miniatyr|Den moderne Gaza-provinsen sammenfaller omtrentlig med Gazariket. Gazariket (1824–1897) var et kongedømme i det sørøstlige Afrika, etablert av den tidligere Zulugeneralen Soshangane. I sin storhetstid på 1860-tallet dekket det området i Mosambik mellom elvene Zambezi og Limpopo, samt deler av Sør-Afrika og Zimbabwe. Landet var det siste større selvstendige afrikanske kongedømmet. Området er også kjent som Gazaland, og navnet er videreført i den moderne provinsen Gaza. høyre|miniatyr|298x298pk|Gungunhana, den siste kongen av Gazariket Kongedømmet var et av flere konsoliderte riker som ble etablert under urotiden Mfecane, en periode med alvorlig tørke de første tiårene av 1800-tallet. Flere bantutalende grupper begynte å flytte på seg og støte sammen. Etter hvert etablerte Soshangane sin hovedstad i høylandet ved den midtre Sabi-elven i det som i dag er Zimbabwe. Soshangane oppkalte riket etter sin bestefar.
Soshangane var leder for Shangaan-folket, en Nguni-talende gruppe som tok opp i seg flere Tsonga-talende og andre grupper, blant annet Ronga, Ndau, Shona og Chopi. Soshangane innførte Shaka Zulus militære system.
Langvarige tørke, Gazas fremvekst, slavehandel og utvidelse av portugisisk kontroll i Zambezi-dalen, hadde svekket høvdingene i Zambezi-området. I stedet etablerte krigsherrer seg i dalene med befestede festninger ved samløpet av de store elvene. Der samlet de private hærer og plyndret slaver i det indre. Nord for Zambezi kom islamske slavehandlere til makten fra basen sin i Angoche, og Yao- høvdingene i nord migrerte sørover til høylandet langs Shire-elven, hvor de etablerte sin militære makt.
Soshangane trakk de portugisiske bosetningene inn under Gazariket. Portugiserne hadde utvidet kontrollen sin oppover Zambezi-dalen og nordover og sørover langs den mosambikiske kysten. I 1727 hadde de grunnlagt en handelspost i Inhambane på sørkysten, og i 1781 okkuperte de Delagoa-bukten.
Etter Soshanganes død i 1856, overvant sønnen Mzila ved hjelp av portugiserne broren Mawewe, og satt med makten fra 1861 til sin død i 1884. I kampen om tronen fikk han hjelp av den mektigste av krigsherrene, Manuel António de Sousa, en nybygger fra portugisisk India, som ved midten av 1800-tallet kontrollerte mesteparten av den sørlige Zambezi-dalen og et stort landområde sør for den. Sønnen Gungunyana overtok etter Mzila, og flyttet hovedstaden sør til Manjakazi, nærmere portugiserne.
Da de europeiske maktene i 1884 og 1885 delte Afrika inn i innflytelsessfærer på Berlin-konferansen, ble Gazarikets territorium tildelt Portugal. Gungunyana motstod portugisernes inntrenging, men ble til slutt beseiret og fanget i 1895. Gungunyana ble forvist til Azorene, hvor han døde i 1906. Gazariket var involvert i slavehandelen fra 1830 til det gikk under, og det har blitt kritisert for å undertrykke befolkningen i Mosambik og Zimbabwe.
Referanser
Kategori:1800-tallet i Afrika Kategori:Stater og territorier etablert i 1824
Kategori:Mosambik