Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger, også kjent som spesialistforskriften, har som formål å regulere gjennomføringen av spesialistutdanningen for leger, til sammen 46 legespesialiteter. Spesialistforskriften består av syv kapitler, 39 paragrafer og to vedlegg.
Når forskriften trådte i kraft 1. mars 2017 regulerte den i første omgang alle legespesialitetene i utdanningens første del (LIS1), unntatt allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Fra 1. mars 2019 ble forskriften endret til også gjelde for utdanningens andre (LIS2) og tredje del (LIS3), og spesialistutdanningene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin ble fullt ut regulert.
Fra 2017 og frem til 2026 er spesialistforskriften endret flere ganger, der siste endring trådte i kraft 01.03.2026. For å lettere kunne skille ut endringene som trådte i kraft 01.03.2026, er det egen forskrift med endringene, kunngjort 4. februar 2025: Forskrift om endring i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helse- og omsorgsdepartementet har i tilknytning til spesialistforskriften utstedt et offentlig dokument, også kalt Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer. Formålet med rundskrivet er å gi veiledning om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger, forklare spesialistforskriftens bestemmelser med utdypende kommentarer for hvordan forskriften skal forstås. Dette til hjelp for kommuner og andre utdanningsvirksomheter, som har ansvar for å følge opp og legge til rette for legers spesialistutdanning.
Referanser
Eksterne lenker Vedlegg 1. Legespesialitetene Gir en oversikt over hvilke legespesialiteter som inngår i spesialistforskriften. Vedlegg 2. Læringsmål for spesialistutdanningen av leger Gir en oversikt over alle læringsmålene er legespesialist skal "forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning".
Kategori:Norske forskrifter