Adrian Ghislaine Carton de Wiart (1880–1963) var en britisk offiser av belgisk og irsk herkomst. Han deltok i boerkrigen, første verdenskrig og andre verdenskrig. Carton de Wiart overlevde to flystyrter og tjenestegjorde etter at å ha blitt såret mange ganger. Han ble blant annet skutt i magen, hodet, ankel, hofte, ben og øre. Han ble omtalt som «den udødelige soldat» og tjenestegjorde store deler av karrieren med ett øye og en arm. I løpet av livet bodde han blant annet i Belgia, Storbritannia, Polen (20 år) og Irland.

Bakgrunn Adrian Carton de Wiart ble født 5. mai 1880 i Brussel i en aristokratisk belgisk familie. Faren var en belgisk jurist og moren var irsk (Irland var da britisk). Moren døde da han var seks år og faren flyttet kort etter til Egypt der han giftet seg et par år senere med en engelsk kvinne. Han ble i 1891 sendt på kostskole i England der han utmerket seg i sport. Adrian Carton de Wiart begynte 1897 på Balliol College, Oxford, der han studerte juss med lite suksess. Den fremstående belgiske politikeren Henri Carton de Wiart var hans fetter. Best, B. (2017): The Victoria Cross Wars: Battles, campaigns and conflicts of all the VC heroes. Frontline Books, BarnsleyCarton de Wiart, Adrian (2007): Happy Odyssey. Pen & Sword Books, opprinnelig utgitt 1950.Casey, G. (2021). Freedom's Progress?. Andrews UK Limited. Han snakket fransk flytende.

Hans første ekteskap var med østerrikske Friederike Maria Karoline Henriette Rosa Sabina Franziska Fugger von Babenhausen (1887–1949). Han ble gift andre gang i 1951 med Ruth Myrtle Muriel Joan Sutherland (1903–2006). De slo seg ned i Aghinagh House, Killinardrish, Cork i IrlandOldfield, P. (2016). Victoria Crosses on the Western Front Somme 1916: 1st July 1916 to 13th November 1916. Pen & Sword. og Carton de Wiart døde der 5. juni 1963.

Virke miniatyr|upright=0.7|venstre|Carton de Wiart, India, 1904, mens armer og øyne var intakt. I 1899 forlot han studiene for å delta i den andre boerkrigen. Han var for ung og oppga falskt navn og at han var 25 år. Carton de Wiart ble såret i Boerkrigen og sendt til England for behandling. Etter rekonvalens gikk han inn i Imperial Light Horse (et britisk regiment som medvirket i Boerkrigen) og reiste på nytt til Sør-Afrika. I slutten av 1901 ble han sendt til Britisk India.

I 1904 ble han sendt tilbake til Sør-Afrika med grad av løytnant. Han ble i 1907 britiske statsborger (etter å ha tjenestgjort i åtte år). På den tiden mistet faren mye av sine penger og sønnen var avhengig av lønn fra forsvaret. Han tjenestegjorde fra 1914 i kamelkorpset i Britisk Somaliland der han mistet et øye i strid med Mad Mullahs styrker.

Carton de Wiart ble sendt til England for behandling på sykehus og begynte med den karakteristiske øyelappen. Han ble tildelt distinguished service order etter kampene i Somaliland. Legene skal ifølge Carton de Wiart selv ha blitt sjokkert da han ønsket å melde seg til tjeneste på vestfronten under første verdenskrig.

Første verdenskrig

I februar 1915 sluttet han seg til det 4. dragonregiment ved Ypres. Den venstre armen ble ødelagt under det andre slaget ved Ypres. Etter 7 måneder med smertefull og fåfengt behandling i London ble hånden amputert. Han returnerte tidlig i 1916 til Boulogne etter å ha overbevist legene om at han var stridsdyktig tross skadene. I forbindelse med kampene i Somme sommeren 1916 ledet han med én hånd og ett øye en bataljon av Gloucestershire Regiment med grad av midlertidig oberstløytnant. Han ble tildelt Viktoriakorset i 1916 for denne innsatsen overrakt av kongen i november. Ved Somme hadde ble han truffet av en kule i bakhodet uten å få skade på vitale organer. Ifølge ham selv bar han på denne tiden ikke våpen ved fronten. Han høynet moralen i bataljonen med treningsregime, ved å gå foran som eksempel og ved sitt eget mot.

Det var helt uvanlig å tjenestegjøre som militær med så store skader og funksjonshemminger. Mot slutten av krigen kommanderte han en brigade. Han ledet den 12. infanteribrigade da den i 1917 deltok i slaget ved Arras. Han ble såret i november 1917 og ble erstattet som kommandant for 12. infanteribrigade. I april 1918 fikk han kommandoen over 105. infanteribrigade, ble alvorlig såret i benet samme måned og var ute av tjeneste i 6 måneder. Han kom tilbake til Frankrike i november, fikk kommandoen over 113. brigade etter våpenhvilen 11. november og i desember kommanderte han en divisjon. Carton de Wiart ble såret flere ganger under første verdenskrig etter at han mistet hånden og han var brigadegeneral.

Han ble i 1919 sendt til Paris for å medvirke i fredsforhandlingene og ble etter kort utnevnt til å etterfølge Louis Botha som leder for den britiske militærmisjonen i Polen.

Mellomkrigstiden miniatyr|Kairokonferansen i 1943, sittende Chiang Kai-shek, F.D. Roosevelt, W. Churchill, Song Meiling. Mountbatten og Carton de Wiart bak til høyre.

Han var leder for den britiske militærkommisjon i Polen 1919–1924 og ble deretter værende i landet. I Polen kom han godt overens med statssjef Józef Piłsudski og Gustaf Mannerheim. Andre britiske offiserer klaget over at det i Polen var vanskelig å få informasjon om hva som foregikk. Mannerheim var i Warszawa i 1919 for å få polakkene med på et felles fremstøt mot bolsjevikene. Winston Churchill, daværende rustningsminister og ansvarlig for britisk intervensjon i den russiske borgerkrigen, ønsket at Carton de Wiart skulle rapportere om Mannerheims aktiviteter i Warszawa. Carton de Wiart oppnådde tillit hos Piłsudski.Harrison, E. (2022). Secret Service Against the Nazi Regime: How Our Spies Dealt with Hitler. Pen & Sword Books, chapter 1.

I 1919 reiste Carton de Wiart til London der han informerte Churchill om at Piłsudski regnet med at de hvites offensiv mot bolsjevikene ville mislykkes. Carton de Wiart og hans stab bisto polakkene med militære råd og oppmuntring da den ferske polske republikken i 1920 ble invadert av bolsjevikene. Hans arbeid i Polen bidro vesentlig til Storbritannias omdømme i Polen. I 1921 ble han forfremmet til generalmajor.

Før jul 1923 meldte han i skarpe brev til War Office om at han ønsket å gå av. Etter avskjed i 1924 ble han boende i Polen. I Polen disponerte Carton de Wiart deler av Radziwiłł-familiens enorme gods langt øst i landet. Radziwiłłs gods var på rundt to millioner dekar der han kunne drive favoritthobbyen fuglejakt i Pripjatmyrene.

Andre verdenskrig

Polen I mellomkrigstiden hadde han stort sett bodd i Polen og var tilbake i tjeneste for Storbritannia ved opptakten til andre verdenskrig.

I august 1939 var han i Warszawa som utsending fra britiske myndigheter (Polen og Storbritannia inngikk en forsvarsallianse 25. august) og der ga han straks råd til marskalk Edward Rydz-Śmigły om hvordan de burde forberede seg på et tysk angrep..

Carton de Wiart mente den polske militære ledelsen anla en farlig taktikk overfor de teknisk overlegne tyske styrkene og de flate, uttørkede områdene vest i landet var ideelt for fremrykning med stridsvogner. Han klarte ikke å overbevise den polske ledelsen om at de polske styrkene burde trenges lenger unna grensen, helst bak Wisła. Carton de Wiart fikk overbevist den polske overkommandoen om å sende den polske marinen ut av Østersjøen for ikke å bli innestengt (Operasjon «Peking»).

Han befant seg i Warszawa da tyske styrker angrep den 1. september og andre verdenskrig begynte.Rawson, A. (2019). Poland's Struggle: Before, During and After the Second World War. Pen and Sword. Han fortsatte samtalene med den polske overkommandoen mens den tyske invasjonen av Polen pågikk de første ukene i september.

Carton de Wiart unnslapp til Romania, som den gangen grenset til Polen, den 18. september rett etter at sovjetiske styrker invaderte Polen. En del polske soldater og offiserer, den britiske ambassdøren, flere britiske etterretningsoffiserer og deler av Polens regjering unnslapp samme vei.Walker, J. (2011). Poland Alone: Britain, SOE and the Collapse of the Polish Resistance, 1944. The History Press.

Carton de Wiart og andre britiske offiserer i Polen sammenfattet erfaringene fra det tyske angrepet i en rapport til War Office. De poengterte at de polske styrkene ikke kunne holde tritt med de mekaniserte tyske og at flyvåpenet var sentralt i den nye formen for hurtig krigføring. Flyvåpenet var viktig som støtte til styrker på bakken og for å ødelegge fabrikker og infrastruktur.

miniatyr|F.v. Chiang Kai-shek, Mountbatten, T.V. Soong og Carton de Wiart i Burma under andre verdenskrig.

Felttoget i Norge Under felttoget i Norge våren 1940 ledet han de allierte styrkene i Nord-Trøndelag, kalt Mauriceforce, med utgangspunkt i Namsos. Han skal selv ha beskrevet felttoget i Nord-Trøndelag som det kjedeligste han hadde vært med på. Louis Mountbatten ledet den dristige evakueringen av allierte soldater fra NamsosHenry Buckton (2017) Retreat : Dunkirk and the Evacuation of Western Europe. Amberley Publishing Limited etter to ukers strid i Norge. Han deltok i felttoget i Nord-Afrika som det siste i direkte strid.

Krigsfange i Italia I april 1941 ble han sendt til Jugoslavia for å lede en britisk militærmisjon. På vei fra Malta til Kairo nødlandet flyet etter motorsvikt på Middelhavet nær kysten av Libya; han svømte omkring 1 kilometer til land og ble tatt til fange av italiensk politi. Carton de Wiart og andre høyere offiserer ble internert i Castello di Vincigliata ved Fiesole i Toscana. Han og andre offiserer forsøkte flere ganger å rømme fra krigsfangenskap blant annet ved å grave en 20 meter tunnel. Planen var å ta seg over grensen til Sveits. I ett tilfelle var han på frifot en uke og hadde tilbakelagt 200 km nordover tross karakteristisk utseende og at han ikke kunne italiensk. Han ble løslatt i august 1943 og bisto italienske myndigheter i våpenhvileforhandinger med de allierte.

Utsending til Kina Etter retur til Storbritannia ble han i 1943 Winston Churchills personlige utsending til Chiang Kai-shek i Chungking, Kina; et oppdrag han hadde til 1946. Flyet fra India krasjlandet ved ankomst Chungking uten at noen ble skadet. Han hadde sans for Chiang og Song Meiling som personer, men mente at nasjonalistenes organisasjon var kaotisk. Carton de Wiart foraktet kommunistene og rapporterte til London om deres økende makt; han møtte Mao Zedong som han beskrev som fanatisk og anbefalte britisk støtte til Chiang. Han avslo tilbud om stilling hos Chiang. På vei hjem via Rangoon falt han og skadet ryggen; på sykehuset i Storbritannia benyttet legene anledning til å fjerne et stort antall metallsplinter fra hans gamle krigsskader.

Utmerkelser og ettermæle Han ble tildelt Victoriakorset, Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, Knight Commander of the Order of the British Empire og Distinguished Service Order. Evelyn Waugh brukte Carton de Wiart som modell for den flambojante offiseren Ben Ritchie-Hook i bokserien Sword of Honour (1952). Hans berømte mot grenset til det skjødesløse. Winston Churchill beundret Carton de Wiart og skrev forordet til selvbiografien. National Portrait Gallery har et maleri utført av William Orpen i 1919. Han nådde graden generalløytnant og ble adlet til knight i 1945. BBC sendte 19. januar 1964 et program, Genius in Courage, til minne om Carton de Wiart.Ogden, A. (2021). Life and Times of Lieutenant General Adrian Carton de Wiart. Bloomsbury Publishing.

Utgivelser Happy Odyssey: The Memoirs of Lieutenant-General Sir Adrian Carton de Wiart, Jonathan Cape, 1950 (gjenutgitt 2007 av SD Books).

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Britiske generaler Kategori:Personer fra Brussel Kategori:Briter fra andre verdenskrig Kategori:Britiske krigsfanger under andre verdenskrig Kategori:Briter fra første verdenskrig Kategori:Personer (Norge under andre verdenskrig) Kategori:Distinguished Service Order Kategori:Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Kategori:Order of the British Empire (KBE/DBE)