William (Will) Harrison Hays (født 5. november 1879 i Sullivan i Indiana i USA. død 7. mars 1954 i Sullivan)Hays, William Harrison (1879–1954) var en amerikansk advokat, politiker og filmmann. Biografi Will Hays var oberst i reserven og ble en fremtredende republikansk politiker som ung mann, og han gjorde også mye arbeid for Det amerikanske Røde Kors, Frelsesarmeen og diverse stiftelser for funksjonshemmede. Han ble USAs generalpostmester i 1921, en stilling han forlot etter knapt ett år den 4. mars 1922, ettersom han var blitt periferisk forviklet i den såkalte Teapot Dome-skandalen, og kanskje uten noen egentlig rolle gikk ned i dragsuget.

Han ble da president for den nystiftede Motion Picture Producers and Distributors Association of America. Han var av britisk slektsopphav, blant annet fra øya Man, og var protestant av presbyteriansk preg, men ikke an den strengere mest puritanske retning. Før Watergate-skandalen ble Teapot Dome-skandalen ansett som den «største og mest oppsiktsvekkende skandalen i amerikansk politikks historie».

I 1926 skrev han så å se seg selv inn filmhistorien da Warner Brothers for første gang spilte inn individuelle passasjer fra filmen «Don Juan» med John Barrymore i hovedrollen, med dialog fremført av Hays, på et spesialopptak. Prosjektets suksess la grunnlaget for talkiefilmene. Hays dukket opp på forsiden av Time magazine 13. september 1926 med tittelen «Movie Monarch».

Hays fikk stor makt innen filmverdenen i USA, og den brukte han også, på en måte som førte til at han ofte ble kalt «Amerikas filmtsar». Selvsensurkodeksen Production Code fikk sitt tilnavn Hays Code etter ham.

I de tidlige årene av næringens fremvekst i Los Angeles fortalte Hollywood-filmer ofte historier som overskred datidens sosiale eller politiske normer. En kveld på kino kunne inneholde temaer som nakenhet, banning, ulovlige rusmidler eller BDSM. Filmregissør William Desmond Taylor ble myrdet, Charles Chaplin hadde mindreårige jenter som elskerinner, og et mord skjedde i hjemmet til regissør og produsent Cecil B. DeMille. Uavhengig av sannferdigheten i disse historier eller rykter, var det en økende oppfatning av at Hollywood var en full av dekadanse, narkotika, orgier, gambling, prostitusjon og uhemmet sosialt forfall.

Katolske biskoper og lekfolk var ofte skeptiske til føderal sensur og favoriserte Hays' tilnærming med selvsensur; viktige eksponenter for dette var den frittalende katolske lekmannen Martin J. Quigley, utgiver av «Exhibitors Herald-World» (et fagblad for uavhengige utstillere). I flere måneder i 1929 diskuterte Martin Quigley, Joseph Breen, pater Daniel A. Lord S.J., pater FitzGeorge Dinneen S.J. og pater Wilfred Parsons (redaktør av den katolske publikasjonen America) ønskeligheten av en ny og strengere atferdskodeks for filmer. Med velsignelse fra kardinal George W. Mundelein av Chicago forfattet pater Lord kodeksen, som senere ble kjent som «Produksjonskoden», «koden» og «Hays-koden». Den ble gitt til Will Hays i 1930, som sa: «Øynene mine holdt på å sprette ut da jeg leste den. Dette var akkurat det jeg hadde lett etter.»

Hays-kodeksen var, en rekke retningslinjer som grep inn i filmproduksjonen i USA. Restriksjonene gjaldt moral: nakenhet kunne ikke vises, bruk av narkotika eller alkohol var forbudt, hentydninger til homoseksualitet var forbudt, forhold mellom mennesker av ulik etnisitet var forbudt, overdrevent støtende språk kunne ikke brukes, de mest brutale drapene kunne ikke avbildes, utroskap kunne ikke eksplisitt avbildes, og selv intens kyssing var ikke tillatt.

Kodeksen, som ble godkjent i 1930, ble brukt fra 1934 til 1967. I 1934 var situasjonen blitt endel tispisset, ved katolske kinoboikotter, og ved at Amadeo Giannini, stifteren av Bank of America, ikke ville støtte Hollywood med mindre grep ble tatt. Den var egentlig et selvsensurssystem, skjønt det var tidvis - og særlig under krigsårene og tidlig unfer den kalde krigen - nokså utenkelig å bryte mot den. Den var som selvkontrollerende system noe som var i særlig grad preferert av den katolske kirke i USA.

Selvbiografi Hays, Will H. The Memoirs of Will H. Hays. Garden City, New York: Doubleday & Company, Inc., 1955. Litteratur Black, Gregory D. Hollywood Censored: Morality Codes, Catholics, and the Movies. New York: Cambridge University Press, 1994; . Jarvie, Ian. Hollywood's Overseas Campaign: The North Atlantic Movie Trade, 1920–1950. New York: Cambridge University Press, 1992. McGovern, Una (red.): Chambers Biographical Dictionary. Chambers, Edinburgh 2002, ISBN 0-550-10051-2, s. 697. Trumpbour, John. Selling Hollywood to the World: U.S. and European Struggles for Mastery of the Global Film Industry, 1920–1950. New York: Cambridge University Press, 2002.

Kilder

Referanser

Kategori:Personer fra Sullivan County i Indiana Kategori:Politikere fra USA Kategori:Forfattere fra USA Kategori:Filmfolk