Berit Østbye (1920–2025) var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig og senere forfatter. Etter krigen arbeidet hun internasjonalt for FN gjennom flere år. Hun var også ansatt i det norske Sosialdepartementet og i NRK i løpet av sin yrkeskarriere.
Østbye studerte fransk ved Universitetet i Oslo da de tyske styrkene okkuperte Norge i 1940. Hun ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten den 13. desember 1943, og ble først satt i fengsel på Bredtvedt. Derfra ble hun overført til Ullevål sykehus den 22. desember 1943. Selv om hun var under bevoktning også på sykehuset, klarte hun å rømme derfra den 12. februar 1944. Hun klarte å komme seg til Sverige og så videre til England, der hun arbeidet som kryptograf i Forsvarets Overkommandos etteretningsavdeling (FO II) til krigens slutt.
Tilbake i Norge etter krigen fullførte hun sin filologiske embetseksamen, med fransk som hovedfag.
Forfatterskapet startet etter at hun fylte femti år da hun fikk utgitt sin første bok . Hun ga ut sin 12. bok etter at hun var fylt 100 år; det var en erindringsbok med tittelen Til syvende og sist.
"Uansett om en sysler med å skrive bøker, går i terapi eller velger å meditere, er det min erfaring at et dypdykk inn i vårt indre landskap alltid tilbyr stier det er spennende å vandre på."
Bibliografi (utvalg)
1966: Den latteren : Et essay om fiendtlighet 1970: De åpne spørsmål 1971: Hverandre (dikt) 1972: Mannsamfunnet i støpeskjeen 1994: Barbar fra nord : tilbake til jorden - min reise i norsk historie (essay/erindringer), Alma Mater forlag 1996: Runer : 100 miniatyrdikt i haiku-mønster 1997: Her nord (dikti) 2004: Nornene vet (dikt) 2020: Til syvende og sist (erindringer)
Referanser
Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig Kategori:Norske forfattere Kategori:Norske hundreåringer Kategori:Norske filologer Kategori:personer fra Oppegård kommune