thumb|Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del. thumb|Vest-Europa i blått og Øst-Europa i rødt. Moderne geopolitisk definisjon.
Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa. Nøyaktig definisjon av grenser og områder for «Øst-Europa» og «østeuropeisk» har variert med hvilken sammenheng begrepene brukes i. Som et stort sett tvetydig begrep har det et bredt spekter av geopolitiske, geografiske, etniske, kulturelle og sosioøkonomiske konnotasjoner (begrepsinnhold). Dens østlige grense er markert av Uralfjellene, mens dens vestlige grense er definert på forskjellige måter.«Regions of Europe: Eastern Europe», World Atlas. De fleste definisjoner omfatter landene Belarus (tidligere Hviterussland), Russland, Ukraina og Moldova, mens mindre restriktive definisjoner også omfatter deler eller hele Balkan, de baltiske statene, Tsjekkia, Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Armenia, Aserbajdsjan, Georgia og Kasakhstan.Berglee, Royal (2016): «Traditional Regions of Europe» , University of Minnesota«Geographic Regions» , U.N. Statistics Division«Eastern Europe» (PDF), United Nations Framework Convention on Climate Change
Øst-Europa representerer en betydelig del av europeisk kultur; områdets viktigste sosiokulturelle egenskaper er historisk sett definert av tradisjonene til slaverne og grekerne, så vel som av påvirkningen fra den ortodokse østkirken slik den utviklet seg gjennom Østromerriket og Det osmanske riket.Standard Country and Area Codes Classifications (M49)-Geographic Regions, United Nations Statistics DivisionRamet, Sabrina P. (1998): Eastern Europe: politics, culture, and society since 1939. Indiana University Press. ISBN 978-0253212566; s. 15. En annen definisjon ble skapt av den kalde krigen, ettersom Europa var ideologisk delt av «jernteppet», med «Øst-Europa» som synonymt med kommunistiske stater som utgjør østblokken under påvirkning av Sovjetunionen.««Eastern Europe» Wrongly labelled», The Economist. 7. januar 2010. Aarebrot, Frank H. (14.mai 2014): The handbook of political change in Eastern Europe. Edward Elgar Publishing. ISBN 978-1-78195-429-4; s. 1–.World «Population Ageing 1950-2050» (PDF), Population Division, DESA, United Nations. Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2022
Det eldste konseptet om Europa som en kulturell sfære (i stedet for bare et geografisk begrep) dukket opp under den karolingiske renessansen på 900-tallet, begrenset til vestkirkens område. «Europeisk» som kulturbegrep omfattet ikke territoriene der den ortodokse kirken var dominerende religion før på 1800-tallet.Kumar, Sanjay (2021): A Handbook of Political Geography. K.K. Publications; s. 127.
Begrepet anses noen ganger for å være nedsettende, gjennom stereotypier om at Øst-Europa er fattigere, mindre utviklet enn Vest-Europa; begrepet Sentral- og Øst-Europa brukes noen ganger i stedet for en mer nøytral gruppering.Mälksoo, Maria (4. mai 2019): «The normative threat of subtle subversion: the return of «Eastern Europe» as an ontological insecurity trope», Cambridge Review of International Affairs. 32 (3): 365–383. doi:10.1080/09557571.2019.1590314. ISSN 0955-7571. S2CID 159184190Twardzisz, Piotr (25. april 2018): Defining ’Eastern Europe’: A Semantic Inquiry into Political Terminology. Springer. ISBN 978-3-319-77374-2; s. 18.Hall, Derek (juli 1999): Destination branding, niche marketing and national image projection in Central and Eastern Europe, Journal of Vacation Marketing. 5 (3): 227–237. doi:10.1177/135676679900500303. ISSN 1356-7667. S2CID 154698941.Zarycki, Tomasz (2014): Ideologies of Eastness in Central and Eastern Europe. doi:10.4324/9781315819006. ISBN 9781317818571. S2CID 129401740
Østgrensen for Karl den stores rike rundt år 800 tilsvarte ganske godt etterkrigstidens skille, «jernteppet» som delte Europa mer enn 1 100 år senere. I 1984 skrev tsjekkeren Milan Kundera et essay der han beskrev «østblokken» som en todelt sfære, der det egentlige «Øst-Europa» har vært tilknyttet den ortodokse østkirken (Bysants), mens katolske og protestantiske områder som Baltikum, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Slovenia og Kroatia ikke var «østlige», men derimot utgjorde et vestlig orientert «Sentral-Europa», selv om de formelt tilhørte østblokken.Jardar Seim: Østeuropas historie (s. 41), Aschehoug, Oslo 1994, ISBN 82-03-17169-9
Land Det er 24 land i Europa som ikke er en del av Vest-Europa. Disse har enten slavisk språk, ortodoks eller muslimsk religion, eller en kommunistisk fortid.
Land:FN-Sambandet: Fakta om land.citypopulation.de og landenes offisielle nasjonale statistikkbyråer: Folketall 1. januar 2024. (Albania 18.09.2023, Kosovo 24.05.2024).Eurostat: Arealtall for 2025.Det internasjonale pengefondet: WEO-rapport med estimert bruttonasjonalinntekt per capita for 2025. Folketall Areal km² BNI PPP$ Hovedstad Språk Religion EU NATO Russland1 Moskva Russisk Ortodoks Polen Warszawa Polsk Katolsk 30px|EU 30px|NATO Ukraina Kyiv Ukrainsk Ortodoks 2 3 Romania București Rumensk Ortodoks 30px|EU 30px|NATO Tyrkia4 Ankara Tyrkisk Islam 2 30px|NATO Tsjekkia Praha Tsjekkisk Katolsk 30px|EU 30px|NATO Hellas Athen Gresk Ortodoks 30px|EU 30px|NATO Ungarn Budapest Ungarsk Katolsk 30px|EU 30px|NATO Belarus Minsk Belarusisk Ortodoks Serbia Beograd Serbisk Ortodoks 2 Bulgaria Sofia Bulgarsk Ortodoks 30px|EU 30px|NATO Slovakia Bratislava Slovakisk Katolsk 30px|EU 30px|NATO Kroatia Zagreb Kroatisk Katolsk 30px|EU 30px|NATO Bosnia-Hercegovina Sarajevo Bosnisk Islam 2 Litauen Vilnius Litauisk Katolsk 30px|EU 30px|NATO Moldova5 Chișinău Rumensk Ortodoks 2 Albania Tirana Albansk Islam 2 30px|NATO Slovenia Ljubljana Slovensk Katolsk 30px|EU 30px|NATO Latvia Riga Latvisk Protestantisk 30px|EU 30px|NATO Nord-Makedonia Skopje Makedonsk Ortodoks 2 30px|NATO Kosovo Priština Albansk Islam Estland Tallinn Estisk Protestantisk 30px|EU 30px|NATO Montenegro Podgorica Montenegrinsk Ortodoks 2 30px|NATO Totalt 1Tall for Europeisk Russland. 2Har søkt om medlemskap i EU og er innvilget kandidatstatus. 3Har søkt om medlemskap i NATO. 4Tall for Øst-Trakia, den europeiske del av Tyrkia. 5Tall for Moldova inkluderer utbryterrepublikken Transnistria. 6Tall for Kypros inkluderer utbryterrepublikken Nord-Kypros.
Geografi
Havområder som omgir regionen er Karahavet, Barentshavet og Østersjøen i nord, Middelhavet og Svartehavet i sør og Det kaspiske hav i øst.
Store øyer er Novaja Semlja (Nordøya 47 079 km² og Sørøya 33 246 km²) i Nordishavet og Kypros (9 251 km²) og Kreta (8 312 km²) i Middelhavet.Worldatlas.com: Largest islands of Europe.
Den høyeste fjelltoppen er Elbrus i fjellkjeden Store Kaukasus sør i Russland med 5 642 meter. Andre store fjellformasjoner er Uralfjellene i øst, Karpatene i vest, og Balkanfjellene, De dinariske alper og De juliske alper i sørvest.Worldatlas.com: Major mountain ranges in Europe.
Den østeuropeiske slette dekker det meste av Europeisk Russland, Baltikum, Belarus, Ukraina, Moldova og deler av Romania og Polen. Karpatene skiller den fra Den pannoniske slette, som dekker Ungarn og deler av Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia.
De lengste elvene er Volga (3 692 km.) til Det kaspiske hav, og Donau (2 860 km.) og Dnepr (2 290 km.) til Svartehavet.Worldatlas.com: The longest rivers of Europe.
De største innsjøene er Ladoga (17 700 km²) og Onega (9 894 km²) i Russland og Peipus (3 555 km²) på grensen mellom Estland og Russland.Worldatlas.com: Largest lakes in Europe.
De største byene er Istanbul i Tyrkia, Moskva og St. Petersburg i Russland, Athen i Hellas og Kyiv i Ukraina.:
Definisjoner thumb|upright=1.15|Tradisjonelle kulturelle grenser i Europa: bruksanbefaling fra Den stående komité for geografiske navn, Tyskland.Jordan, Peter (2005): «Großgliederung Europas nach kulturräumlichen Kriterien» [Inndelingen av Europa i stor skala etter kulturelle-romlige kriterier], Europa Regional. Leipzig: Leibniz-Institut für Länderkunde (IfL). 13 (4): 162–173. Via Ständiger Ausschuss für geographische Namen (StAGN).
På begynnelsen av 2000-tallet eksisterte det flere definisjoner av Øst-Europa, men de mangler ofte presisjon og kan være anakronistiske. Disse definisjonene diskuteres på tvers av kulturer og blant eksperter, til og med statsvitere,Drake, Miriam A. (2005): Encyclopedia of Library and Information Science, CRC Press ettersom begrepet har et bredt spekter av geopolitiske, geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske konnotasjoner. Det har også blitt beskrevet som et «meget uklart» begrep, ettersom selve ideen om Øst-Europa er i konstant omdefinering. Grob, Thomas (februar 2015): «The concept of ’Eastern Europe’ in past and present», UNI NOVA. University of Basel. Fastholdelsen av ideen om et «Øst-Europa» går hovedsakelig tilbake til den (franske) opplysningstiden.
Det er «nesten like mange definisjoner av Øst-Europa som det er forskere i regionen».The Balkans, Global Perspectives: A Remote Sensing and World Issues Site. Wheeling Jesuit University/Center for Educational Technologies, 1999–2002. En relatert artikkel fra FN legger til at «enhver vurdering av romlige identiteter i hovedsak er en sosial og kulturell konstruksjon». «Empfehlung zur Großgliederung Europas», StAGN 2014. Arkivert fra originalen 4. april 2014.
Geografisk right|thumb|upright=1.15|Europeisk regional gruppering i henhold til CIA World Factbook Mens de østlige geografiske grensene til Europa er godt definert, er grensen mellom Øst- og Vest-Europa ikke geografisk, men historisk, religiøs og kulturell og således er vanskeligere å peke ut.
Uralfjellene, elven Ural og fjellkjeden Kaukasus er den geografiske landegrensen til den østlige kanten av Europa. For eksempel Kasakhstan, som hovedsakelig ligger i Sentral-Asia med de vestligste delene av det vest for elven Ural, deler også en del av Øst-Europa.
I vest er imidlertid de historiske og kulturelle grensene til «Øst-Europa» gjenstand for en viss overlapping og, viktigst av alt, har gjennomgått historiske svingninger og endringer, noe som gir en presis definisjon av de vestlige geografiske grensene til Øst-Europa og det geografiske midtpunktet i Europa. litt vanskelig.
Religiøs og kulturell påvirkning Etter det store skisma (splittelsen) i 1054 utviklet betydelige deler av Øst-Europa kulturell enhet og motstand mot det katolske (og senere også protestantiske) Vest-Europa innenfor rammen av den østlige ortodokse kirke, kirkeslavisk språk og det kyrilliske alfabetet. Magocsi, Paul Robert (2002): «Chapter 11», Historical Atlas of Central Europe (Rev. og utvidet utg.). University of Toronto Press. ISBN 978-0-8020-8486-6. OCLC 150672781.Kasper von Greyerz (2007): Religion and Culture in Early Modern Europe. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-804384-3; s. 38–.Sedlar, Jean W. (1994): East Central Europe in the Middle Ages, 1000–1500. University of Washington Press. ISBN 0-295-97291-2; s. 161–.
Den vestlige sivilisasjonen, i henhold til dette synspunktet, er dannet av land med dominerende romersk-katolske og protestantiske kirker (også omfattet sentraleuropeiske land som Kroatia, Slovenia, Østerrike, Sveits, Liechtenstein, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Polen, Slovakia, Litauen, Latvia og Estland).
En stor del av Øst-Europa er dannet av land med dominerende ortodokse kirker, som Belarus, Bulgaria, Kypros, Georgia, Hellas, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Romania, Russland, Serbia og Ukraina, for eksempel, samt Armenia, som hovedsakelig er armensk apostolisk.«Religious Belief and National Belonging in Central and Eastern Europe», Pew Research Center, 10. mai 2017.«The History of Georgian Orthodox Church», Atlantaserbs.com. Den østlige ortodokse kirke har spilt en framtredende rolle i historien og kulturen i Øst- og Sørøst-Europa. Ware, Bishop Kallistos (Timothy) (29. april 1993): The Orthodox Church (ny utg.), New York: Penguin Books, ISBN 978-0-14-014656-1; s. 8