Den grønne linjen (Green Line) (الخط الأخضر) var en stridssone, og et ingenmannsland, i det sentrale Beirut under den libanesiske borgerkrigen. Den gikk fra landets parlamentsbygning og Nasjonalmuseet (som begge var redusert til ruiner) og delte byen fra 1976 til 1990 i en østlig kristen del (kontrollert av Al Qouwat al Lubnania) og en vestlig muslimsk del.
Den strakte seg vanligvis fra Nord-Beirut til Sør, og hovedgaten som fulgte Den grønne linjen var Damaskusgaten. Det var ingen formell linje eller kontinuerlige sikkerhetsposter, men det var vanlig å se militskontrollposter som folk som krysset på bestemte punkter måtte gå gjennom, og snikskyttere på toppen av bygninger var ofte på plass.
Denne linjen fungerte som en effektiv barriere mellom de to halvdelene av byen frem til desember 1990, da den libanesiske hæren tok kontroll over linjen og dermed gjenforente den libanesiske hovedstaden. Mange av bygningene langs den grønne linjen ble skadet eller ødelagt under krigen. Siden våpenhvilen er imidlertid mange blitt gjenoppbygd i området som ble ryddet av Solidere-kompaniet i det sentrale Beirut.
Navnet Navnet refererer til fargen på de løvrike plantene som vokste der fordi stedet var ubebodd. Referanser
Kategori:Beirut