Sveriges kulturkanon er en liste med over 100 svenske verk innen ti områder fordelt på kategoriene kunstarter og samfunn og utarbeidet 2023–2025. De ble offisielt utpekt av den svenske regjeringen i 2025 som særlig betydningsfulle deler av Sveriges kulturarv.
Under valgkampen i 2006 hadde Cecilia Wikström (Folkpartiet, nåværende Liberalerna) foreslått at Sverige burde ha en litterær kanon valgt av for eksempel Skolverket eller Svenska Akademien. Det ble starten på den såkalte «kanondebatten».
Da partiene i Riksdagen ble spurt om saken i 2022, var Sverigedemokraterna og Kristdemokraterna positivt innstilt til en kulturkanon, Moderaterna tvilrådige og de øvrige partiene negative.
I Tidöavtalen fra oktober 2022 fremgikk det at en nasjonal kulturkanon skulle utarbeides av eksterne ekspertkomitéer, i tillegg til at forskjellige leselister skulle utformes og tilpasses ulike årskull i grunnskolen og gymnaset, med både svenske og internasjonale verk.
Oppdraget 21. desember 2023 vedtok regjeringen Kristersson et direktiv til en komité som skulle utarbeide en svensk kulturkanon. Historiker og professor Lars Trägårdh ble utnevnt til leder av komitéen.
Komitéen, som tok navnet «En kulturkanon för Sverige», besluttet at kanonen skulle omfatte de to kategoriene kunstarter (bestående av områdene litteratur, bilde og form, musikk, film og scenekunst samt lærdom og sakprosa) og samfunn (med områdene lov og rett, religion, økonomi, oppfinnelser samt offentlighet). Totalt skulle kulturkanonen omfatte 100 verk, som skulle tas frem av to ekspertgrupper, en for hver av de to kategoriene. Ekspertene fikk i oppdrag for hvert område å velge ut ti verk «av hög kvalitet som har gjort bestående intryck och blivit viktiga referenspunkter i svensk kultur och tradition». Innen området litteratur ble det også spesifisert at ni verk skulle være prosa, og det tiende en «antologi» med ti verk fra den svenske lyrikken. Kulturkanonen skulle ha med verk skapt av både kvinner og menn, og i tillegg måtte de være minst 50 år gamle. Det siste kriteriet innebar at 1975 ble det siste mulige året for verkene.
I januar 2025 lanserte regeringskansliet en hjemmeside for å presentere kulturkanonomitéens arbeid, kulturkanon.se. Her hadde også publikum mulighet til å nominere verk.
Utvalgsmedlemmer I tillegg til Lars Trägårdh, besto ekspertgruppene av; Hans-Gunnar Axberger, Katarina Barrling, Daniel Waldenström, Henrik Berggren, Bengt Kristensson Uggla, Inga-Britt Ahlenius, Svante Nordin, Torsten Pettersson, Mattias Lundberg, Karin Sidén, Björn Linnell og Karin Helander.
Resultatet Kulturkanonen ble offentliggjort under en pressekonferanse 2. september 2025 i form av SOU 2025:92 En kulturkanon för Sverige og overlevert til kulturminister Parisa Liljestrand.
Litteratur mini|Kallocain av Karin Boye VerkSjangerOpphavspersonÅrRef. Det går an kortroman Carl Jonas Love Almqvist 1839 122 Giftas I-II novellesamling August Strindberg 1884–1886 123 Gösta Berlings saga roman Selma Lagerlöf 1891 124 Muittalus sámid birra. En bok om lapparnas liv Johan Turi 1910 125 Kallocain roman Karin Boye 1940 126 Pippi Langstrømpe roman Astrid Lindgren 1945 127–128 Utvandrarna roman Vilhelm Moberg 1949 128–129 Katitzi roman Katarina Taikon 1969 129–130 Udyret fra Säffle roman Maj Sjöwall og Per Wahlöö 1971 130–131 Lyrikkantologi «Skulle jag sörja, då vore jag tokot» fra Helicons Blomster lyrikk Lasse Lucidor 1688 131–132 «Drick ur ditt glas, se Döden på dig väntar, Till fader Movitz, under dess sjukdom, lungsoten, eller Fredmans epistel n:o 30» fra Fredmans epistlar vise Carl Michael Bellman 1790 132–133 «Några ord till min k. dotter, i fall jag hade någon» lyrikk Anna Maria Lenngren 1798 133–134 «Vän! I förödelsens stund» lyrikk Erik Johan Stagnelius udatert 134–135 «Triumf att finnas till …» fra Septemberlyran lyrikk Edith Södergran 1918 135–136 «Det är vackrast när det skymmer» fra Kaos lyrikk Pär Lagerkvist 1919 136–137 «Stjärnorna kvittar det lika» fra En döddansares visor lyrikk Nils Ferlin 1930 137–138 «Eufori» fra Färjesång lyrikk Gunnar Ekelöf 1941 138–139 «Den halvfärdiga himlen» fra Den halvfärdiga himlen lyrikk Tomas Tranströmer 1962 139–140 «Äktenskapsfrågan I–II» fra Husfrid lyrikk Sonja Åkesson 1963 140–141
Bilde og form mini|«Selvportrett med allegorier» av David Klöcker Ehrenstrahl VerkSjangerOpphavspersonÅrRef. Kalkmalerier i Härkeberga kyrka billedkunst Albertus Pictor 1480-årene 141–142 Gripsholms slott med Statens porträttsamling arkitektur og billedkunst Henrik von Cöllen og Fredrik Nussdorffer (byggmestere) 1537/1822 142–143 «Selvportrett med allegorier» billedkunst David Klöcker Ehrenstrahl 1691 143–144 Stockholms slott arkitektur og billedkunst Nicodemus Tessin den yngre og Carl Hårleman 1771 144–145 «Nordisk sommerkveld» billedkunst Richard Bergh 1899–1900 145–146 Lilla Hyttnäs, Sundborn interiørbilledkunst Karin og Carl Larsson 1889–1912 146–147 Målningarna till templet billedkunst Hilma af Klint 1906–1915 148–149 Tomtebobarnen billedbok Elsa Beskow 1910 149–150 Stockholms stadshus arkitektur Ragnar Östberg 1923 150–151 «Sitting... Six months later, version A» billedkunst Öyvind Fahlström 1962 151–152
Musikk mini|Platetikett til en innspilling av «Calle Schewens vals» med Evert Taube og orkester på en 78-plate innspilt i 1936. VerkOpphavspersonÅrRef. Drottningholmsmusiken Johan Helmich Roman 1744 152–153 «Sjung med oss, Mamma!» første hefte Alice Tegnér 1892 153–154 Midsommarvaka Svensk Rapsodi nr 1 for stort orkester, op 19 Hugo Alfvén 1903 154–155 Tre innspilte musikkstykker med spillemannen Hjort Anders Olsson Hjort Anders Olsson tidlig 1900-tall 155–156 «Flyttningssång» og «Till kåtan och hemmet» Lars Sikku og Frida Johansson 1914/1915 156–157 «Calle Schewens vals» og «Möte i monsunen» Evert Taube 1931/1935 157–158 Förklädd gud, opus 24 Lars-Erik Larsson 1940 159 Aniara Karl-Birger Blomdahl 1958 160–161 Jazz på svenska Jan Johansson 1964 161–162 Symfoni nr. 7 Allan Pettersson 1968 162–163
Film og scenekunst mini|Karl Gerhard synger «Den ökända hästen från Troja» i sin revy på Folkan. VerkSjangerOpphavspersonÅrRef. Drottningholms slottsteater arkitektur Carl Fredrik Adelcrantz 1766 163–164 Lejonets unge på Sundsvalls teater skuespill Frida Stéenhoff 1897 164–165 Ett drömspel skuespill August Strindberg 1902 165–166 Kjørekarlen stumfilm Victor Sjöström 1921 166–167 Revyen Gullregn med kupletten «Den ökända hästen från Troja» revy Karl Gerhard 1940 167–168 Frøken Julie ballett Birgit Cullberg 1950 168–169 Det syvende segl film Ingmar Bergman 1957 169–170 Dom kallar oss mods dokumentarfilm Stefan Jarl og Jan Lindqvist 1968 170–171 Fars lille påg lystspill Franz Arnold, Ernst Bach og Nils Poppe 1975 171–172 Medeas barn på Unga Klara skuespill Suzanne Osten og Per Lysander 1975 172–173
Lærdom og sakprosa mini|Kart over Norden hentet fra Olaus Magnus' Historia de gentibus septentrionalibus («De nordiske folkenes historie») som ble utgitt på latin i Roma i 1555. VerkSjangerOpphavspersonÅrRef. Himmelske åpenbaringer sakprosa Birgitta av Vadstena cirka 1370 174 Historia de gentibus septentrionalibus sakprosa Olaus Magnus 1555 174–175 Christinas selvbiografi selvbiografi Christina av Sverige 1670–1680 175–176 Lappländsk resa reieskildring Carl von Linné 1732 176 Drömbok dagbok Emanuel Swedenborg 1743–1744 177 Fädernas gudasaga sakprosa Viktor Rydberg 1887 177–178 Svenska folkets underbara öden sakprosa Carl Grimberg 1915 178–179 Barnets århundrad Ellen Key 1900 179 Kris i befolkningsfrågan debattbok Alva og Gunnar Myrdal 1934 179–180 Vägmärken Dag Hammarskjöld 1963 180–181
Lov og rett VerkOpphavspersonÅrRef. Magnus Erikssons landslov Magnus Eriksson cirka 1350 181–182 Landsloven av 1734 Sveriges riksdag 1734 182–183 Trykkefrihetsforordningen av 1766 Sveriges riksdag 1766 183–184 Offentlighetsprinsippet Sveriges riksdag 1766, 1809, 1937 og 1949 184–185 Forfatningen av 1809 Sveriges riksdag 1809 185–186 Rättegångsbalken Sveriges riksdag 1948 186–187 Den europeiske menneskerettskonvensjon Europarådet 1950 187–188 Brottsbalken Sveriges riksdag 1965 188–189 Forfatningen av 1974 Sveriges riksdag 1974 190–191 Allemannsretten 191–192
Religion mini|Marstrands synagoge i Marstrand innenfor Fredriksborg bastion, Sveriges første synagoge fra 1782. VerkSjangerOpphavspersonÅrRef. Husaby kyrka kirkebygg 1000-tallet 192–193 Vadstena kloster kloster Birgitta av Vadstena 1384 193–194 Horologium Mirabile Lundense Nicolaus Lilienvelds m.fl. 1423 194–195 Malmø-salmeboken salmebok Christiern Pedersen 1528 195–196 Gustav Vasas bibel bibel 1541 197–198 Konventikelplakatet forordning 1726 198–199 Marstrands synagoge Sveriges første synagoge 1782 199–200 O store Gud salme Carl Boberg 1885 200–201 Kyrkomötets beslutning om å åpne prestembetet for både menn og kvinner Kyrkomötet 1958 201–202 Nattvardsgästerna film Ingmar Bergman 1963 202–203
Økonomi mini|Falu koppargruva er tatt opp i økonomi. VerkOpphavspersonÅrRef. Falu koppargruva cirka 1400 203–204 Sveriges riksbank Sveriges riksdag 1668 204–205 Storskiftet 1749 205–206 Näringsfrihetsförordningen Johan August Gripenstedt 1864 207–208 Industrilandskapet i Norrköping Carl Theodor Malm, Theodor Glosemeyer, m.fl. 1850–1920 208–209 Harsprånget vannkraftverk Sveriges riksdag 1900 209–2010 Folkpensionsreformen Sveriges riksdag 1913 210–2011 Saltsjöbadsavtalet LO og SAF 1938 211–2012 IKEA Älmhult Ingvar Kamprad 1958 212–2013 Særbeskattningen av ektefeller Sveriges riksdag 1971 213–214
Oppfinnelser mini|Nobelprisen er tatt opp under kategorien oppfinnelser. VerkOpphavspersonÅrRef. Dampmaskin Mårten Triewald 1728 215–216 Systema naturae Carl von Linné 1735 216–217 Tabellkommissionen Pehr Wargentin 1756 217–218 Kakkelovnen Fredrik Wrede og Carl Johan Cronstedt 1767 218–219 Justitieombudsmannen Hans Järta og bondestanden 1809 219–220 Göta kanal Baltzar von Platen 1832 220–221 Nobelprisen Alfred Nobel 1901 221–222 Det sfæriske kulelageret Sven Wingquist 1906 222–223 Saab 37 Viggen Saab 1967 223–224 Pappapermisjonen Sveriges riksdag 1974 224–225
Offentlighet mini|Läsebok för folkskolan som kom ut første gang i 1868. VerkOpphavspersonÅrRef. Gustavianum Gustav II Adolf og Olof Rudbeck d.e. 1622–1625 225–226 Styreformen av 1634 Axel Oxenstierna 1634 226–227 Lappekodisillen Den svenske og norske staten 1751 227–228 Svenska Akademiens ordbok Gustav Ⅲ 1786 228–229 Läsebok för folkskolan Fredrik Ferdinand Carlson og Norstedts forlag 1868 229–230 Riksdagshuset Helgo Zettervall og Aron Johansson 1897–1905 230–231 Brunnsviks folkhögskola Karl-Erik Forsslund 1906 231–232 Vasaloppet Anders Pers og IFK Mora 1922 232–233 Per Albin Hanssons folkhemstale Per Albin Hansson 1928 234 Radiohuset Erik Ahnborg og Sune Lindström 1962 235
Kulturkanonen vakte debatt både før og etter den ble presentert. Noen av punktene som har blitt løftet frem, er risikoen for eksludering og homogenisering, at kultur ikke skal styres av staten, at det allerede finnes en etablert kulturkanon, at en kulturkanon innebærer instrumentalisering av kultur og bygger på et foreldet kultursyn.
Se også Danmarks kulturkanon
Fotnoter
Referanser
Eksterne lenker