mini|Minnesmerke over deporterte fra Paldiski i 1941 og 1949.
Sovjetunionens deportasjoner fra Estland var en serie med massedeportasjoner fra 1940-årene og frem til undertrykkelsen ble mindre intens under avstaliniseringspolitikken. Latvia og Litauen ble utsatt for tilsvarende aksjoner.
Sovjetunionen okkuperte Estland første gang i 1940, og gikk til massepågripelser av politikere, offiserer, dommere, politifolk, godseiere, forretningsfolk og deres familier. De fleste av mennene, 8 000, ble henrettet eller døde i fengsler eller Gulag-leire, mens deres familiemedlemmer, omkring 10 000, ble deportert, hvorav 6 000 døde. I tillegg ble 35 000 vernepliktige tvangsutskrevet til Den røde armé; en tredjedel døde, enten ved fronten eller under tvangsarbeid i «arbeidsbataljoner» eller i Gulag.
I 1941 ble Sovjetunionen invadert av Tyskland. Tyskerne okkuperte Estland og forfulgte antatte kommunister og landets jøder og sigøynere. Nærmere 8 000 av landets egne borgere ble drept. I tillegg døde mange utlendinger i tyske leire på estisk jord.
I 1944 ble Estland på nytt okkupert av Sovjetunionen, som forfulgte tyske medløpere og slo ned motstandskrefter mot kollektivisering og russifisering. Over 20 000 estlendere, de fleste kvinner, barn og gamle som ble tatt for å være «kulakker» eller familiemedlemmer av «skogsbrødre», ble deportert under Operasjon Priboi («Sjokkbølge») i mars 1949.
Deportasjonene foregikk som regel ved at NKVD/MGB pågrep hele familier i deres egne hjem om natten. De fikk ingen rettergang, men ble stuet sammen i uisolerte godsvogner og sendt med jernbanen til Sibir og Sentral-Asia. Der levde de under strengt oppsyn og stort sett under lidelsesfulle forhold. Av de deportere i 1949 døde 2 000 av kulde, sykdom og sult. De fleste som overlevde, fikk vende tilbake til Estland i slutten av 1950-årene, men mange levde som utstøtte.
Den siste massedeportasjonen skjedde under Operasjon Nord i 1951, da medlemmer av «forbudte religiøse sekter», i hovedsak Jehovas vitner, ble deportert fra Estland og andre okkuperte områder til Sibir.
Deportasjonene førte til at Estlands etnisk-språklige minoriteter, unntatt russere, ble nært utslettet. Jødene ble så godt som utslettet i holocaust, men velstående jøder var også utsatt for sovjetiske forfølgelser før dette. Klasseforfølgelsen rammet også landets historiske elite, de baltiske tyskerne, som nesten alle forlot landet under de tysk-sovjetiske befolkningsutvekslinger. Estlandssvenskene ble behandlet som et upålitelig folkeslag og la ut på masseflukt. Samtidig førte en stor tilflytting av russere til at etniske esteres andel av befolkningen sank fra 88–90 % i 1944 til 61,5 % i 1989.
Noen av de ansvarlige for deportasjonene har blitt stilt for retten i det uavhengige Estland. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har anerkjent deportasjonene som forbrytelser mot menneskeheten.
Se også Den estiske kommisjon for undersøkelse av forbrytelser mot menneskeheten
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Estlands historie Kategori:Sovjetunionens historie