Henri Victor Carton de Wiart (1869–1951) var en belgisk jurist, forfatter og politiker som var landets statsminister 1920–1921 og medlem av flere regjeringer fra 1911 til sin død. Han var innvalgt i parlamentet 1896–1951. Han var lenge en av de ledende i personer i det kristelig-demokratiske katolske partiet (fransk: Parti catholique; nederlandsk: Katholieke Partij) i Belgia. Carton de Wiart tilhørte partiets reformorienterte venstreside og arbeidet for utvidelse av offentlige velferdstjenester. Han skrev blant annet historiske romaner for å styrke belgisk nasjonalfølelse.
Bakgrunn Henri Carton de Wiart var av aristokratisk familie med tittel greve (fransk: comte). Den legendariske britiske generalen Adrian Carton de Wiart var hans fetter.Carton de Wiart, Adrian (2007): Happy Odyssey. Pen & Sword Books, opprinnelig utgitt 1950.Casey, G. (2021). Freedom's Progress?. Andrews UK Limited. Han ble født 31. januar 1969 i Brussel og var fransktalende.Epstein, J. A. (2014). Belgium's Dilemma: The Formation of the Belgian Defense Policy, 1932–1940 (Vol. 96). Brill.
Virke venstre|miniatyr|Byste på Avenue de Jette, Brussel. Carton de Wiart var statsminister november 1920–desember 1921 i en regjering dannet av en koalisjon av katolske, liberale og sosialistiske partier. Fra 1911 til sin død var han medlem av flere regjeringer.Da Graça, J. V. (1985). Heads of state and Government. Springer. Han var justisminister 1912–1918 i Charles de Broquevilles regjering og igjen 1950–1951. Han var sosialminister 1932–1934. Han flyktet med regjeringen til Storbritannia etter den tyske invasjonen i 1940 og var der medlem av eksilregjeringen. Han var innvalgt i det belgiske parlamentet fra 1896 til 1951.Volder, Jan de (2018) Cardinal Mercier in the First World War: Belgium, Germany and the Catholic Church. Leuven: Leuven University Press. Etter andre verdenskrig omorganiserte han det katolske partiet til et kristelig-sosialt parti.
Carton de Wiart arbeidet for mange reformer som 40 timers arbeidsuke, stemmerett for kvinner og organisasjonsfrihet.
Han var Belgias faste utsending til Folkeforbundet 1928–1935 og president i International Association of Penal Law fra 1934. Han argumenterte for internasjonal standardisering av strafferett og møtte de sterk motstand fra de som mente at strafferett var en oppgave for nasjonalstatene og at suverenitet og ulike lovsystemer gjorde standardisering umulig.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Belgias statsministre Kategori:Belgiske jurister Kategori:Personer fra Brussel