Erik Jakob Håkensen Bjøntegård (1904–1972) var en norsk meieribestyrer, bankleder og tillitsvalgt i landbruksorganisasjonene i Solør-regionen.
Meieridrift og modernisering
Bjøntegård kom til Solør som agronom på 1930-tallet, og overtok som bestyrer ved A/L Kirkenær Meieri i 1935 etter Martin Bjerke, som hadde ledet meieriet siden 1909. I løpet av krigsårene og etterkrigstiden gjennomgikk virksomheten en betydelig utvidelse. Melkeproduksjonen økte kraftig, og Kirkenær Meieri ble det første i distriktet som etablerte fryselager for leverandører og dypbrønnsboring for vannforsyning – noe som gjorde det mulig å levere vann til lokalbefolkningen i tillegg til melk.
På 1950- og 60-tallet ledet Bjøntegård en teknologisk og strukturell modernisering av meieriet. Et nytt treetasjes bygg og en 30 meter høy kornsilo ble reist, og virksomheten utvidet seg til også å omfatte kornmottak, kraftfôr, landbruksmaskiner, mølle og pelletsproduksjon.Stiftstidende, 7. desember 1961, s. 1 og 10. nb.noGlåmdalen, 19. november 1977, s. 15. nb.no
Under innvilelsesfesten i 1961 for meieriets nybygg og videre ekspansjon, ble Bjøntegård hedret for sin innsats av blant annet direktør Johannes Kobro i Fellesmeieriet og kontorsjef M. Røise i Statens Kornforretning. Kobro beskrev Kirkenær Meieri som et forbilde i sektoren, mens Røise fremhevet Bjøntegårds rolle i utviklingen av en moderne og bredt sammensatt samvirkeinstitusjon.Stiftstidende, 7. desember 1961, s. 1 og 10. nb.no
Overgang til Grue Landbrukssenter
Mot slutten av 1960-tallet førte markedsendringer og sentralisering i meierisektoren til at A/L Kirkenær Meieri måtte avvikles, til tross for at det hadde det høyeste produksjonsvolumet i regionen. Den 31. januar 1968 ble det siste melkespannet tømt.Glåmdalen, 19. november 1977. nb.no
For å sikre videre drift og arbeidsplasser ble det etablert en ny organisasjon, Grue Landbrukssenter A/L, som videreførte de øvrige delene av virksomheten – korn, fôr, maskiner og teknisk utstyr. Bjøntegård ledet denne transformasjonen og ble etterfulgt av Wilhelm Olssøn fra Helgøya i januar 1969. Fra 1/6-1977 var det Jørgen Gurandsrud fra Onsøy utenfor Fredrikstad som overtok stillingen som bestyrer etter Wilhelm Olssøn for Grue Landbrukssenter.
Foretaket ble senere registrert i Foretaksregisteret (org.nr. 913369408). Det eksisterte fram til det ble slettet frivillig den 11. juni 2013, uten konkurs.Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret. brreg.no
Samfunnsengasjement og tillitsverv
Han var i en periode valgt inn i herredsstyret for Bondepartiet i Grue kommune og var politisk aktiv med særlig vekt på jordbrukets rammevilkår. Under andre verdenskrig satt han også som kasserer i det første styret for Grue-Tunet, et lokalt velferdstiltak etablert i krigsårene.Glåmdalen 26.08.1972 Nekrolog: Erik H. Bjøntegård
Bjøntegård var også formann i styret for Grue Sparebank og hadde verv i representantskapet for Solør Kraftlag. Han var også første formann i Kirkenær Handelsstands Forening ved opprettelsen i 1959, og ble hedret for dette ved foreningens 25-årsjubileum i 1984.Glåmdalen (1984) s. 16. nb.no
Ifølge Nationen var han også styreformann i Kirkenær Vel, Felleskjøpet og Norges Bygdemøller.
Ettertid og ettermæle
Bjøntegård ble i 1969 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin mangeårige innsats for jordbruk, samvirke og samfunn.www.royalcourt.no
Hans virke etterlot seg et varig fotavtrykk i regionens institusjonsliv. Meieriet og landbrukssenteret fungerte som viktige serviceinstitusjoner i over 75 år, og kornsiloen han etablerte står fortsatt i Kirkenær sentrum – i dag i drift under Felleskjøpet.Felleskjøpet, Grue kornmottak
Familie
Erik Jakob H. Bjøntegård var far til Hans O. Bjøntegård (1932–2019), som senere ble konserndirektør i Norsk Hydro og styreleder i Statkraft.
Referanser
Kategori:Personer fra Rendalen kommune Kategori:Personer fra Grue kommune Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv