Henry Viktor Larsen (1913–1944) var en norsk motstandsmann og stein- jordarbeider, kjent som et aktivt medlem av Tjemsland-gruppen under andre verdenskrig. Han ble henrettet i Trandumskogen den 9. mai 1944.
Larsen var gift med Ebba, født Kalvik. Sammen hadde de to barn, Hans Henning (født 1940) og Viktor Henry (født 1941). I 1940 bodde familien i Klinkenberggata 8 i Stavanger, men flyttet i august 1942 til Granli, Hillevåg. Henry Viktor Larsen arbeidet som stein- og jordarbeider og var medlem av Stavanger stein-, jord- og cementarbeiderforening. Før krigen hadde han vært sjømann.
I 1939 hadde Henry Viktor Larsen reddet livet til et gresk skipsmannskap i Middelhavet. I anerkjennelse av hans heltemot mottok hans kone Ebba Larsen i 1946 et diplom fra den greske regjeringen gjennom rederiet Knut Knutsen OAS.
Larsen ble arrestert den 20. august 1943, etter at Gestapo oppdaget et dynamittlager i kjelleren hans. Han hadde også skjult en flyktning, Helge Hansen, i tre uker i januar 1943. Arrestasjonsgrunnlaget inkluderte illegal virksomhet, oppbevaring av sprengstoff og å ha skjult en flyktning. Etter arrestasjonen ble han først holdt i Fengsel A, før han ble overflyttet til Grini fangeleir den 20. september 1943, hvor han ble tildelt fangenummer 12934.
Henry Viktor Larsen ble dømt til døden av SS- und Polizeigericht Nord ved SS-dommer August Kreischer den 31. mars 1944. Han ble skutt i Trandumskogen den 9. mai 1944. Hovedpunktet i dommen var "virksomhet for en fiendtlig stat". To brev fra dødscellen til Henry Viktor Larsen er bevart.
Referanser
Kategori:Norske motstandsfolk drept under andre verdenskrig Kategori:Drepte i Trandumskogen