Seizan-ha, forkortet Seizan, er en grein av Jōdo-shū. Den ble grunnlagt av Shōkū (1177–1247). Shōkū var elev av Hōnen i 23 år, og mottok Senjaku nenbutsu fra ham. Shōkū ble også kalt Seizan. Navnet er avledet av de vestlige fjellene omkring Kyōto hvor Shōkū ofte bodde.
Shōkū bosatte seg i Seizan Sankōji i Yamashiro, hvor han utbredte læren om det rene land. Shōkū hadde fire elever, som grunnla fire skoler: Nishitani ryu (西谷流), Fukakusa ryu (深草流), Saga ryu (嵯峨流) og Tōzan ryu (東山流). De to siste forsvant snart, men de to førstnevnte fikk sine sentere i Kyōto. De to siste ble senere slått sammen og dannet Seizan-ha.
Seizan har sitt hovedtempel i Eikan-dō Zenrin-ji (Eikandō) i byen Kyoto. Tempelet var tidligere et tempel for Shingon, men da Jōhen overtok ledelsen av tempelet, fattet han interesse i Jōdo-shū. Han var opprinnelig en kritiker av denne retningen, men Hōnen ble betegnet som skolens 11. patriark. Da Jōhen ble overhode for Eikan-dō Zenrin-ji, etablerte han Seizan, og konverterte tempelet til et Jōdo-tempel.
Fotnoter
Referanser Muller 2008
Litteratur
Kategori:Jōdo-shū