thumb|Boltzmann var I slutten av 20-årene da han fant sin statistiske fordeling.
Boltzmann-fordelingen er en statistisk sannsynlighetsfordeling for å beskrive energien til identiske partikler i et system som er i termisk likevekt. Den ble funnet av den østerrikske fysikeren Ludwig Boltzmann i siste halvdel av 1800-tallet og danner grunnlaget for den videre utviklingen av statistisk mekanikk.
I sin opprinnelige form angir fordelingen sannsynligheten p for å finne en partikkel med energi E i et systemet av frie partikler med likevektstemperatur T,
Her bestemmer Z normeringen av fordelingen og kB er en konstant som I ettertid har fått navnet Boltzmanns konstant. For en ideell gass der hver partikkel har energi går Boltzmann-fordelingen over til å gi Maxwell-fordelingen for hastighetene i gassen. Det er derfor vanlig å si at den beskrives ved Maxwell-Boltzmann statistikk.
Fordelingsfunksjonen viste seg å ha større gyldighet enn for energien til enkelte partikler i en gass. Spesielt arbeidene til den amerikanske fysiker Willard Gibbs viste at samme sannsynlighetsfordeling også gjelder for den totale energien til et system av partikler med gjensidige vekselvirkninger. Det beskrives da i det som kalles det kanoniske ensemblet av identiske systemer.
Den statistiske mekanikken til Boltzmann spilte en avgjørende rolle da Max Planck kunne forklare egenskapene ved varmestråling i 1900. Dette markerte begynnelsen på kvantemekanikken. Det var Planck som ga navnet til Boltzmanns konstant. Fem år senere gjorde Albert Einstein lignende, men enda dypere betraktninger rundt systemet av stråling og kom frem til at den besto av fotoner.
Bakgrunn og utledning
Etter at James Clerk Maxwell i 1860 hadde publisert sin utledning av sannsynlighetsfordelingen for hastighetene i en gass, begynte Ludwig Boltzmann en lang periode med intense studier av den generelle gyldigheten av denne Maxwell-fordelingen og hvordan den kan opptre for systemer som opprinnelig ikke befinner seg i termisk likevekt. Med årene ble disse spørsmålene avklart, og i dag eksisterer det mange forskjellige måter å utlede denne mer generelle Boltzmann-fordelingen. S.G. Brush, The Kind of Motion We Call Heat, North-Holland Publishing Company, Amsterdam (1976).
En statistisk beskrivelse av energien E til én partikkel som befinner seg i en bestemt bevegelse eller mikrotilstand sammen med et større antall av like partikler, er gitt ved å finne en sannsynlighetsfordelinge p(E). Den relative sannsynligheten p(E1)/p(E2) for å finne den med to forskjellige energier, kan ikke være avhengig av hvordan man setter nullpunktet for disse energiene. Derfor må man ha at dette forholdet bare avhenger av differensen mellom de to energiene,
Ved å betrakte en tredje energi E3 kombinert ved observasjonen at p(E1)/p(E3) = p(E1)/p(E2)×p(E2)/p(E3), følger det dermed at
Den eneste funksjonen som tilfredsstiller ligningen, er eksponensialfunksjonen. Dermed må fordelingsfunksjonen ha formen
hvor β er en konstant. Sammenligning med Maxwell-fordelingen viser at der kB er Boltzmanns konstant og T er likevektstemperaturen. Den ukjente faktoren Z kan bestemmes ved normalisering av sannsynlighetsfordelingen. K. Huang, Statistical Mechanics, J. Wiley & Sons, New York (1987). ISBN 0-471-85913-3.
Boltzmanns entropi thumb|200px|Forsiden av Boltzmanns forelesninger om gassteori, utgitt 1896. I sitt arbeid med å forstå Maxwells hastighetsfordeling og hvordan den var kompatibel med termodynamikkens andre hovedsetning, kunne Boltzmann forbinde et systems entropi S med antall mikrotilstander W som det har tilgang til. Denne sammenhengen ble av Max Planck skrevet som
hvor man benytter den naturlige logaritmen. Det var ved denne formelen han definerte Boltzmanns konstant. Da antall mikrotilstander prinsipielt kan beregnes også når systemet er ute av likevekt, kan formelen også forklare hvordan entropien hele tiden vokser ved at systemet søker mot en likevektstilstand inneholdende et maksimalt antall mikrotilstander. G. Holton and S.G. Brush, Physics, the Human Adventure, Rutgers University Press, New Jersey (2006). ISBN 0-8135-2908-5.
For et system av partikler med total energi ET vil sannnsynligheten p(E) for at en partikkel har energien E i én bestemt mikrotistand, være proporsjonal med antall tilstander W(ET - E) som forblir tilgjengelig for de resterende partiklene. Ved å benytte at E << ET, kan man knytte dette direkte til systemets entropi,
Dette følger fra den vanlige, termodynamiske deriverte Da den søkte sannsynligheten har man igjen resultatet
Argumentet i eksponensialfunksjonen blir ved denne utledningen automatisk bestemt uten å måtte sammenligne med kinetisk teori for en ideell gass. C. Kittel and H. Kroemer, Thermal Physics, W.H. Freeman and Company, San Fransisco (1980). ISBN 0-7167-1088-9.
Generell gyldighet
Begge utledningene av Boltzmanns sannsynlighetsfordeling er basert på det mentale bildet at den gjelder for én partikkel i termisk likevekt med andre partikler i en gass. Men denne partikkelen kunne selv ha en indre struktur som for eksempel et molekyl som består av flere atomer. Disse atomene kunne igjen vibrere om en likevektstilling som en harmonisk oscillator. Sannsynlighetsfordelingen er derfor gyldig for mer generelle, systemer enn en strukturløs partikkel. Generelt gir Boltzmann-fordelingen sannsynligheten for å finne et vilkårlig system i en bestemt mikrotilstand når det er i termisk likevekt med et større varmereservoir som vedlikeholder det med en konstant temperatur. Det gjelder derfor ikke bare for en ideell gass, men også for en gass hvor partiklene vekselvirker med hverandre. Det faller da sammen med sannsynlighetsfordelingen i det kanoniske ensemblet som ble utarbeidet av Josiah Willard Gibbs omtrent på samme tid som Boltzmann.P.C. Hemmer, Termisk Fysikk, Tapir Forlag, Trondheim (1989). ISBN 82-519-0929-5.
Ising-spinn
Kanskje det enkleste system man kan beskrive ved Boltzmann-fordelingen, er et enkelt spinn som er lokalisert for eksempel i et fast stoff og kan innta to retninger . Det kan derfor kun befinne seg i to mikrotilstander og kalles ofte i denne sammenhengen for et «Ising-spinn». Når det er i termisk likevekt, vil det ved observasjon peke like mange ganger i den ene som i den andre retningen. Men hvis det har et magnetisk moment og er omgitt av et magnetfelt B, vil det ha en energi som kan anta de to verdien ±μB. Sannsynligheten for å befinne seg i en bestemt tilstand er da
hvor Normeringskonstanten Z er bestemt ved at summen over de to sannsynlighetene er én, det vil si
Generelt involverer den en sum over alle mikrotilstander og kalles for systemets partisjonsfunksjon. Betegnelsen Z stammer fra det tyske ordet Zustandssumme for tilstandssum.
Den midlere energien til spinnet er på tilsvarende måte
Dette er en generell relasjon som følger fra definisjonen av partisjonsfunksjonen. Da man her kan skrive middelverdien blir den midlere magnetiseringen av spinnet Når det ytre feltet er så sterkt at vil det derfor overvinne de termiske påvirkningene og spinnet peker alltid i samme retning langs feltet. I det motsatte tilfellet er disse så store at den midlere magnetiseringen forblir lik null.
Harmonisk oscillator
Energien til en partikkel som beveger seg som en harmonisk oscillator i én dimensjon med vinkelfrekvens ω og utslag q, er
der p er dens impuls. Hver mikrotilstand er nå gitt ved å angi dens posisjon og impuls. Men disse to variable q og p tar kontinuerlige verdier, og det er ikke opplagt hvordan man skal kunne telle opp antall slike tilstander i dette tilfellet. Dette problemet ble løst ved etableringen av kvantemekanikken og den resulterende Heisenbergs uskarphetsrelasjon. Den sier at disse to variable ikke kan betemmes samtidig med en mindre nøyaktighet enn hva som er gitt ved Plancks konstant h. Konkret betyr det at et infinitesemalt areal dq dp i det kombinerte impuls-posisjonsrommet inneholder dq dp/h mikrotilstander. En mer stringent, matematisk utledning gir samme resultat som også dimensjonsmessig er korrekt.D.J. Griffiths, Quantum Mechanics, Pearson Education International, Essex (2005). ISBN 1-292-02408-9.
Summasjonen over alle mikrotilstander i partisjonsfunksjonen for oscillatoren kan dermed gjennomføres ved en integrasjon over alle mulige verdier for q og p . Det gir
ved å benytte Gauss-integralet og den reduserte Planck-konstanten . Den indre energien til oscillatoren er gitt ved middelverdien og blir dermed Det er i overenstemmelse med ekvipartisjonsprinsippet som sier at hver kvadratisk variabel i energien til et system bidrar med til den indre energien.
Kvantisert oscillator
Den samme Boltzmann-fordelingen kan også benyttes for en kvantisert harmonisk oscillator. Da kan den bare ha energiene hvor kvantetallet n = 0, 1, 2 og så videre. Det betegner nå de kvantemekaniske mikrotistandene slik at den tilsvarende partisjonsfunksjonen blir
Ved så høye temperaturer at går dette uttrykket over til å gi det klassiske resultatet
Oscilllatorens indre energien følger nå som
Det første bidraget er dens nullpunktsenergi som er den indre energien i grensen T → 0. Ved høyere temperaturer bidar det andre leddet som Einstein benyttet i 1907 til å forklare hvordan varmekapasiteten til et fast stoff varierer med temperaturen. I sin modell tenkte han seg at det består av partikler i faste posisjoner som kan oscillere med samme frekvens om sine likevektsposisjoner. F.W. Sears, An Introduction to Therrmodynamics, the Kinetic Theory of Gases and Statistical Mechanics, Addison-Wesley Publishing Company, Reading MA (1956).
Degenerasjon og tilstandstetthet
En partikkel har vanligvis mange forskjellige bevegelsestilstander som har samme energi. For eksempel vil en partikkel med kvantisert spinn s, innta i alt 2s + 1 forskjellige retninger i rommet. Hvis dens mulige energier E er uavhengige av dette spinnet, vil derfor hvert energinivå inneholde et slikt antall mikrotilstander. Det sies derfor å ha en «degenerasjon» g(E) = 2s + 1. Også andre forhold som har å gjøre med symmetrier i systemet, kan bidra til denne.
På lignende vis vil en partikkel i klassisk mekanikk kunne ha en lignende degenerasjon. For eksempel varierer den kinetiske energien med kvadratet av hastigheten til partikkelen. Da den er uavhengig av retningen til hastigheten, vil den i utgangspunktet synes å ha et uendelig stort antall mikrotilstander. Men dette problemet blir løst av kvantemekanikken. På samme måte som for den harmoniske oscillatoren, er det ikke mulig å angi presise verdier for posisjonen r = eller impulsen p = til en partikkel. De kan kun angis innen et infinitesemalt volumelement i det kombinerte rom-impulsrommet som da vil inneholde i alt d 3r d 3p /h 3 mulige kvantetillstander. På dette viset kan man beregne en «tilstandstetthet» g(E) slik at antall mikrotilstander mellom E og E + dE kan skrives som g(E)dE.
Antall partikler som finnes med energier mellom E og E + dE vil nå kunne skrives på samme vis som n(E)dE. Det må være lik med sannsynligheten p(E) for å finne partikkelen i én mikrotilstand med energi E multiplisert med antall mikrotilstander med denne energien og det totale antall partikler N i systemet. På denne måten har man
hvor nå partisjonsfunksjonen er gitt ved integralet
På samme vis beregnes middelverdien av energien til én partikkel fra
slik at den midlere totalenergien er systemets indre energi. J.E. Lay, Statistical Mechanics and Thermodynamics of Matter, Harper & Row Publishers, New York (1990). ISBN 0-06-043884-3.
Ideell gass
Hver partikkel i en ideell gass har energien E = p 2/2m når den ikke har andre frihetsgrader enn de som skyldes dens egen bevegelse. Da denne er uavhengig av partikkelens posisjon i volumet V, blir dens tilstandstetthet
Sannsynlighetsfordelingen for impulsene i denne gassen er dermed
som tilsvarer Maxwells hastighetsfordeling da p = mv.
Indre energi De termodynamiske egenskapene er inneholdt i partisjonsfunkjonen