Sykepleieprosessen er en mellommenneskelig og problemløsende prosess som første gang ble beskrevet i 1952 av Hildegard Peplau i USA. I Norge ble begrepet kjent på midten av 1960-tallet gjennom en artikkel i tidsskriftet Sykepleien. Prosessen tar bl.a. sikte på å sette individ istedenfor diagnose i fokus for sykepleierens handlinger.
Et annet fokus i sykepleieprosessen er samhandling, dvs. at det det som skal gjøres tar utgangspunkt i relasjonen mellom sykepleier og pasient – et likeverdig en-til-en-forhold – og kvaliteten på dette forholdet.
Prosessens fire faser
Datasamling – innsamling av informasjon om pasientens ressurser og behov. Planlegging av sykepleie prioritering av problemer og behov oppstilling av mål Utførelse (også kalt sykepleietiltak eller sykepleieintervensjon) handlinger handlemåte Evaluering dataene fra evalueringen blir så utgangspunkt for en ny «omdreining», altså datasamling → planlegging → utførelse → evaluering, osv.
Denne prosessen fortsetter til behovet for sykepleie ikke lenger er til stede.
Helsepersonelloven pålegger at sykepleieren dokumenterer prosessen skriftlig i en pleieplan.
Sykepleiprosessen har for øvrig klare likhetstrekk med andre problemløsningsmetoder som f. eks. OODA-sløyfen (observe → orient → decide → act)
Eksterne lenker Sykepleiprosessen Om veiledende pleieplaner
Kategori:Sykepleie Kategori:Problemløsning