Kwame Nkrumah (1909–1972) var en ghanesisk politiker som regnes som grunnlegger av panafrikanismen. Nkrumah var sosialist og var inspirert av Karl Marx, han var også inspirert av den vitenskapelige sosialismen etter mønster fra Friedrich Engels.
Liv og virke Bakgrunn Han het opprinnelig Francis Nwia-Kofi Ngonloma. Etter å ha gått på Achimota School i Accra, og deretter på det romersk-katolske seminaret i Amisano, arbeidet han som lærer på en katolsk skole i Axim. Senere reiste han til USA, og studerte ved Lincoln University i Pennsylvania. I 1942 fullførte han en mastergrad (MSc) i utdanning, og i 1943 en mastergrad (MA) i filosofi ved dette universitetet.
Politisk engasjement I 1945 flyttet han til London for å studere ved London School of Economics and Political Science. Men etter å ha truffet George Padmore, ble han involvert i organiseringen av den femte panafrikanske kongress i Manchester. Han ble engasjert i arbeidet for avkolonisering av Afrika, og ble viseformann i den vestafrikanske studentunionen i England.
Nkrumah vendte hjem til Gullkysten i 1947, og gikk inn i United Gold Coast Convention (UGCC), som ble ledet av Joseph B. Danqauh. Samme år grunnla han et nytt parti, Convention People's Party (CPP), med mottoet Selvstyre nå. Han forlot UGCC i 1949, og i desember samme år satte han i gang masseaksjoner – boikott, streik og sivil ulydighet – mot de britiske styresmaktene. Han ble arrestert av britene i januar 1950.
Britene bestemte seg for å innvilge kolonien uavhengighet og utlyste valg til en lovgivende forsamling i januar 1951. Nkrumah, som fortsatt satt fengslet, vant ett av setene. Han ble løslatt fra fengsel i februar 1951, og ble invitert til å lede en overgangsregjering sammen den britiske guvernøren.
Statsminister Den 6. mars 1957 ble Ghana erklært uavhengig, og Nkrumah ble utnevnt til statsminister. Landet var først et monarki som delte statsoverhode med Storbritannia, men ble i 1960 republikk med Nkrumah som president. Hans administrasjon iverksatte mange ambisiøse utviklingsprosjekter som mislyktes. Det medførte høy utenlandsgjeld og økonomisk nedgangstid. Som et resultat av dette oppsto mye uro i befolkningen. Nkrumah overlevde et attentat i august 1962. I 1964 valgte han å erklære Ghana som ettpartistat, med seg selv som president for livstid. Under et besøk i Beijing i 1966 ble regjeringen styrtet etter et militærkupp.
Eksil Nkrumah kunne ikke vende tilbake til Ghana, og levde derfor i eksil i Guinea. Han fortsatt derfra sitt arbeid for panafrikansk enhet. I april 1972 reiste han til Romania for å få medisinsk behandling, og døde der.
Han skrev flere bøker, blant annet Hvorfor Afrika må forenes (1963), Den afrikanske personlighet (1963), Håndbok for revolusjonær krigføring (1968) og Klassekamp i Afrika (1970).
Utmerkelser Nkrumah ble i 2004 posthumt utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.
Referanser
Litteratur
Arhin, Kwame (1993). The Life and Work of Kwame Nkrumah. Trenton, NJ: Africa World Press, Inc. ISBN 9780865433953 (08543395X) Baynham, Simon (1988). The Military and Politics in Nkrumah's Ghana. Westview Special Studies on Africa. Boulder, CO: Westview Press, Inc. (Frederick A. Praeger), ISBN 0-8133-70639
Defense Intelligence Agency, "Supplement, Kwame Nkrumah, President of Ghana", 12-January-1966.
Mwakikagile, Godfrey (2015), Western Involvement in Nkrumah's Downfall. Dar es Salaam, Tanzania: New Africa Press. ISBN 9789987160044 Pinkney, Robert (1972). Ghana Under Military Rule 1966–1969. London: Methuen & Co Ltd. ΙSBN 0-41675080X
Kategori:Ghanesiske presidenter Kategori:Alumni fra London School of Economics Kategori:Mottakere av Lenins fredspris Kategori:Personer fra Western Region i Ghana Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha Kategori:Fødsler i 1909 Kategori:Dødsfall i 1972