulturminner i Inderøy Kategori:Arkeologi i Norge