miniatyr|President Donald Trump viser tollsatsene til hvert land på «Make America Wealthy Again»-arrangementet på «liberation day» 2. april 2025.
Toll i Donald Trumps andre presidentperiode er toll på utenlandske varer som var en ønsket del av en proteksjonistisk handelspolitikk ført av USAs president Donald Trump. 2. april 2025 offentliggjorde regjeringen i USA toll på alle utenlandske varer som gav en økning fra ca. 2 % til ca. 24 %, den høyeste tollsatsen i USA på over hundre år. Trump og hans regjering ønsket økt toll for slik å redusere handelsunderskuddet USA hadde med en rekke land. Både tollen, måten den var beregnet på og måten den ble innført på skapte sjokkbølger i internasjonale børsmarkeder, og børsene i hele verden falt kraftig.
Når USA fastsetter en tollsats på import, er det importøren som deretter må betale tollavgift, ofte bare kalt toll, til den amerikanske staten. Trump har gjentatte ganger feilaktig hevdet at det er opphavslandet som betaler tollen.«5 things to know about tariffs and how they work» PBS News (4. mars 2025)
Den 20. februar 2026 fastslo USAs høyesterett at innføringen av tollen var ulovlig. Like etter innførte Trump en global toll på 10 % i 150 dager basert på en handelslov fra 1974. Dagen etter sa Trump tollen skulle bli 15 %, men med en rekke unntak som reelt gav USA en effektiv tollsats på rundt 12 %.
Den gjennomsnittlige tollsatsen steg fra 2,6 % til 13 % løpet av 2025. I 2025 importerte USA samlet mer enn noen gang, mens importen fra Kina falt (Kinas andel av importen sank fra 13 % i 2024 til 9 % i 2025). USAs handelsunderskudd var i alt på over 900 milliarder dollar i 2025. Handelsunderskuddet mot blant annet Mexico og Vietnam økte. Forskning ved Federal Reserve Bank of New York og Columbia University viser at 90 % av utgiften ved økt toll belastes forbruker og bedrifter i USA i form av økte priser.
Innføring av tollen Toll er normalt noe Representantenes hus fastsetter, så Trump-administrasjonen innførte 2. april en nasjonal unntakstilstand, basert på «International Emergency Economic Powers Act of 1977» kalt IEEPA, for å «øke konkurransekraften, beskytte suvereniteten og styrke vår nasjonale og økonomiske sikkerhet». Argumentene var at amerikansk industrikapasitet var uthulet, og at forsvarsindustrien var avhengig av utenlandske motstandere. Land som USA kjøper mer fra enn de selger til, fikk de høyeste tollsatsene. Fra 5. april 2025 fikk varer fra alle land 10 % toll, og 9. april ble de individuelle tollsatsene innført. Varer fra landene Belarus, Cuba, Nord-Korea og Russland ble unntatt. Tollen skal gjelde til president Trump vurderer trusselen som imøtekommet, løst eller begrenset.
Trump kalte tollen en «gjengjeldelsestoll» («reciprocal tariff»). En gjengjeldelsestoll er normalt en toll som et land A innfører på varer fra et land B fordi land B har toll på innførsel av varer fra land A. Tollen som Trump innførte, svarte i liten grad til denne definisjonen, siden det var lite samsvar mellom tollen som USA la på varer fra andre land og hvilke tollsatser de andre landene hadde på varer fra USA.
Tollen gav noen svært uventede utslag. Import på varer fra Kina fikk i utgangspunktet 34 % toll, import fra EU 20 % og import fra Storbritannia fikk 10 %. Den høyeste tollen, på 50 % kom på varer fra Lesotho som eksporterer diamanter, men importerer lite. Varer fra Kambodsja, Laos, Madagaskar og Vietnam fikk mellom 49 % og 46 % toll. Varer fra Norge fikk 16 %, men det ble senere justert til 15 % i et oppdatert dokument fra Det hvite hus.
Den 9. april, timer etter at tollen var innført, skrev Trump på Truth Social at han ønsket en 90 dagers utsettelse på tollen til alle land utenom Kina. Den generelle, globale tollen på 10 % ble beholdt og Trump økte samtidig tollen på varer fra Kina til 125 %. Utsettelsen fikk børsene til å hente inn mye av det som var tapt dagene før. Dagen etter, 10. april ble det klart at en 20 % toll innført 2. april for å begrense smuglingen av syntetiske opioider ikke var inkludert, så tollen mot Kina var reelt 145 %, som igjen skapte uro på børsene.
Tollen som først ble innført 9. april 2025 var høyere enn Herbert Hoovers «Smoot-Hawley Act» fra 1930, som var ment å få USA ut av Den store depresjonen men som i stedet økte problemene.
Lovlighet av tollen Den 14. april 2025 saksøkte den ideelle organisasjonen «Liberty Justice Center and I» regjeringen på vegne av små importbedrifter. Deres argument var at toll ikke kvalifiserer som et «nødtiltak» mot en «uvanlig og ekstraordinær trussel» som kreves av loven for at IEEPA kan tas i bruk.
Den 16. april 2025 saksøkte staten California ved guvernør Gavin Newsom den amerikanske regjeringen for å misbruke IEEPA til å ulovlig innføre toll. California hevdet at IEEPA ikke inneholder ordet toll, at kongressen bestemmer tollgrensene, og at kongressen må gi presidenten et klart mandat før han kan endre tollen. Saksøker henviste til en dom i Biden v. Nebraska, der Biden-administrasjonen ikke fikk ettergi studielån fordi det gikk ut over mandatet gitt av kongressen.https://www.politico.com/f/?id=00000196-3fbd-d540-afdf-ffbf9d9d0000
USAs domstol for internasjonal handel vedtok 28. mai 2025 at presidenten ikke kan innføre toll med hjemmel i IEEPA. Regjeringen fikk 10 dager på seg til å fjerne all toll. Regjeringen anket dommen som ble pauset frem til anken ble avgjort. Trump kalte dommen «forferdelig» og «truende» og mente motivasjonen var hat mot ham selv.
Den 20. februar 2026 fastslo høyesterett i USA med 6 mot 3 stemmer at tollen var ulovlig. 166 milliarder dollar var innbetalt av 301 tusen importører. Ved utgangen av juli 2026 var 128 milliarder dollar godkjent for å betales tilbake til importører som hadde søkt om refusjon.
Regjeringen innførte etter dommen i høyesterett en ny toll på 10 % basert på seksjon 122 i en lov fra 1974 for å beskytte mot «store og seriøse» handelsunderskudd, men som kun kan brukes i 150 dager. Presidentens ordre bad handelsministeren om å undersøke diskriminerende handlinger, politiske vedtak og handelspraksis i henhold til seksjon 301 i loven.
Beregning av tollen i april 2025 Tollen ble beregnet fra formelen:
I formelen er ∆τ endringen i tollen, x eksport til USA, m er import, ε er elastisiteten av import i forhold til importpris og φ er hvordan pris og valutakurs endrer seg som følge av tollen. Variabelen i indikerer at hvert land får forskjellig toll.
Formelen viser at tollen er bestemt basert på handelsbalansen mellom USA og landet, ikke tollsatsene slik en gjengjeldelsestoll legger til grunn. Verdien for ε var satt til 4 og for φ til 0,25, så tollsatsene ble satt til halve prosentsatsen av handelsunderskuddet USA hadde mot en nasjon, med et minimum på 10 %.
Formelen, som bruker greske bokstaver og kan se vitenskapelig ut, fikk flere til å spekulere i om den kom fra en kunstig intelligens, eller var et forsøk på å forkle forslaget som mer vitenskapelig enn det var. I formelen ble stjerne (*) og ikke vanlig gangetegn brukt, og i forklaringen stod det at ε<0 som strider mot tallene brukt i utregningene der ε=4. Med en gjennomsnittlig toll på 41 % og φ på 0,25 viser det at myndighetene forventet en 10,25 % prisøkning på alle utenlandske varer for amerikanske kunder fra april, samtidig som Det hvite hus la frem inflasjonstall på 2,4 % for mars og kalte det bedre enn alle forventninger.
Ekstratollen lagt på varer fra Kina 8. april, 9. april og 10. april samsvarer ikke med formelen.
Toll på stål og aluminium Den 11. februar 2025 gjeninnførte regjeringen en toll på 25 % på stål fra Trumps første presidentperiode, og økte tilsvarende toll på aluminium fra 10 % til 25 %. Tollen skulle gjelde fra 12. mars 2025, og omfattet også land som hadde unntak i Trumps første periode. 30. mai truet Trump med å doble denne tollen, og sa at ingen ville slippe unna. Utspillet kom kort tid etter at Trump ble bedt om å kommentere akronymet TACO, «Trump always chickens out» som hadde oppstått på børsene.
Den 9. juli, dagen da den 60 dagers utsettelsen skulle vært over, truet Trump med 50 % toll på kobber, og truet med 200 % toll på medisiner.
Handelskrig med Kina Donald Trump innførte i januar 2018 toll på solceller og vaskemaskiner fra Kina, og i mars toll på stål mot alle land. I april 2018 svarte kinesiske myndigheter med å innføre 25 % toll på aluminium, fly, svinekjøtt og soyabønner fra USA. I august la USA inn 25 % toll på 279 kinesiske varer, og Kina klaget USA inn for WTO. I desember 2018 ble mer toll utsatt. Handelsunderskuddet til USA mot Kina økte i 2018. I september 2019 valgte kinesiske myndigheter å fjerne tollen på 16 varer. I oktober 2019 inngikk USA og Kina en avtale om «første fase» av en handelsavtale. I september 2021 vedtok WTO at USA hadde brutt internasjonale regler for rettferdig handel. I slutten av 2020 hadde Kina kun importert 58 % av det de ifølge avtalen skulle ha importert.
President Joe Biden videreførte tollen og økte i 2024 tollen på noen varer, som el-biler, solcellepaneler og kritiske mineraler og metaller.
Før valget i 2024 foreslo Trump 60 % toll på kinesiske varer og 20 % på alle andre utenlandske varer. I februar 2025 innførte Trump 10 % toll på kinesiske varer, og 4. mars økte han denne til 20 %. Kina svarte med 15 % toll på jordbruksartikler fra USA. På «Liberation day» 2. april 2025 kom Trump med nye 34 % toll, altså 54 % toll på kinesiske varer, og Kina lovet gjengjeldelsestoll. Kinas handelsminister kalte tollen et brudd på internasjonale handelsregler og unilateral mobbing. 4. april valgte Kina å legge 34 % toll på amerikanske varer fra 10. april. Trump satte en frist til 8. april for å fjerne denne tollen. Samme dag økte Trump tollen mot Kina til 84 % og til 104 % på utvalgte varer. Dagen etter økte Kina sin toll til 84 %, og Trump økte tollen mot Kina til 125 %. Dagen etter, 10. april økte Trump tollen mot Kina til 145 %. Kinas president Xi Jinping møtte Spanias statsminister Pedro Sánchez 11. april og oppfordret til et samarbeid med EU for å «stå imot ensidig bølleoppførsel». Samme kveld meldte amerikanske tollmyndigheter at elektronikk ikke var omfattet av tollen. Handelsminister Howard Lutnick sa søndag 13. april at det var et midlertidig unntak frem til en bransje-spesifikk toll var på plass om en måned eller to. Noen timer etter skrev Trump at det ikke var noe unntak, men at tollen skulle flyttes til en «annen bøtte». Trump sa at Kina vil få en 20 % toll på elektronikk som følge av tidligere vedtak for å begrense smuglingen av fentanyl.
Den 4. april 2025 innførte Kina eksportkontroll på sjeldne jordarter.
Etter samtaler med Kina i mai sa Trump: «Du kan ikke gå noe høyere. Den er på 145 % så vi vet at den kommer ned».https://www.reuters.com/world/trump-says-we-know-china-tariffs-will-come-down-145-percent-2025-05-08/ New York Post skrev at Trump-regjeringen planla en toll på 50 % til 54 %. 9. mai ble det inngått en avtale om 90 dagers pause, fra 14. mai, med 115 prosentpoeng lavere toll. USA hadde da 30 % toll på kinesiske varer mens Kina hadde 10 % toll på amerikanske varer.
Trump innså at varer fra Kina vil bli dyrere i USA, men pekte på at det ikke gjør noe om jenter har to dukker i stedet for 30,«Barbie dolls become new victim of Trump’s tariff war» Politico (6. mai 2025) og barn trenger ikke 250 blyanter; fem er nok.«A 'beautiful baby girl' doesn't need so many dolls, Trump says. Also: five pencils are enough» USA Today (5. mai 2025)
Den 10. oktober 2025, uker før et planlagt møte med Kinas leder Xi Jinping, truet Trump med å øke tollen på kinesiske varer med 100 %. Truslene kom som respons på at Kina ville ha eksportkontroll på en rekke sjeldne metaller de nesten har monopol på.
Trump og Xi møttes i Busan i Sør-Korea 30. oktober 2025. Xi lovte å gjenoppta importen av soyabønner, som hadde opphørt i april 2025. Han lovte også å utsette eksportkontrollen av sjeldne jordmetaller, mens Trump reduserte den gjennomsnittlige tollen mot Kina fra 57 til 47 prosent.