thumb|Foreningens stifter og «direktrice» Henriette Wegner. Henriette Wegners paviljong i Frognerparken minner om henne. thumb|Henriette Wegners paviljong i Frognerparken thumb|Hedvig Maribo Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse var Norges første kvinneorganisasjon og arbeidet for fattige mødre.«Kvinnesakspionéren på Tveten gård», Akers Avis Groruddalen, onsdag 10. september 2025, s. 26–27

Historie Foreningen engasjerte seg i humanitært arbeid for vanskeligstilte mødre («trængende Koner fornemlig af Almuesklassen») og bedring av barselomsorgen.

Foreningen ble etablert 26. mars 1850 i Christiania av seks kvinner: Henriette Wegner (1805–1875), Hedvig Maribo (1814–1891), Emilie Blich (1816–1895), Thina Staib (1806–), Christence Stenersen (1791–1875) og Amalie Lindboe (1815–1889). Disse ble valgt til foreningens «direktricer» sammen med ytterligere seks kvinner. Foreningen valgte halvårlig en «overdirektrice». Foreningens stiftere og «direktricer» var nære venner og velstående borgerlige kvinner, tildels noen av Norges rikeste kvinner. Det ble senere dannet lokale foreninger etter modell av Christianiaforeningen i andre byer, som Bergen (1852) og Kristiansand (1860).

Stifterne og «direktricene» hadde i flere år samarbeidet i Understøttelsesselskabet for Husarme, som ble grunnlagt i Christiania i 1838, og der både Wegner og Maribo satt i styret. De skrev at de gjennom arbeidet i Understøttelsesselskabet hadde lært «menneskelige Lidelser af ethvert Slags at kjende». De mente ingen var så trengende som fattige, gravide kvinner, og appellerte til kvinnelig solidaritet og til kvinner som samfunnsborgere:

Ved oppstarten av foreningens virksomhet våren 1850 ble Wegner oppgitt som kontaktperson og hjelpetrengende mødre og gravide oppfordret til å henvende seg til henne i Kirkegaten 28, der Wegnerfamilien bodde på den tiden. Foreningen ga støtte hovedsakelig i form av mat og barnetøy.

Wegner og Maribo ble kjent som tysktalende innvandrere i Christiania i 1840-årene, noe som ble starten på et livslangt vennskap og samarbeid i filantropisk arbeid og kvinnesak. Wegner ble født inn i bankierdynastiet Berenberg i Hamburg og var medeier i sin families bank, Berenberg Bank. Der hadde hennes mormor Elisabeth Berenberg blitt partner som første kvinne i 1790, og både hennes far og morfar hadde kommet til posisjon og velstand gjennom på gifte seg med rike kvinnelige arvinger. Hennes familie hadde helt siden 1700-tallet vært uvanlig progressiv innen kvinners rettigheter. Wegner kom til Norge som attenåring fra Hamburg i 1824. Maribo kom 29 år gammel til Norge fra Wien i 1843. Wegner var da en av hovedstadsområdets ledende damer med et gjestfritt hus på Frogner Hovedgård. Det barnløse ekteparet Maribo var nære venner av Wegnerfamilien gjennom tre generasjoner og gudforeldre til Wegners barnebarn.

Det tidlige samarbeidet med Henriette Wegner i Understøttelsesselskabet og Barselkoneforeningen ansporet siden Maribo til å ta initiativ til en rekke andre filantropiske prosjekter. Sammen med Wegner stiftet hun i 1862 Foreningen til Fremme af kvindelig Haandværksflid, som hadde som formål å «fremme Udviklingen af Kvindernes Arbeide». Siden stiftet hun Dronning Louises Asyl, Kristiania Læseforening for Kvinder og Den kvindelige industriskole. Samarbeidet mellom Maribo og Wegner og foreningen de grunnla i 1850 kan derfor regnes som den tidligste starten på en organisert kvinnebevegelse i Norge. Dette arbeidet var bygget på idealer om nestekjærlighet og samfunnsansvar, og var preget av en gradvis utvidelse av kvinners rolle som samfunnsborgere. Den hanseatiske eliten i byrepublikken Hamburg, som Wegner tilhørte, la stor vekt på borgerlige dyder som kompetanse, rettsstat og samfunnsansvar. I denne tradisjonen ble kvinner sett som moralske og sosiale aktører, med et særlig ansvar for omsorg, utdanning og filantropi. Wegners filantropiske arbeid kan derfor forstås som et uttrykk for tidlig liberal reformtenkning.

Hedvig Maribo beskrives gjerne som «en fremmed europeer i den norske hovedstaden».Mette Refslund Witting og Marius Wulfsberg: «Innledning». I Brev 1863–64 av Camilla Collett. Nasjonalbiblioteket, 2021. Ved sin død ble hun beskrevet som «en ædel Kvinde» og «en i Kristiania vel kendt Personlighed». Avisene skrev at «man saa hende stedse færdes fra det ene fattige Hjem til det andet, for at lindre Nød og Elendighed» og at «hvad Offentligheden fik Kundskab om, var den mindste Del af hendes Virksomhed». Maribo var venninne av Camilla Collett og oversatte Amtmandens Døttre til tysk samme vinter som den kom ut midt i 1850-årene. Mye tyder på at hun også hjalp og støttet Collett på andre måter. Collett hedret henne i diktet «Til Hedevig Maribo født Sonnleithner» på denne måten:

Henriette Wegner etablerte også et legat for bostedsløse. «Henriette Grube» på Blaafarveværket og Henriette Wegners paviljong i Frognerparken minner om henne.

Fotnoter

Referanser

Kategori:Norske organisasjoner Kategori:Organisasjoner etablert i 1850