se inndeling!

Greinkryperfamilien (Salpornithidae), også kalt greinkrypere, er spurvefugler (Passeriformes) og én av seks familiegrupper med sangfugler (Passeri) i gruppen i Certhioidea. Familien er monotypisk og inkluderer kun greinkryperslekten (Salpornis), som består av kun to arter med tilsammen seks taxa.

Den ene arten finnes kun i Afrika sør for Sahara, mens den andre kun finnes i Sentral-India i Sør-Asia. Begge artene er ifølge IUCNs rødliste 2024-2 livskraftige.

Taksonomi Greinkrypere (Salpornis), som inntil ganske nylig ble regnet til samme art, har hatt en overraskende komplisert taksonomisk historie, hvor de tidvis har blitt plassert sammen med de mindre, men lignende trekryperne (Certhiidae) eller til og med med spettmeisene (Sittidae). De to artene ble i 2024 plassert taksonomisk sin egen familie.

Biologi Greinkrypere måler omkring 13–15 cm og veier cirka 13,5–16 g. De to artene, som ligner hverandre, minner mest om de større trekryperne, ettersom de har en lignende kryptisk fjærdrakt og leter etter insekter på samme måte langs trestammer og greiner, der de finner virvelløse dyr som gjemmer seg i barken.

Imidlertid bruker ikke greinkryperne stjerten som støtte mot treet, og de mangler de karakteristiske stive halefjærene som trekryperne har. Med en fragmentert utbredelse, der én art finnes i Afrika sør for Sahara og en annen i sentrale India, lever de hovedsakelig i åpen, moden skog. Mer forskning er nødvendig for å forstå dem bedre, men det er kjent at greinkryperne bygger dype, åpne kopp-formede reir som holdes sammen av spindelvev og insektkokonger og pyntes med lav, noe som gjør dem svært kamuflerte. Lite annet er kjent om yngelbiologien.

Greinkrypere lever hovedsakelig i åpen, moden skog. Store, grovbarkede trær er nødvendige for hekking. Fuglene er hovedsakelig insektetere og spiser et bredt utvalg av små insekter og edderkopper. Mesteparten av maten blir funnet ved å plukke og undersøke sprekker i barken på trær, hvor fuglene starter fra bunnen av treet og beveger seg oppover. De deltar ofte i flokk med ulike arter.

Greinkrypere ser ut til å være monogame med biparental omsorg. De bygger vanligvis reiret sitt i en forgreining på trærne. Reiret ligner en dyp kopp og er konstruert av bladstilker, røtter og barkbiter, som er festet sammen med spindelvev, insektkokonger og plantefibre, og dekorert med lav, noe som gjør reiret svært godt kamuflert. Hunnene legger vanligvis 1–3 egg. Både hannen og hunnen deltar i reirbygging og mating av ungene; hos minst indiagreinkryperen (S. spilonota) ruger både hannen og hunnen eggene, men mer informasjon er nødvendig for å kunne bekrefte dette for afrikagreinkryperen (S. salvadori), da motstridende bevis tyder på at bare hunnen ruger. Mer informasjon er nødvendig om rugeperioden, tiden til ungene blir flyveklare, og omsorgen etter at de har forlatt reiret.

Slektstre Slektstreet følger i hovedsak Oliveros et al. (2019), men greinkrypere er siden, i henhold til Birds of the World, skilt ut som en selvstendig familiegruppe.

Inndeling Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).

Passeriformes, spurvefugler Passeri, sangfugler Passerida Certhioidea Salpornithidae, greinkryperfamilien Salpornis, greinkryperslekten S. salvadori, afrikagreinkryper S. spilonota, indiagreinkryper

Referanser Clements, J. F., P. C. Rasmussen, T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, A. Spencer, S. M. Billerman, B. L. Sullivan, M. Smith, and C. L. Wood (2024). The eBird/Clements Checklist of Birds of the World: v2024. Cornell Laboratory of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/

Tyler S Imfeld, F Keith Barker, Hernán Vázquez-Miranda, Jaime A Chaves, Patricia Escalante, Garth M Spellman, John Klicka, Diversification and dispersal in the Americas revealed by new phylogenies of the wrens and allies (Passeriformes: Certhioidea), Ornithology, Volume 141, Issue 2, 1 April 2024, ukae007, https://doi.org/10.1093/ornithology/ukae007

IUCN 2025. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2024-2. Salpornis https://www.iucnredlist.org

Mayr, E. & Amadon, D. 1951. A classification of recent birds. American Museum Novitates 1496: 42 pp. «Salporninae» p. 23 DOI: http://hdl.handle.net/2246/3994

Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10

Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Nuthatches (Sittidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sittid1.01

Eksterne lenker

Kategori:Certhioidea