Beleiringen av Slovjansk fant sted fra midten av april, til begynnelsen av juli 2014, om den første byen tatt av pro-russiske separatister i området Donbas i Ukraina. De kunne karakteriseres som en beleiring eller en blokade, men de ukrainske styrkene var for små til det. Overgangen til fiendtligheter ble en eskalering av pro-russiske protester i Ukraina – 12. april 2014 ble kontrollen over byen etablert av russiske invasjonsenheter under kommando av den russiske offiseren Igor Strelkov, som fikk selskap av milits fra de selverklærte. Folkerepublikken Donetsk og noen representanter for smålig lokal kriminalitet. «Folkets ordfører» Vjatsjeslav Ponomarjov ble utnevnt til kommandant for byen. De russiske lederne for invasjonsenhetene regnet med en gjentakelse av «Krim-scenariet».)

13. april startet ukrainske myndigheter en antiterroroperasjon for å gjenopprette kontrollen over den nordlige delen av Donetsk-regionen og byen Slovjansk spesielt. 2. mai fant en rekke kamper sted, hvoretter Karatsjun-fjellet, den dominerende høyden over byen, ble erobret, og rundt Slovjansk skapte styrkene til Ukrainas væpnede styrker og Ukrainas nasjonale hær et nettverk av veisperringer. Omringingen varte til 5. juli, da russiske styrker ble tvunget til å trekke seg tilbake til Donetsk, som da allerede var tatt under kontroll av andre pro-russiske styrker. Under retretten ble en kolonne bevæpnet med pansrede kjøretøy ødelagt, men den andre, bestående av sivil transport, slapp unna.

Erobring av byen av pro-russiske formasjoner miniatyr|venstre|Milits med angrepsrifler og RPG-26 nær bystyret i Slovjansk, 14. april 2014.

Rundt klokken 9 om morgenen den 12. april kjørte 2 busser opp til bygningen til Slovjansk byavdeling i Ukrainas innenriksdepartement, med rundt 20 væpnede ukjente menn som tok over institusjonen. Under angrepet brukte militsen røykgranater og tåregass og skjøt opp i luften. Hensikten med å fange politistasjonen var å beslaglegge skytevåpen: militsen beslagla 20 automatgeværer og 400 Makarov. Under beslaget ble tre politibetjenter lettere forgiftet av tåregass og ble innlagt på et lokalt sykehus. Andre politifolk ble tatt som gisler av ukjente personer. Under bygningen av byens politistasjon bygde militsen barrikader fra improviserte materialer (sandsekker, dekker, politiskjolder, etc.), Samtidig satte en andre gruppe væpnede milits ut for å fange den lokale SBU-grenen. Byens borgermester, Nelja Sjtepa, møtte de væpnede mennene, hvoretter hun erklærte at de ukjente personene på politistasjonen var «folkemilitser», hvorav det er rundt 1000 mennesker i bygningen, og deres mål er å beskytte byens innbyggere fra «Kyiv-myndighetene», og uttrykte støtte til kravene fra separatistene holder en folkeavstemning om statusen til Donetsk-regionen og avslaget på å «kjempe med Russland». Det ble rapportert i massemediene at beslagleggelsen av byavdelingen til innenriksdepartementet ble utført med deltakelse av personell fra spesialenheten Berkut. Senere ble mange deltakere i beslaget identifisert – blant dem var russiske donkosakker og innbyggere på Krim.

Rundt middagstid begynte pro-russisk milits å løslate politifolk fra den erobrede bygningen.

Fra 13. april kontrollerte sabotørene alle veier ut av Slovjansk.

Deltakelse fra Russland Militsen ble beskrevet som en avdeling av sabotører fra den russiske GRU ledet av offiser Igor Strelkov.

I et intervju med Time 24. april bekreftet en fra militsen at det var utenlandske statsborgere blant dem. Strelkov bekreftet 26. april at gruppen kom fra Krim og inkluderte russere. Okkupantene hadde våpen og utstyr fra Russland, våpen som aldri var brukt i den ukrainske hæren.

Styrker Ukrainas I de innledende stadiene hadde styrkene til den ukrainske gruppen omtrent 300 soldater fra National Guard-enhetene «Omeha», «Veha», «Jahuar», mer enn 100 soldater fra SBU «Alfa», et fallskjermjegerkompani fra det 80. OAeMBr. 15. april ble 300–350 personer fra den første operative reservebataljonen til NGU sendt til Slovjansk. Fra 9. mai ble Karatsjun forsvart av et kompani ukrainske fallskjermjegere nevnt ovenfor. 2. juni ble 2. bataljon av NGU, dannet av «Majdan-selvforsvaret», sendt til Slovjansk. Fra 5. juli, på det tidspunktet pro-russiske styrker forlot byen, utgjorde personellet til det militære personellet som blokkerte Slovjansk, ifølge intervjuer med generalstaben, 1800.

24. april estimerte russisk side størrelsen på de ukrainske styrkene som var involvert i operasjonen til mennesker, 160 stridsvogner, 230 stormpanservogner og pansrede personellførere, 150 kanoner og mortere. Den 6. mai estimerte russisk side størrelsen på de ukrainske styrkene som var involvert i operasjonen til mennesker, antall utstyr ble ikke nevnt. Disse uttalelsene ble ikke kommentert av den ukrainske kommandoen og ble ikke nevnt av separatistene selv verken da eller senere.

Pro-russisk 12. april besto den russiske avdelingen «Krim» av 52 personer ifølge Girkin. 24. april estimerte russisk side størrelsen på pro-russiske styrker til 2 tusen mennesker, bevæpnet med 100 enheter automatiske våpen. Fra 12. juni en gruppe pro-russiske styrker minst 5 stridsvogner fra Russland. 5. juli, på tidspunktet for tilbaketrekningen, utgjorde gruppen ifølge separatistene selv 1824 personer, rapporterte det ukrainske militæret mer enn tusen.

Ifølge forskere-bloggere utgjorde avdelingen av milits 160 personer per 1. mai 400 personer. — 1. juni, og ca 1500–1800 mennesker. 1. juli 2014.

Forløpet av fiendtlighetene Natt til 13. april 2014, på et møte i RNBO, ble det tatt en beslutning om å gjennomføre en antiterroroperasjon for å normalisere situasjonen i det østlige Ukraina.

Klokken 04:53 13. april, på motorveien Kharkiv-Rostov-on-Don nær Slovjansk, stoppet væpnede terrorister en Renault Logan-bil fra sikkerhetsselskapet «Javir-2000» med to vakter som fulgte med en last med ferrolegeringer fraktet av skinne. Etter det fengslet terroristene vaktene og stjal bilen. Etter å ha lagt merke til avviket til bilens GPS-enhet fra kursen og tap av kommunikasjon med mannskapet, sendte selskapet «Javir-2000» omtrent klokken 06:00 en andre bil – en Volkswagen Transporter minibuss – for å søke etter den første stjålne bilen. Under søket ble det skutt mot minibussen nær Slovjansk. Sjåføren fikk 5 skuddskader, men vakten overtok rattet fra den skadde mannen og klarte å frakte sjåføren til sykehus på punkterte hjul. Klokken 07:20 samme dag leverte selskapet en anmeldelse om bortføring til Slavyansk-avdelingen av innenriksdepartementet.

Rundt klokken 09:00 13. april skulle en spesialoperasjon fra ukrainske enheter starte som en del av en planlagt antiterroroperasjon under ledelse av SBU; innenriksminister Arsen Avakov oppfordret innbyggere i Slovjansk til å bli i hjemmene sine.

Det første kamp i krigen i Donbas 13. april fant utplasseringen av den ukrainske gruppen som en del av antiterroroperasjonen sted – spesialenheten Omega skulle ankomme Slovjansk med helikopter, og de skulle utstyres med et selskap med fallskjermjegere fra 80. OAeMBr med 6 PPK personellførere for å forsterke. På grunn av dårlig koordinering ankom ikke de pansrede personellførerne «Omeha» og sto på en plen nær motorveien nær Semenivka (distrikt øst for Slovyansk).

Rundt klokken 9.00 la en gruppe på 6 personer fra Poltava SBU «Alfa» tilfeldigvis merke til PPK-re som sto ved siden av veien og stoppet i nærheten av dem. Oleksandr Sjvets, sjefen for de luftbårne styrkene, og 2 nestledere for SBU – Viktor Jagun og Vitalij Tsyganok – var allerede på plenen. Kampflyene til «Alfa» gikk ut av bilene sine, og etter en stund forlot 3 biler plutselig veien, hvorfra soldater dukket opp og åpnet ild mot SBU-soldatene. En andre gruppe pro-russiske formasjoner begynte å skyte fra skogareal. Fallskjermjegerne lastet på de pansrede personellvognene, men de åpnet ikke ild på grunn av ordren. Ordren ble brutt av sjefen for det tredje kompaniet til den 80. OAeMBr, seniorløytnant Vadym Sukharevskyj, som åpnet ild med en maskingevær av stor kaliber fra en pansret personellfører, og støttet «Alfa»-soldatene. Etter det trakk de pro-russiske militsen seg tilbake. På ukrainsk side kjempet bare seks «Alfa» stridende og en pansret personellfører av Vadym Sukharevskyj.

Kapteinen på SBU «Alfa» Hennadij Bilitsjenko døde i strid, oberst Hennadij Kuznetsov, oberst Kuksa og en ansatt i innenriksdepartementet, Selikhov, ble alvorlig såret. I lydopptaket av telefonsamtaler fra 13. april 2014, som ble utgitt av SBU 14. april, rapporterer Girkin om et vellykket bakholdsangrep mot en «veldig seriøs gruppe».

En av bilene som SBU-ansatte ble skutt fra, en Renault Logan, hadde «Javir-2000» symbolet på kroppen og ble forlatt av milits på åstedet for slaget. Det ble konstatert at denne bilen var stjålet samme morgen fra det aktuelle selskapet. En person med gule bandasjer ble funnet inne i bilen. Mannen var i halvbevisst tilstand og rapporterte at han ble kidnappet på motorveien mens bilen hans ble reparert.

Russiske medier ga «Høyre sektor» skylden for angrepet.

Ifølge en av lederne for kontraetterretningsavdelingen, Vitalij Najda, ble det væpnede angrepet utført av en russisk rekognoserings- og sabotasjegruppe under kommando av Igor Strelkov (Girkin), en GRU-spesialstyrkeoffiser for generalstaben til det russiske væpnede. Sjefen for gruppen som satte opp et bakholdsangrep var Serhij Zjurikov (kallesignalet «Romasjka» – «Kamilleblom»).

Det første angrepet på Slovjansk Rundt klokken 11:00 ødela «Omeha» spesialstyrker 2 separatistsjekkpunkter: 1 fra Kramatorsk-siden, den andre fra Kharkiv-siden.

Fra og med kvelden den 13. april ble det klart at operasjonen faktisk mislyktes, da sikkerhetsstyrkene bare klarte å ødelegge flere sjekkpunkter til separatistene, og militæret selv nektet å gå inn i byen uten dekning av pansrede kjøretøy; på et møte i det nasjonale sikkerhetsrådet nektet de å innføre kamplov. Det nasjonale sikkerhetsrådet kunngjorde at det lanserer en storstilt antiterroroperasjon med involvering av de Ukrainas væpnede styrkene:

Samme dag OSSE-observatører ankom til byen for å gjøre seg kjent med hendelsene på bakken og gi objektiv informasjon til det internasjonale samfunnet. Det skutt ble på en Renault Logan sivilbil i Slovjansk, og i bilen ble identitetskortet til en journalist ved navn Andrij Mesjtsjerjakov funnet. Ifølge lokalbefolkningen skylder pro-russisk milits på «Høyre sektor». Ruben Avanesjan, en jager fra «folkemilitsen i Donbas», som ble bosatt i Donetsk, drept. Ifølge pro-russiske kilder beveget to biler med militsfolk fra Donetsk til Slovyansk og ble fanget opp av «Høyre sektor». En av bilene klarte å rømme, og den andre ble skutt på, som et resultat av at Avanesjan døde. På middagen ble det rapportert at ved et av sjekkpunktene nær Slovjansk holdt pro-russiske formasjoner KrAZ-lastebiler med ammunisjon til Grad-rakettkasteren. Ifølge Serhij Kaplin skjedde hendelsen ved sjekkpunktet nær den 750. kilometeren nær Debaltseve.

15. april ble 300–350 personer fra den første operative reservebataljonen til NGU sendt til Slovjansk.

16. april ga SBU ut et opptak av en avlyttet telefonsamtale med ansatte i hovedetterretningsdirektoratet for generalstaben til de russiske væpnede styrker om instruksjonen til undergravende grupper i Donetsk-regionen angående ødeleggelsen av ukrainske tjenestemenn som ønsker ikke å overgi seg til russiske undergravende grupper.

Genève-avtaler

miniatyr|Tårnet til TV- og radiosenteret på Karachun-fjellet nær byen Slovyansk, Donetsk oblast.