Hesperobaenus er en slekt av smalbiller. De fleste av disse billene er trolig rovdyr som lever av små insekter, og noen blir regnet som nyttige naturlige fiender av barkbiller.
Utseende Små (ca. 2 millimeter), avlange og smale biller, oftest noe flate, rødbrunlige til svarte, blanke. Kroppen er temmelig jevnbred. Oversiden er mer eller mindre dekket av tydelige punktgroper, men med få eller ingen hår. Hodet er stort og bredt, med små, runde fasettøyne. Antennene er 10-leddete, og ender i en 2-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis lengre enn bredt, så bredt som hodet. Dekkvingene er avlange, smale og tvert avbrutt bakerst, slik at de ikke dekker det bakerste bakkroppsleddet. De har tydelige rekker av punktgroper. Beina er ganske korte og kraftige, føttene 4- eller 5-leddete.
Levevis De fleste billene i denne familien er trolig rovdyr som lever av andre små insekter.
De fleste artene i underfamilien smalbiller (Monotominae) lever trolig i kompost og andre ansamlinger av råtnende plantemateriale. I alle fall et par arter i denne underfamilien lever i tuer av skogmaur.
Utbredelse Slekten er utbredt i Nord- og Mellom-Amerika, Karibia og på noen øyer i Stillehavet.
Systematisk inndeling
Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea Familien smalbiller, Monotomidae (= Rhizophagidae) Underfamilien smalbiller, Monotominae Laporte de Castelnau, 1840 (= gråbiller) Gruppen Europini - 27 slekter Slekten Hesperobaenus LeConte, 1861 Hesperobaenus abbreviatus (Motschulsky, 1845) Hesperobaenus alternatus Schaeffer, 1910 Hesperobaenus constricticollis Bousquet, 2002 Hesperobaenus fenyesi Van Dyke, 1945 Hesperobaenus humeralis (Fairmaire, 1850) Hesperobaenus lineellus (Reitter, 1872) Hesperobaenus rufipes LeConte, 1863 Hesperobaenus stipes Sharp, 1900 Hesperobaenus subtestaceus (Reitter, 1876) Hesperobaenus unicolor (Casey, 1916)
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Smalbiller Kategori:Biller formelt beskrevet i 1861 Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Lawrence LeConte