Marion Henriëtte Louise Molly (født 1933), kjent profesjonelt som Milly Scott, er en nederlandsk sanger og skuespiller av surinamsk opprinnelse, mest kjent for sin deltakelse i Eurovision Song Contest 1966. Hun var den første svarte artisten som deltok i Eurovision Song Contest. Bakgrunn Scott ble født i Den Helder, hovedbasen til den nederlandske marinen, der faren hennes var stasjonert som marineoffiser. Begge foreldrene hennes var innvandrere fra den nederlandske kolonien Surinam, mens hennes farfar opprinnelig kom fra Noord-Brabant. Som den første svarte familien i Den Helder og det eneste svarte barnet i barnehagen, opplevde hun ofte diskriminering i oppveksten.
I begynnelsen av andre verdenskrig ble skipet bombet, noe som førte til at Scotts far ble alvorlig skadet. Familien flyttet deretter til Amsterdam, men kort tid etter ble faren hennes tatt til fange av nazistene og sendt til Tyskland som krigsfange. Senere fikk familien beskjed fra Røde Kors om at han hadde omkommet der.
Scott lærte å spille piano under krigen og begynte å opptre for å støtte moren økonomisk etter farens død. Da hun var 14 år, begynte hun å synge i amatørband og fikk etter hvert et stipend for å studere ved konservatoriet i Amsterdam. Imidlertid droppet hun ut på grunn av den intense rasismen og mobbingen hun opplevde under studiene. Karriere Tidlig karriere I 1953, da hun var 19 år gammel, ble Scott invitert av den nederlandske komikeren til å opptre i et av showene hans. Hermans mente at navnet Milly passet henne bedre enn hennes fødenavn Marion. Etter morens råd om å ikke bruke sitt egentlige etternavn, valgte hun artistnavnet Milly Scott. Etter sin første opptreden foran et stort publikum bygget hun raskt opp en karriere som jazzsanger, med som impresario.
Som sanger bodde hun i Hamburg, Vest-Tyskland fra 1954, og senere flyttet hun til Sverige, hvor hun bodde i fem år. I Göteborg og Stockholm opptrådte hun sammen med verdenskjente artister som Judy Garland og Quincy Jones. Hun hadde også et nært vennskap med den svensk-nederlandske sangeren Cornelis Vreeswijk, som hun ofte besøkte i hans hjem på Lidingö. Eurovision Song Contest
Scott fikk suksess i Nederland takket være den innflytelsesrike underholdningsjournalisten , som skrev en artikkel om hennes karriere i Sverige i avisen De Telegraaf. Dette førte til en rekke TV-opptredener, og i 1965 fikk hun sin egen TV-serie, Scott in de roos (et ordspill basert på uttrykket «schot in de roos», som betyr blinkskudd).
I 1966 ble Scott invitert til å delta i Nationaal Songfestival, den nederlandske uttakelsen til Eurovision Song Contest. Hun vant finalen med sangen «», skrevet av Gerrit den Braber og komponert av Kees de Bruyn. Dette ga henne retten til å representere Nederland i den 11. utgaven av Eurovision Song Contest, som ble avholdt i Luxembourg by. Bidraget hennes fikk totalt to poeng fra de internasjonale juryene og endte på 15. plass av 18 deltakere.
Selv om «Fernando en Filippo» var en novelty-låt (og ble fremført som en slik) på en tid da konkurransen var dominert av ballader, hevdet Scott senere at hennes dårlige resultat delvis skyldtes rasisme blant jurymedlemmene. Etter Eurovision Selv om Scott aldri fikk noen store hitlåter, brakte hennes jazzkarriere henne til Tyskland, Sverige og Storbritannia i senere år. Hun utvidet også karrieren til skuespill og spilte i flere teater- og TV-produksjoner. Hennes mest kjente rolle var i RTL 4-dramaet Vrouwenvleugel (1993–95), hvor hun spilte Baby Miller, en innsatt som forsøkte å forsone seg med sin rasemessige identitet.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Nederlandske sangere Kategori:Nederlandske skuespillere Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 1966 Kategori:Eurovision Song Contest-deltakere for Nederland Kategori:Personer fra Den Helder