Darwins vekselvirkning beskriver energien til ladete partikler i bevegelse som skyldes de elektriske og magnetiske kreftene mellom dem. Hvis hastighetene til partiklene har en omtrentlig verdi v, har denne energien en størrelsesorden som er en brøkdel v 2/c 2 av den vanlige Coulomb-energien til partiklene når c er lyshastigheten. Darwin-vekselvirkningen kan derfor betraktes som en relativistisk korreksjon til den elektriske energien og skyldes at en partikkel i bevegelse skaper et magnetfelt som påvirker andre partikler ved Lorentz-kraften.
Dette bidraget til den klassiske elektrodynamikken ble beregnet av den engelske fysiker Charles Galton Darwin et par år før moderne kvantemekanikk var etablert. C.G. Darwin, The Dynamical Motions of Charged Particles, Philosophical Magazine 39, 537-551 (1920). Man visste allerede da fra Bohrs atommodell at elektronene i et atom har meget høye hastigheter som kan nærme seg lyshastigheten. Det var derfor av viktighet å forstå hvordan dette ville påvirke de elektriske kreftene som holdt elektronene på plass i atomet. I kvantemekanisk sammenheng er denne vekselvirkningen senere benyttet til å beregne korreksjoner til energien av atomer med flere elektroner og andre systemer med mange ladete partikler i bevegelse. V. B. Berestetskii, E. M. Lifshitz, and L. P. Pitaevskii, Relativistic Quantum Theory, Pergamon Press, Oxford (1971).
Klassisk beregning
En partikkel med masse m og elektrisk ladning q som beveger seg med hastighet v i en kombinasjon av et elektrisk skalarpotensial og et magnetisk vektorpotensial er beskrevet ved Lagrange-funksjonen
Den gjelder også for relativistisk bevegelse der partikkelens hastighet nærmer seg lyshastigheten, v → c. Mens både potensialene Φ og A forandres under gaugetransformasjoner, vil denne Lagrange-funksjonen forbli uforandret. Denne friheten tillater at man kan påtvinge vektorpotensialet betingelsen . Det kalles valg av Coulomb-gauge fordi det elektriske potensialet fra en ladning q da vil være selv om den er i bevegelse. L.D. Landau and E.M. Lifshitz, Classical Theory of Fields, Pergamon Press, London (1971).
Vektorpotensial En slik ladning i bevegelse vil samtidig skape et magnetfelt . Så lenge hastigheten er ikke-relativistsisk v << c, er dette gitt ved Biot-Savarts lov
der enhetsvektoren n = r/r peker fra ladningen til det punkt hvor feltet opptrer. Det tilsvarende vektorpotensialet er
På grunn av faktoren c 2 i nevneren vil dette magnetiske bidraget til energien være mye mindre enn Coulomb-leddet. Men de to bidragene kan ikke uten videre sammenlignes da denne formen av vektorpotensialet ikke oppfyller gaugebetingelsen . Det kan nå gjøres ved gaugetransformasjon hvis man velger multiplisert med konstanten Det transformerte vektorpotensialet blir dermed
Dette kan nå benyttes til å finne Darwin-vekselvirkningen. J. D. Jackson, Classical Electrodynamics, John Wiley & Sons, New York (1998). ISBN 0-4713-0932-X.
Lagrange-funksjon Hvis man betrakter en ladet partikkel q1 med hastighet v1 som beveger seg under påvirkning av en annen partikkel med q2 og hastighet v2, vil den fulle Lagrange-funksjonen splittes opp i to deler som Ved å ta med den første relativistiske korreksjonen til den kinetiske energien, blir denne for begge partiklene
Darwin-vekselvirkningen mellom partiklene kan nå sies å følge fra potensialene som partikkel 2 skaper og som virker på partikkel 1. Den er derfor gitt ved
hvor nå vektoren r = r1 - r2 gir separasjonen mellom partiklene. Denne koblingen avhenger både av partiklenes avstand og deres hastigheter. Dette er i overensstemmelse med resultatet til Darwin som ble utledet på en litt annen måte.
Hamilton-funksjon
Denne vekselvirkningen tilsvarer også en bestemt vekselvirkningsenergi. Den følger fra den tilsvarende Hamilton-funksjonen
hvor de konjugerte impulsene finnes fra definisjonen p = ∂L/∂v. Det gir
og tilsvarende for den andre partikkelen. Resultatet kan igjen skrives på formen Den kinetiske energien er nå gitt som
mens vekselvirkningsenergien er
Denne kan uttrykkes ved hastighetene til partiklene ved å skrive p = m v i det siste leddet samtidig som det skifter fortegn. K.T. McDonald, Darwin Energy Paradoxes, Princeton University (2019).
Kvantemekanisk beregning
Den relativistiske korreksjonen til Coulomb-energien som Darwin-vekselvirkningen beskriver, har lignende form som bidraget fra den kvantemekaniske utveksling av transverse fotoner mellom de to partiklene. Dette kommer spesielt tydelig frem i Coulomb-gaugen . For et foton med fireimpuls kμ = (ω /c, k) vil da den Fourier-transformerte Coulomb-energien tilsvare vekselvirkningen
I tillegg vil et transvers foton kunne utveksles mellom de to partiklene. J.J. Sakurai, Advanced Quantum Mechaniics, Addison-Wesley Publishing Company, Reading, Massachusetts (1967). Har det en polarisjonsvektor eλ, vil det koble til en partikkel med styrken når den har impuls p. Denne kan være impulsen enten før eller etter koblingen da i denne gaugen. Ved å ta i bruk propagatoren for dette transverse fotonet, gir koblingen nå vekselvirkningsenergien
Frekvensen ω i nevneren er forbundet med forandringen av energien til partikkelen som fotonet kobler til, og kan neglisjeres i forhold til c k med den nøyaktighet som benyttes her. Summen over polarisasjonsvektorene er gitt ved
slik at den transverse vekselvirkningsenergien blir
Den representerer bidraget fra de magnetiske koblingene i den klassiske beskrivelsen.
Fourier-integral
Vekselvirkningen i det fysiske rommet følger fra en tredimensjonal Fourier-transformasjon. På den måten fremkommer det vanlige Coulomb-potensialet,
hvor r = |x|. Den deriverte av dette integralet med hensyn til xi gir
Tilsvarende fremgangsmåte kan også brukes til å beregne integralet som inngår i den transverse vekselvirkningen,
etter en partiell integrasjon i k-rommet der overflatetermen kan neglisjeres. Tilsammen gir nå disse bidragene
som er den opprinnelige Darwin-vekselvirkningen. Selv om dette representerer en kvantemekanisk utledning, er Plancks konstant ħ falt ut av resultatet. Det følger også fra en lignende beregning hvor partiklene er beskrevet ved Dirac-ligningen. Da vil i tillegg ekstra termer avhengig av deres spinn opptre i den effektive vekselvirkningen.
Referanser
Kategori:Elektromagnetisme Kategori: Teoretisk fysikk